Som leder i Utdanningsforbundet Søndre Land velger jeg å engasjere meg i oppvekstreformen fordi den påvirker det daglige virke for våre medlemmer direkte. I tillegg blir barnevernbudsjettet enda viktigere. Staten overfører flere oppgaver til kommunen. 

De siste årene mener jeg å ha sett en klar tendens i skolen, fokus på læringstrykk har pendlet over til fokus på sosial kompetanse. Vi ser det også i barnehagen, COS og Læringsmiljøprosjekt, nettverk for tidlig innsats, drøftingsteam, tverrfaglige team og nasjonale føringer for trygge og gode miljøer preger utviklingsarbeidet i oppvekstsektoren. Jeg ser også at Søndre Land satser på helsesykepleiere i skolen. Foreldrestøtte vokser også fram som et forebyggende tiltak i vår kommune.

Vi er altså godt i gang med å rigge en organisasjon i Søndre Land kommune som helt klart virker forebyggende. Barnehagelærere, lærere, styrere og rektorer bidrar til dette. Vi utvikler både et felles språk for drøftingene, strategier for å handle og forhåpentligvis mer effektive og treffsikre tiltak.

Revisjonen av barnevernloven, som også omtales som en oppvekstreform gjør altså at kommunen må arbeide mer forebyggende. I vår kommune har vi for tiden et interkommunalt samarbeid der Gjøvik er vertskommune for Gjøvik og Land barnevern. I kommunestyremøtet 25. oktober fikk vi en redegjørelse fra leder i det interkommunale barnevernet. Mitt inntrykk var at leder snakket seg vekk fra det forebyggende arbeidet, og betraktet det som noe kommunen skulle bedrive. Jeg tenker at barnevernet også er en del av kommunen, selv om de nå får nye lokaler på Øverby. Lederen mente blant annet at det må til mer kompetanse på et lavere nivå i kommunen, -vi må få et felles språk for hva vi skal bekymre oss for, det er for mange undersøkelser som ikke fører til tiltak, kommunen må være bedre på å avklare og gjennomføre tiltak i «grunntjenestene».  

Læring, utvikling og opplæring gjennom leken, aktivitetene og undervisningen ligger til grunn når barnehagelærer og lærer planlegger dagen. Våre daglige møter med barna og elevene, samarbeid med hjemmet, kontakt ved levering og henting i barnehagen gir viktig informasjon om barnas situasjon. Som nevnt ovenfor pågår det mye utviklingsarbeid for å videreutvikle kompetansen og bidra i samarbeidet for barnas levekår også utenfor barnehagens åpningstid og skoledagen.

Med stramt budsjett er det gledelig å se hvordan rådmannens forslag for 2022 sikrer de forebyggende tiltakene. Barnehage og skole ser også ut til å få rammer vi kan leve med. Gjennom satsningen «Stolte sammen» har vi trent på å se på tvers i organisasjonen, bryte ned siloer og tenke helhet. Av den grunn må jeg kommentere økonomi og drift i barneverntjenesten.

Gjøvik, Søndre Land og Nordre Land kommune etablerte en interkommunal barneverntjeneste i 2018, med Gjøvik som vertskommune. Dette skjedde i etterkant av en vanskelig tid med Land barnevern. Utdanningsforbundet har en stor uro knyttet til barnevernet og organiseringen med Gjøvik og Land barneverntjeneste.

15.juni 2020 publiserte OA en artikkel som etterlater et inntrykk av en tjeneste som får skryt, trekker til seg medarbeidere og har et betydelig bedre utgangspunkt, fordi de har blitt vesentlig mer profesjonelle de siste to årene.

12.juni 2021, knapt et år senere publiserer OA en artikkel med tittel «Ny smekk til barneverntjenesten i Gjøvik og Land». Det refereres til mange punkter fra Statsforvalteren som kort kan oppsummeres i mangel av rutiner, ledelse og styring.

I tillegg til rapporten fra Statsforvalteren foregår det revisjonsprosjekt for Gjøvik og Land barnevern. Den endelige rapporten er noe forsinket og kommer trolig i januar 2022. Orientering gitt i Nordre Land i september avslører imidlertid foruroligende økonomiske opplysninger; samarbeidsavtalen mellom kommunene er ikke godt nok fulgt opp, det har blitt økte kostnader, Gjøvik kommune måtte frafalle betalingskrav, ekstra ille er å lese at det ikke har vært utarbeidet budsjetter for barnevernvakta for årene 2018 – 2020. Det har altså ikke vært tilfredsstillende økonomistyring!

Et lite tilbakeblikk kan gi noen perspektiv på utgiftene til barnevern i Søndre Land. I 2017 med Land barnevern viste regnskapet 9,4 mill. kr, 2018 steg budsjettet til 12,1 mill. kr. Stordriftsfordelen er ikke å se i med utgifter på 21,1 mill. kr. i 2019 og 20,7 mill. kr. i 2020. For inneværende år vet vi ikke resultatet, men det er opplyst om et merforbruk på 1,5 mill. kr. Budsjettet for 2022 er satt til 21,3 mill. kr. Til dette hører også med at barnevernleder vurderer at det er behov for fire stillinger til i det interkommunale barnevernet. Barnevernleder mener også at omsorgsreformen gjør at de må «arbeide dobbelt» 5-10 år fram i tid.

