Arbeidsmarkedet vil trolig være presset i 2023 etter en tid med høytrykk påvirkes også Norge mer av verdensbegivenhetene. Bladet Kapital spår et realt taktomslag.  NAV er også enig i at vi vil se endringer andre halvår.

NAV -sjef Hans Christian Holte sier at det er ubalanse. -for eksempel innen helse, pleie og omsorg, undervisning, og ingeniør- og IKT-fag er det nå langt flere ledige stillinger enn det er arbeidssøkere med riktig kompetanse. Det å skape en bedre balanse og bidra til at flere kvalifiserer seg til de ledige jobbene, er en av de store samfunnsutfordringene framover. En del er også permitterte, dessuten har vi mange som er definert som sårbare grupper. Unge, de uten fullført utdanning og en del innvandrergrupper er en del av drøyt 60 000 som står utenfor arbeidslivet.

Ubalanse i arbeidsmarkedet ser vi også på andre områder. For eksempel var det i 2019 slik at 1/3 av de med skolerettet lærerutdanning ikke var i skoleverket.

SSB kan også opplyse at utgangen av 2021 var det 52 800 personer i alderen 22-61 år som var utdannet som barnehagelærer. Av disse var 94 prosent sysselsatte. 60 prosent var sysselsatt i en barnehage. Eldre med barnehagelærerutdanning jobbet i større grad utenfor barnehagen enn yngre.

Men i dag mangler det over 2.500 barnehagelærerårsverk bare for å oppfylle dagens barnehagelærernorm skriver Utdanningsnytt.no i en artikkel basert på LÆRERMOD 2020.

Kommunesammenslutningen KS tar stadig opp arbeidskraftbehovet innen helse og omsorg. Det er lett å forstå at disse kompetansene vil være etterspurt i årene som kommer. De siste dagene har vi også fått dokumentert svikt i omsorgstjenestene og at de ansatte settes i store påkjenninger. Bilder av korridorpasienter og mennesker i sin siste livsfase som lever under usle vilkår enten hjemme eller på sykehjem opprører oss alle.

KS setter årlig opp en arbeidsgivermonitor, her følger de med på de ulike tjenesteområdene og med et særlig søkelys på hvor det er mangelpersonell. Figur 5.1 i monitoren viser at andelen i heltidsstilling er lavest for turnusansatte innen helse- og omsorgstjenester, hvor under 1/3 jobber heltid! I barnehage og skoler jobber 2/3 heltid. I administrasjonen ligger andelen heltidsansatte over 80 prosent i 2020.

Kvinner jobber mest deltid. KS skriver at deltidsomfanget er særlig stort innen turnusbaserte heldøgnstilbud fordi tjenestene strukturelt er avhengig av mindre stillinger for å få turnusordningene til å gå opp.

KS kan også opplyse at sykefraværet for deltidsansatte og kvinner er høyest. I bransjene finner vi dette igjen med det høyeste sykefraværet i barnehage med 9,9 prosent for kvinner i 2020. I de ulike undergruppene av helse og omsorg er sykefraværet i området 8,2 – 9,8 prosent for kvinnene. For undervisning ligger sykefraværet for kvinner på 6,8 prosent.

NAV Bedriftsundersøkelse 22 bekrefter at vi i fjor var inne i perioden med den høyeste sysselsettingsforventningen siden 2008. 31 prosent av bedriftene forventet å øke bemanningen i løpet av året. Forventningene til økt sysselsetting var tydelig høyest i privat sektor og mye høyere enn for helse, omsorgstjenester og undervisning (Figur5).  

Videre i oppstillingen viser NAV virksomheter som har mislykkes i å rekruttere arbeidskraft eller måttet tilsette noen med annen kompetanse enn de søkte. Her ligger helse og sosialtjeneste på topp. 28 prosent oppgir at de har mislykkes å rekruttere, 13 prosent sier at de har tilsatt noen med annen kompetanse enn de søkte. På tredjeplass (etter en liten og spesialisert bergverksdrift) kommer undervisning. 16 prosent sier at de har mislykkes å rekruttere rett kompetanse, men så mye som 18 prosent sier at de har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte. 29 prosent av virksomhetene innen undervisning oppgir at rekrutteringsproblemene skyltes for få kvalifiserte søkere! Helse og sosialtjenesten ligger 7 kun prosentpoeng over. Den økte sysselsettingsforventningen innen helse- og sosialtjenestene har tatt seg opp etter flere år med nedadgående trend. Mangelen er estimert til 16 000 personer, derav en mangel på sykepleiere på ca. 6000. Estimatet for mangel på grunnskolelærere ligger til sammenligning på ca. 1000 fra NAV sin side.

