Niels Chr Sauer er en engasjert dansk lærer og debattant. Han forteller at han for noen år siden deltok som sentralstyremedlem for Den Danske Lærerforening på en konferanse om «trivsel i folkeskolen». Anledningen var at danskene innførte trivselsmåling i folkeskolen, tilsvarende vår elevundersøkelse. Niels forteller hvordan han reagerte på at Undervisningsministeriet på den ene siden vektlegger lærerens enorme rolle for at elevene skal trives, samtidig designet de en undersøkelse som ikke måler lærernes trivsel:

En gennemgående pointe var, at lærerne spillede en enorm rolle for elevernes trivsel. Men undersøgelsen handlede - handler fortsat - udelukkende om elevernes trivsel. Lærerne interesserer man sig overhovedet ikke for. Da jeg i spørgetiden rejste mig og spurgte, hvorfor lærernes trivsel ikke indgik som en naturlig del af en undersøgelse om 'trivsel i folkeskolen', navnlig under indtryk af den enorme betydning, lærerne blev tillagt, bredte der sig lidt svedne i salen, og den adspurgte leder af undersøgelsen , professor et-eller-andet, svarede lettere forlegent, at de jo ikke kunne gå ind i FAGFORENINGSSPØRGSMÅL...  

Niels Chr Sauer setter ord på et paradoks vi også kjenner fra norsk skole; lærerens stemme er mindre interessant for myndighetene. Etter opplæringsloven skal skoleeier årlig levere en tilstandsrapport som minimum omtaler læringsresultater, frafall og læringsmiljø men den kan bygges ut med det skoleeier mener er formålstjenlig. Tilstandsrapporten kan gi skoleeier støtte til å løfte problemstillinger til politisk ledelse og synliggjøre behovet for prioriteringer og tiltak, forklarer Utdanningsdirektoratet.  

Hvis vi følger hypotesen om at læreren spiller en stor rolle for at eleven skal trives i grunnskolen, noe som burde være lett å akseptere, siden relasjonskompetansen er i vinden, blir jeg fristet til å undres hvorfor pedagogene ikke får være med å beskrive tilstanden i skolen?

Støre har gjennom Hurdalsplattformen varslet en tillitsreform

Regjeringen Støre har gjennom Hurdalsplattformen varslet en tillitsreform -også i skolen. Plattformen understreker behovet for en ny kurs for nasjonale prøver og nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, samt at regjeringen vil rydde opp i prøve- og testregimet. Utdanningsforbundet mener at den styringsinformasjonen som i dag hentes inn ikke gir noe fullgodt bilde av den faktiske situasjonen i Skole-Norge.  

Arbeidsgiversiden, ved KS, har publisert et notat om tillitsreform i og ovenfor kommunal sektor. KS legger vekt på mindre statlig detaljstyring med færre plikter og rettigheter som genererer rapporteringer. Tillit til kommunen må bety mer rom for den ansatte til å utøve sitt fag til beste for innbyggerne. KS er mot bemanningsnormer og for en tillitsreform der oppgavene løses på tvers av sektorene. Det må være en balanse mellom tillit og kontroll, og god internkontroll skal bidra til at vedtatt politikk blir gjennomført samtidig som lovbrudd forebygges.  

Søndre Land kommune skal revidere samfunnsdelen i sitt planverk. Administrasjonen har påbegynt utkastet som senere skal vedtas politisk. Slik gir samfunnsplanen retningslinjer for hvordan egne mål og strategier skal gjennomføres. Hva planen legger opp til, og hvordan det skal følges opp blir derfor meget interessant.   I samfunnsdelen preger lokaldemokratiet aktiviteten i kommunesamfunnet, den gir også styringssignaler for etatene og avdelingene. Det ender opp i konkrete prioriteringer. Hva og hvordan vi må arbeide i årene som kommer basert på vårt ståsted, men også regionale og nasjonale forventninger og retningslinjer. Disse målene vil også være koblet opp mot tilsvarende målepunkt og rapportering.  

