Regionkurs

Tillitsvalgte fra Toten, Gran og Søndre Land har vært på regionkurs. Der lærte vi blant annet om Kokt Frosk syndrom, les rapporten fra kurset for å unngå syndromet.

Delingskultur er viktig når forholdsvis små lokallag slår seg sammen og lager tillitsvalgtkurs. Styremedlemmer og arbeidsplasstillitsvalgte fra Gran, Søndre Land, Vestre- og Østre Toten styrket samholdet og fagforeningsbevisstheten på Utdanningsforbundets eget hotell ved Hurdalssjøen 11. og 12. november.

Fylkesleder Thore Johan Nærbøe innledet med aktuelle saker fra forbundet. Han tror vi snart runder 13 000 medlemmer i Innlandet, uansett er vi den største profesjonsfagforeningen. Lederen forteller at resultatet til de som nylig besøkte Hurdalssjøen og laget regjeringsplattformen følges nøye. Arbeidsgiverpolitikken og ikke minst de utdanningspolitiske kapitlene passer godt med vår politikk. Vi må kjenne til den nye politikken og følge opp i medbestemmelse. Tillitsreformen, med mindre toppstyring gir oss et mulighetsrom. Vi må gripe det og definere den tilliten vi ønsker nedenifra, igjen er partssamarbeidet viktig.

Frontfagsmodellen har spilt oss et puss, Utdanningsforbundet støtter modellen, men vil spille inn endring i praktiseringen. UH-gruppene og de kvinnedominerte yrkene har tapt over tid.

Pandemien avslørte svakheter i norsk beredskap. Velferdsarbeiderne i offentlig sektor har lenge pekt på lav grunnbemanning. Det er lite rom for kriser. Evaluering viser også at medbestemmelsen delvis ble glemt da Norge stengte ned og beslutninger måtte tas kjapt.

Vi fikk et estimat om at en kontaktlærertime mer vil utløse ressurser for 1 mrd. kroner nasjonalt. Tore Johan lanserte også et dilemma om å måtte velge mellom lønn og arbeidstid da han tok for seg strategisk plan og forhandlingene som snart skal finne sted, både for arbeidstid og lønn. 

Anne Berit ledet en seksjon hvor vi snakket om krisehåndtering, og vi delte erfaringer. Mange fortalte om minnene fra en hektisk tid, og stoltheten ved at vi fikk rigget kompenserende tiltak temmelig raskt. Barn og ungdom fikk et tilbud. Vi må ta med beredskapstanken videre i organisasjonen.

Vi har vært gjennom en krevende periode, og delte erfaringer fra pandemitiden. Den tillitsvalgtes rolle under en langvarig krise er utfordrende, -må man gå på akkord med avtaleverket, eller er vi rigget for ekstreme situasjoner?

Kjersti skolerte kursdeltakerne i avtaleverk og klubbarbeid.

Det viser seg at ofte har de tillitsvalgte mer kunnskap enn arbeidsgiversiden om avtaleverket, særlig medbestemmelse. Samvirke mellom partene er viktig for et godt arbeidsmiljø og å jobbe mot felles mål. Tillit og gjensidig forståelse ligger til grunn. Rolleforståelsen er viktig, på en liten arbeidsplass er vi omgangsvenner med ulike roller i partssamarbeidet.

Som tillitsvalgt representerer vi vår profesjon, vi lærer, søker informasjon, møter utfordringer og finner løsninger. Klubben henter legitimitet fra medlemmene, noe som styrker argumentasjonen når vi skal påvirke beslutninger. Vi må være bevisst våre interesser som profesjon, og den tillitsvalgte kan trenge støtte for å skape engasjement i klubben. Her kom det også forslag fra salen.

Vi mener det ligger en felles interesse hos partene i arbeidslivet at vi har godt skolerte tillitsvalgte! Noen står lenge i vervene, og har mye erfaring, det tar tid å bygge opp kompetansen for nye tillitsvalgte. Derfor er det også hyggelig å samle styret og ATV-ene til sosialt samvær, måltider og felles opplevelser.