De ulike estimatene for personellmangel kan forvirre. Utdanningsforbundet følger situasjonen nøye som et ledd i lønnskampen og det utdanningspolitiske arbeidet. Det er jo et paradoks at vi ikke har lærermangel i Norge, men lærermangel i skolen. SSB leverer mange tall som brukes som styringsinformasjon i offentlig sektor. Bak prosentene gjemmer det seg stillinger, eller mangel på folk å ansette.

For Innlandet sin del var situasjonen for skoleåret 21-22 slik at 13 prosent av årsverkene ble utført av grunnskoleansatte som ikke har lærerutdanning, det utgjør 578 personer. Et interaktivt kart viser situasjonen i alle landets kommuner. Noe vi sjelden hører om er at i Oslo er andelen ukvalifiserte på 25 %, hovedstaden mangler 1609 lærere. Det betyr at vi må ta NAVs estimat med en stor klype salt. Lærermangelen ville slått sykepleiermangelen ned i støvlene om det hadde blitt slutt på unntaksregelen som setter bakdøra til klasserommet åpen.

Et lite tankeeksperiment.

-Hvordan ville det sett ut ved norske grunnskoler om vi for eksempel 13. februar (da Rikslønnsnemda avgjør oppgjøret) smurte lynlim inn i låsen til alle klasserom hvor elevene

skal møte en ukvalifisert lærer?

Da hadde vi fått et lass med korridorelever!

Alle elever fortjener å møte en ekte lærer i sin utdanning like mye som alle pasienter fortjener å møte en sykepleier når det er nødvendig for helsetjenestene. KS gjør lite lurt når de forsøker å sette disse to yrkesgruppene opp mot hverandre. Det blir ikke flere sykepleiere av å være kipe med lærerne!

-Lærere er kunnskapsarbeidere i et utdanningssamfunn som hviler på våre medlemmer, sa Terje Skyvulstad på en samling for alle lokallagsledere fra Innlandet og Trøndelag på Gardermoen 24.01.23. De siste årene har offentlig sektor tapt i forhold til privat. Prisene stiger også for lærere som opplever reallønnsnedgangen. Vi må se på hvordan frontfagsramma praktiseres. Vi gir oss aldri, selv om våren 2023 byr på nok en utfordring for vår lønnskamp, gitt at Norge kommer inn i økonomiske nedgangstider. Steffen Handal kommer nok med en riktig melding når han på en pressekonferanse 24.01 uttaler at streikeviljen er enorm. Lederen av Utdanningsforbundet fastholder sin oppfordring til politikerne å komme på banen.

For å understreke alvoret med lærermangelen i skolen må vi fra klubbene og lokallagene få fram hva som er lærerne og ledernes mandat. Egentlig er det tåpelig at vi må bruke tid på å forklare KS hvorfor det er lurt med lærere i alle klasserom. Turnoveren for lærer uten godkjent utdanning er skyhøy. Det ligger i sakens natur, men vi kan ikke ta dette med et skuldertrekk slik KS tydeligvis velger å gjøre. En evig strøm av unge vikarer med kort perspektiv på tilsettingsforholdet gjør noe med arbeidsplassen. Nå pågår et omfattende kvalitetsutviklingsarbeid som skal skje arbeidsplassbasert. Man må kunne spørre hvordan en vikarandel på 30 prosent ved en skole påvirker muligheten for å lykkes med en kollegabasert utvikling. I tillegg sliter dette selvsagt på lederne som må rekruttere vikarene, følge dem opp og stå til ansvar for undervisningen de gjennomfører.

-Barn og elever sviktes når de ikke har lærere. Dette er jo egentlig helt forferdelig. Slik oppsummerte kommunikasjonssjef Rikke Bjurstrøm i Utdanningsforbundet situasjonen på lokallagledersamlingen. At vi også må krangle med KS om tallene SSB leverer utfordrer, vi må bruke energi på å vinne opinionen når sentrale personer i KS sprer et alternativt budskap om lærere og deres kompetanse. Frustrasjonen er stor når vår medlemsgruppe opplever så stort spenn mellom liv og lære. Politikerne har mange forventninger til kvaliteten og oppdraget vi skal løse. Det har vi lærere også!

Vi lærere er glade i jobben vår og stolt av oppdraget vi har tatt på oss å løse. Lærere fortjener gode vilkår, både de økonomiske og rammevilkårene. Lærerundersøkelsen 21-22 bekrefter misnøye med det fysiske læringsmiljøet. Dette er en parallell undersøkelse til Elevundersøkelsen, og det er å håpe at myndighetene legger vekt på resultatene, snart kommer årets resultater. KS har sin 10-FAKTOR undersøkelse, der kommer det fram at lærerne skårer dårligst av ansattgruppene når det gjelder relevant kompetanseutvikling. Noen har bommet med etter- og videreutdanningsstrategien.