Vi vet allerede at det er en satsning i vår kommune angående utenforskap, og at kommunedirektøren aktivt arbeider for en organisering som «bryter ned siloene» i en «nyskapende kommune» hvor vi skal løse oppgavene på tvers av fag, til det beste for tjenestemottageren. Dette er også i tråd med oppvekstreformen og synet på hvordan tjenestene til barn skal forvaltes.  

Vår metodefrihet og skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar

Barna som Utdanningsforbundets medlemmer møter gjennom sitt virke i barnehage og skole skal møte oppdatert pedagogikk. Lærerprofesjonens etiske plattform forplikter medlemmene på blant annet høy faglig integritet. Vår metodefrihet og skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk ansvarlig måte.  

Tilbake til opplevelsen lærer Sauer gjengir i innledningen, ser vi hvordan myndighetspersoner kan forsøke å dempe innspill fra profesjonen, avfeie det som usaklig kritikk eller fagforeningspjatt. Informasjon man ikke har bedt om oppleves som støy.  

Temanotat 1/22 fra Utdanningsforbundet tar opp profesjonsfaglig partssamarbeid. Et tilbakeblikk på utvikling  av Hovedavtalen setter lys på de politiske sakene hvor arbeidsgiver har den endelige rett, dermed unndras forhandling og medbestemmelse. Notatet problematiserer hvordan skillet mellom faglige og administrative saker i for stor grad betraktes på lik linje som de politiske, og at dette har bidratt til at færre saker enn det partene kunne vært tjent med blir gjenstand for samarbeid.  

Til dokument-sjangeren «den en årlige tilstandsrapporten» kan en spørre seg om hvor viktig arbeidsgiversiden tenker seg at arbeidsmiljøet til lærere og andre ansatte i skole og barnehagen er. Utdanningsforbundet kan fortelle at en av fire lærere utsettes for vold eller trusler. Hvordan er tilstanden ved våre skoler, og hvordan tar arbeidsgiver tak i dette lokalt?  

Vi ser stadig eksempler på kommuner som i kraft av sitt skoleeierskap vil framstå handlekraftige. Det blir vedtatt anonym retting eller «leksefri skole». Søndre Land har vedtatt dysleksivennlig skole i forbindelse med budsjettarbeidet 2021. Slike politiske vedtak gir en marsordre til profesjonen. Samtidig må en kunne spørre arbeidsgiver om ikke slike vedtak er brudd på intensjonene med partssamarbeidet, hvor også spørsmål av mer profesjonsfaglig karakter må inngå. Dette handler om «hvordan arbeidsplassen skal organiseres og arbeidsmetodene utvikles», slik Hovedavtalen uttrykker det i Formålet.  

Vi er i en brytningstid på mange måter. Regjeringen Støre har varslet en tillitsreform. Utdanningsforbundet mener at de siste tiårene har vært preget av en politisering av vår sektor. Derfor er det nødvendig å bevisstgjøre seg skillet mellom politikk og fag. Det er på tide å kreve seg fri fra uhensiktsmessig styring ovenfra!  

Et eksempel på hvor profesjonen både skal kjenne sin besøkelsestid og vise sitt profesjonsfaglige ansvar er ved lokal kompetanseutvikling. Medbestemmelse og representasjon på alle nivå beslutninger skal tas er viktig. Meld.St.21 (2016-17) Lærelyst og tidlig innsats slår fast at lærerprofesjonen må ha eierskap til kompetanseutviklingen hvis den skal lykkes.  

Megatrender

Vi er også i en brytningstid for hvordan samfunnet ser på utdanning og kompetanse. Med Fagfornyelsen var Norge tidlig ute med revisjon av sitt planverk. Det henger sammen med megatrender globalt. FN’s bærekraftsmål er en annen megatrend som alle virksomheter må forholde seg til.  