Arne innledet om arbeidstid. Avtalene både for barnehage og skole skal forhandles, vi kan oppleve en urolig vår og ende med en avtale som ser temmelig annerledes ut. Erfaringene som ble gjort i Danmark hvor lærerne ble tvunget til å finansiere verdens lengste skoledag gjennom at arbeidstidsavtalen ble tatt vekk fra forhandling mellom partene og bestemt ved lov 409 gav perspektiv. Maktkampen og konflikten rundt hvem som skal bestemme hva var sterk i 2014. Den kan dukke opp igjen, og vi må være bevisst våre behov og synspunkt. Nå er arbeidsgiversiden opptatt av demografiutviklingen, de mener kommunene må kunne flytte ressurser over til eldreomsorgen. Vårt behov angående arbeidstid blir sett opp mot behovene til oldemor på sykehjemmet. Da må vi være på pletten med profesjonsfaglige argument for å sikre tilbudet til barn og ungdom.

vi må kjempe for å få storsamfunnet til å si ja til lønn,

men vi må øve på å si nei for å forsvare vår arbeidstid

Kursdeltakerne fikk i oppgave å være med på en speed-date hvor de presenterte sitt syn og lyttet til flest mulig andre sine tanker om temaet arbeidstid.

Etterpå oppsummerte vi. Barnehagelærerne var opptatt av tøyelige begrep som «minst» og «i hovedsak». Disse drøftingsordene svekker sikringen, og med skvis i bemanningen blir det vanskelig å drøfte seg til bedre ordninger som gir mer rom for plantid og det pedagogiske utviklingsarbeidet. Stadig mer pålagt møtevirksomhet med eksterne parter spiser også av arbeidstiden med barnegruppa eller planleggingen.

De ansatte i skole var opptatt av å beholde fleksibilitet, men frykter at KS ønsker å binde. Særpreget ved det intense arbeidsåret gjør at ikke alle oppgaver er egnet til å løse på trange arbeidsrom. Tenkearbeid krever hvile og rolige omgivelser. Færre elever i gruppa og færre timer undervisning løftes fram som klare ønsker.

Linn presenterte et overblikk over HMS-arbeid i offentlig sektor, vernearbeid, risiko og sårbarhetsanalyse og ikke minst viktigheten av å melde avvik. Dette gjelder både i forhold til forsvarlighet beskrevet i arbeidsmiljøloven og håndhevelse av fag-lovene. HMS-tankegangen spinner ut av en industriell tilnærming til arbeidslivet. For våre medlemmer er det mindre sannsynlig at en fallende taklampe skader vår helse, derimot kan små drypp av relasjonell slitasje gro fram til en omfattende yrkesskade. HMS er vern av den ansatte. Når lærere snakker om problemstillinger har vi en ryggmargsrefleks som gjør at blikket lett havner på ungen vi skal hjelpe framfor arbeidsmiljøbehovene til de voksne, hevdet Linn.  Vi klarer ikke å sette ord på risikovurdering som kan verne den ansatte. Da ender man lett med å lukke inn i seg selv en følelse av ikke å strekke til. Vi bruker tross alt vår egen kropp og eget sinn i stor grad for å løse oppdragene når vi både skal regulere adferd hos et barn, men også regulere våre egne følelser slik at vi er profesjonelle. Risikoanalyse er et viktig verktøy for å drøfte nøytralt, sette ord å konsekvensene og sannsynlighet for at uønsket hendelse skal skje.

Linn spurte om hvordan arbeidsmiljøutvalget i kommunene er bevisst de akkumulerte belastningene ansatte i barnehage og skole kan møte. –Hvordan skal vi hindre at belastningene skjer, hvordan legges det opp til restitusjon? Konsekvensene må reduseres, sykefraværet er høyt, gode medarbeidere slutter for tidlig.

Trygge og helsefremmende arbeidsplasser har en gevinst på mange måter. Våre medlemmer står i mange komplekse utfordringer, noen ganger skjer hendelser spontant, andre ganger går man over tid i et arbeidsmiljø som er krevende. Det er svært viktig å kunne sette ord på risiko, belastning og faremomenter. Alle nivå i organisasjonen trenger å øve på dette, og være bevisst arbeidsmiljøloven og forskriftene.

Det passer godt å avslutte denne rapporten fra regionkurset med å gjenfortelle om Kokt Frosk syndrom. Linn gav oss et bilde av en frosk i ei gryte på kokeplata. Trinn for trinn skrus varmen opp. Frosken tilpasser seg temperaturen. Men til slutt når vannet kokepunktet. Når som helst kunne frosken ha valgt å hoppe ut, men den snikende endringen ble aldri opplevd som en trussel. Frosken ender som kokt.

La oss håpe at regionkurset bidrar til det partssammensatte arbeidet, slik at våre medlemmer ikke ender med Kokt Frosk syndrom.

Publisert: 15.11.2021