I et innlegg under Arendalsuka 2022 ble en rapport om hvordan man kan rekruttere og beholde lærere presentert. – Lærere ønsker å gjøre en god jobb og å trives og utvikles i arbeidet, akkurat som de fleste andre, sier Munthe. Opplevelse av å ikke strekke til, å være stilt overfor problemer som det ikke er ressurser eller muligheter til å avhjelpe, å oppleve negativitet og vansker, vil kunne bidra til at flere slutter i yrket og færre velger seg til yrket. Den skolen som barn og unge opplever i dag, det de ser og hører om læreryrket i det daglige livet deres på skolen og hjemme, vil kunne påvirke deres valg eller bortvalg av læreryrket som egen framtidig yrke. Så her er det mange som må dra sammen og arbeide for at læreryrket er et attraktivt yrke å velge og å bli i, påpeker Elaine Munthe, professor og senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU), ved Universitetet i Stavanger.

I læreryrkene med lav andel menn er det særlig interessant å se på hva som kan bidra til mer likestilling. Guttene har forventninger til lønn. Rapporten fra KSU sier at de økonomiske insentivene er viktige, lønna må være god nok i forhold til andre tilsvarende stillinger. Lønn kan allikevel ikke kompensere for dårlige arbeidsbetingelser, ledelse eller skolemiljø, særlig med blikk på å beholde arbeidstakerne.

KS ser ut til å ha valgt en forhandlingsstrategi der behovet for lærere underkommuniseres. Samtidig viste de under streiken et forståelsesbilde av at de satte lønnsmidlene inn for å rekruttere unge og nye til kommunesektoren ved den profilen de tilbød. Det er selvsagt kortsiktig økonomisk lurt å være mer raus med de få som rekrutteres enn å være raus med alle de man allerede har ansatt. Samtidig er det verdt å merke seg at turnoveren er høy for de unge uavhengig av yrke. Det skal mer til for å holde på arbeidskrafta enn penger. Men uten penger på bordet blir det vanskelig å gjøre noe med at lærere uten lærerutdanning har ansvaret for millioner av undervisningstimer årlig: 8,5 millioner timer i grunnskolen (2021).

Landet rundt har lokallagsledere fra Utdanningsforbundet vært i kontakt med lokalpolitikere for å understreke vårt budskap. Det har vært nødvendig for å utfylle informasjonen KS har sendt ut i form av det årlige debattheftet som skal brukes til å etablere forhandlingsmandatet. I fjor pekte arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø tilbake til dette mandatet da konflikten brygget opp i lønnsoppgjøret. Lokallagslederne har forsøkt å forklare og utdype ut fra vår politikk. Det er en del av demokratiet at våre synspunkt blir belyst.

I Søndre Land inneholder utkastet til svar til KS ikke noen direkte støtte for lærernes lønnskamp, men arbeidsgiver er opptatt av å rekruttere nyutdannede og «mangelpersonell». Alle grupper bør ha en rimelig lønnsutvikling, men det må ikke skje endringer som bryter med dagens kompetansebaserte lønnssystem slik at enkelte grupper prioriteres framfor andre med tilsvarende utdanning.

Utdanningsforbundet kan velge å ta en seier ved at helseyrkene ikke trekkes fram som et konkret felt som skal prioriteres. Så blir det spennende når mandatene fra alle kommuner telles opp og KS gjør seg sin tolkning. Inne i KS-hodene kan man frykte at mangelpersonell = sykepleiere. Hva man skal legge inn i budskapet fra vår arbeidsgiver angående å ikke bryte dagens kompetansebaserte lønnssystem, blir også litt opp til øynene som leser. Vi lærere vil nok hevde at i kapittel 4 er det i hovedsak undervisningspersonell som går i stillinger som krever, eller har lønnsreguleringer for 4 eller 5 år høyere utdanning. Sånn sett gir Søndre Land et råd som kan støtte god lønnsutvikling for lærere. Det som overrasker mest er at arbeidsgiver kommer med råd om høyere lønn til nyansatte. Dette var den viktige profilen i forrige lønnsoppgjør.

For en majoritet av lærere i grunnskolen, de godt erfarne og høyt utdannede lærerne ser vi konturene av nok et lønnsoppgjør hvor denne gruppa blir satt på båten.  

Det er nok lærere til skole og barnehage i Norge. En del har funnet seg et annet yrke der de trives og utfører nyttig arbeid. Samtidig går vi inn i en tid hvor det er essensielt viktig å ta vare på hver enkelt arbeidstaker som er på rett sted i barnegruppa og klasserommet. Et urolig arbeidsmarked kan også bety at flere kan se på arbeid innen det offentlige som mer attraktivt. Men de som har brent sine bruer kommer neppe helt av seg selv. Vi vet mye om hvorfor de hoppet av. Arbeidsgiversiden har nå en gylden anledning til å gjøre vår sektor så attraktiv at vi lokker de beste tilbake. Steffen Handal har trolig rett når han sier at politikerne må på banen. Arbeidsgiversiden har gang på gang vist en hjelpeløs strategi for å løse lærermangelen.