OECD er førende for framtidens utdanning og lanserer i sitt program Future of Education And Skills 2030 «the new normal in education». Kort fortalt et bredere kunnskapssyn, med vekt på langt mer enn de akademiske ferdighetene, samt en helt annen måte å definere skolens suksess. Se https://www.youtube.com/watch?v=9YNDnkph_Ko

Klitmøller og Sommer (red) 2015 tar i sin bok Læring, dannelse og utvikling, opp hva det vil si at barn blir rustet til framtidens samfunn; læring, dannelse og utvikling for framtiden stiller store krav til å forstå hva som er langtidsholdbar kompetanse, altså hva barnet må lære i skolen. Et av kapitlene omhandler resilens. I skolesammenheng er begrepet ganske nytt, det kan forklares som å klare seg godt tross stor eller sammensatt påvirkning. Vi kan med et norsk ord bruke seighet.  

Det å lære handler om å tåle motstand, gå inn i en usikkerhet, overvinne den og komme et steg videre. En sak er å lære et dikt utenat, en annen å utvikle langtidsholdbar kompetanse. Barnet må ha en viss seighet til å stå i det. Denne seigheten er altså individuell. Læring handler også om å utvikle sosial kompetanse, for noen betyr det å utfordre sitt toleransevindu. Barnehagen og skolens viktigste tilbud er kanskje felleskapet hvor man bryner seg på hverandre og utvikles sammen. Vi må tørre å spørre om det har blitt for lett å forveksle følelsen av utviklende motstand med følelsen av krenking.  

Barn gjør alltid så godt de kan ut fra sine forutsetninger

Til tross for velferdsstaten og at Norge stadig kåres til et godt land å leve, er det tegn i tiden og lokale forhold som negativt påvirker barns levekår i vår kommune. Folkehelseprofilen for 2022 viser mange røde varsellamper. Søndre Land kommune arbeider aktivt for å redusere utenforskap. Gjennom oppvekstreformen blir samarbeidet mellom etatene som arbeider for barn og ungdom et viktig virkemiddel, og vi er godt i gang med å bygge gode nettverk! Vi må spørre oss hvilke pedagogiske grep vi kan gjøre for å fremme resilens, seighet, hos barna.  

Nå ser vi en dreining fra fokuset på læringstrykk, et begrep som kom inn etter PISAsjokket rundt år 2000. Nå fylles planleggingsdagene og forelesningssalene opp rundt begrep som relasjonskompetanse. Forandringsfabrikken har bidratt til en rapport om hjernens plastisitet og hvordan barn formes av traumer, omsorgssvikt, manglende tilknytning og stress. Forskningsmessig og verdimessig støtter rapporten seg på læresetningen til Harvard-professor dr. Stuart Ablon: Barn gjør alltid så godt de kan ut fra sine forutsetninger. Med andre ord: Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig.  

Skal barnet ha det trygt og godt i barnehage og skole må vi i dag orientere oss ut fra rettighetene beskrevet i barnehageloven og opplæringsloven. Disse gir barnet selv stor definisjonsmakt om sitt toleransevindu. Vi har fått en aktivitetsplikt som forplikter å undersøke der hvor barn mener at de ikke har det trygt og godt.   Traumepsykologien opererer med begrepene hyperaktivering, overaktivering hvor man flykter eller kjemper, stresset utløser en utagerende uro. Motsatt vil hypoaktivering, underaktivering vende stressnivået slik at kroppen «skrur seg av», barnet blir fjernt, apatisk og virker utad å være likegyldig eller lat.    

Vi som arbeider med barn har et dobbelt oppdrag, danning og utdanning.  Vi skal planlegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter og undervisning. Samtidig har vi et særlig ansvar for å fange opp barn som ikke har det bra. Et holistisk syn preger i langt større grad forventingen til hva vi skal løse på vegne av samfunnet.  

Heine Steinkopf som er fagleder ved ressurssenter for vold og traumatisk stress støtter seg på toleransevindumodellen og hevder at løsningen på barnets problem ligger hos de voksne i den skolekulturen man er en del av. Det kan være ubehagelig og vanskelig å ta innover seg, sier han.  

Seniorrådgiver May-Britt Heimseter hos Utdanningsforbundet mener det ikke er den enkelte lærer som skal stå alene med ansvaret. Dette er et ledelses- og arbeidsgiveransvar. Det må finnes nok ressurser og støtteapparat som kan bistå både elever og lærere, sier hun.  

Høyre gikk i 2013 inn i stortingsvalgkampen med et budskap som oste av faglig mistillit til lærere, og et behov for faglig kompetanseheving. Høyre videreutviklet en tellekantskole hvor Torbjørn Røe Isaksen som kunnskapsminister sa han hadde sovet dårlig natten før pisaresultatet ble publisert. Samtidig kom det signaler fra norske barneleger om at prestasjonspress i skolen gjør barn syke. Nå svinger pendelen, norske lærere må henge med! Spørsmålet blir om vi klarer å etablere en mer verdistyrt skole.  

Vår forsvarsjef Erik Kristoffersen har skrevet en klok bok om jegerånden i FSK. Forsvarets spesialkommando sorterer ut de dyktigste av de mest motiverte og står for en jegertropp i verdensklasse er hans påstand. Kristoffersen hadde i årene som sjef for FSK også ansvar for opptaksprøven. Han forteller i boken om en ting han angret på: Under opptaket skulle kandidatene gjennom en øvelse som krevde at de klarte åtte repetisjoner, men mange hadde fysisk kapasitet til å gjennomføre langt flere. Kristoffersen angret på at han ikke endret instruksen til at testen skulle stanse når det var gjennomført åtte repetisjoner. Han forklarer at personalet som fulgte opptaksuken ble godt kjent med kandidatene gjennom en rekke tester, noen fysiske og andre psykiske og mer relasjonelle. At kandidatene var fysisk sterke på ting som lett kunne telles imponerte, og Kristoffersen var redd for at utsilingen kunne legge for mye vekt på det fysiske. Tross alt holdt det med åtte repetisjoner, hvorfor skulle de da få vise at de mestret tjue? Etablering av kommandostyrker i verdensklasse bygger på aktiv verdikompetanse i organisasjonen.  

Deltakelse i FSF krever bred kompetanse. Som den gangen soldatene var på patrulje i nattemørket og overvåkningsflyet varslet om motkommende kjøretøy ved mistenksomt adferdsmønster. Mange stans og personer som beveget seg raskt ut av bilen for korte pauser. Alt tydet på minelegging. Kristoffersen holdt tilbake da amerikanerne tilbød seg å «eliminere problemet» fra luften, han mente patruljen ville kunne håndtere fienden. Den møtende bilen ble stanset og ransaket. Soldatene fant en familie på vei til sykehuset med alvorlig diare. Bilen hadde lekk radiator og måtte etterfylles med vann. Hyppige stans hadde sin helt naturlige forklaring. Uskyldige liv ble spart.  

Noen gamle dogmer må vekk

Barnehage og skole er sentrale i komplekse samfunnsutfordringer, både innen drift og utvikling. Ledere med klare mål, forventninger og krav til resultater kan gjennom tillit gi medarbeiderne autonomi, mestringstro og handlingsrom. Det fremmer effektivitet og innovasjon.  

Graden av New Public Management som styringsredskap i offentlig sektor generelt og skolen spesielt har vært omdiskutert. Blir det viktigste lagt vekt på, eller leter man etter styringsinformasjon der det er lettest å måle? Veien videre for norsk barnehage og skole er spennende. Noen gamle dogmer må vekk. Profesjonen må ha en aktiv rolle i utviklingen. En reform som gir de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i offentlige virksomheter.