Nesten uansett hvordan man ser på det, vil jeg påstå at barneverntjenesten i Søndre Land er meget kostbar. Sammenlignet med andre kommuner i Innlandet, med kommunegruppe 04 (sammenlignbare kommuner i KOSTRA) og BUFDIR sine data er det all grunn til å stille spørsmål. Spørsmålene blir bare mer alvorlige når man ser kostnadsbildet for barnevernet i Søndre Land fra 2015 – 2020. Driftsutgiftene per barn plassert av barnevernet ligger høyt, de steg fra 386 000 kr. i 2015 til 673 000 kr. i 2018 og var på 511 000 kr. i 2019. 

Utgiftene til saksbehandling ligger skyhøyt, kanskje fordi det per årsverk i barnevernet (år 2020) produseres kun 10,9 undersøkelser (sett opp mot et Kostra04-snitt på 16,9). Med den manglende økonomistyringen og avviste fakturaer fra vertskommunen, blir jeg også urolig for tallenes presisjon.

Opplysninger fra barnevernleder og barnehagesjef i Søndre Land, forteller at Gjøvik og Land barnevern nå får veiledning fra Statsforvalteren, det er satt i gang omfattende støtte fra vertskommunen omkring økonomi, styring og ledelse. HMS- arbeid er også iverksatt for å redusere sykefravær. Nye, gode kontorlokaler vil styrke laget og trolig øke ledelseskapasiteten ved at hjemmekontor skal trappes ned. Jeg mener det er all grunn til å si at framover må alle piler peke i motsatt retning!

Andelen barn med tiltak i hjemmet i forhold til alle barn med tiltak, ligger lavt på 60,9 prosent i 2020. Det påvirker at utgiftene til barnevern blir høye, tiltak utenfor hjemmet er gjerne dyrere. Tiltakene er vedtatt, og det vil ta noe tid før dette bedrer seg. Samtidig vet vi at de mest omfattende tiltakene gjerne kommer med de eldste barna. I 2020 var det for aldersgruppen 13-17 år 34 barn med undersøkelse eller tiltak. Pr 30.04.21 var det totalt 14 barn med omsorgstiltak i Søndre Land. Disse vil etter hvert «vokse seg ut av» barnevernet, i tillegg må man håpe at tiltakene forbedrer situasjonen, slik at foreldrene kan ta tilbake omsorgen for egne barn før myndighetsalder.

Demografi har vært et tema i rådmannens budsjettforslag. Blir det født færre barn må det nødvendigvis påvirke behovet for barneverntjenester også. På enkelte områder har vi levekårsutfordringer i Søndre Land, men de eskalerende utgiftene til barnevern kan neppe tilskrives endringene i levekår alene. Det blir i alle fall for enkelt å si at foreldre som ikke har mer enn grunnskoleutdannelse er dårligere foreldre. Samtidig skal vi være oppmerksom på barnefattigdom og utfordringer i lavinntektsfamilier.

Det er verdt å merke seg at «utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjenesten per innbygger 0-17 år ligger noe lavere enn fylkessnittet (3 298 / 4 048) for 2019. Her har kommunen satt inn tiltak og økt tilbudet.

I kommunestyret gav barnevernleder et inntrykk av at det meldes unødvendig og feil, slik at tid går til spille for etaten. En nasjonal oversikt viser at politiet melder mye, det er de pålagt i mange tilfeller. Barnevernet melder også selv saker. Skole melder en del, mens barnehagene melder en lavere andel. Mange saker blir altså opprettet basert på kilder som har plikt til å melde ved begrunnet bekymring. Dette er ikke noe særskilt fenomen for Søndre Land. Samtidig må vi reflektere om et bedre samarbeid med barnevernet kunne gitt mer treffsikre meldinger, mer presis beskrivelse og mer effektivt samspill i sakene hvor barnehagen og skolens ansatte forventes å delta.

Med oppvekstreformen flytter staten mer ansvar til kommunene. Det skal motivere til å utvikle enda bedre tjenester. Lykkes man ikke med det, vil kostnadene fare i været. En institusjonsplass koster fort 2 millioner kroner i året. Verst er de menneskelige påkjenningene. Nå blir det viktig å bygge opp en oppvekstsektor hvor samarbeidet er godt. Da må vi ha et barnevern som gjør mer enn å rykke ut når noen trykker på den store røde knappen.

Avhengighet skaper underdanighet sa Thomas Jefferson. Barnevernet utfører lovpålagte tjenester det av sakens natur er lite åpenhet om. På den annen side er det full åpenhet om hvor mange omsorgsplasser for demente kommunen stiller til rådighet. Med et interkommunalt barnevern hvor Gjøvik kommune er arbeidsgiver, men ansvaret og økonomien uansett knyttes til Søndre Land kommune for våre barn, må vi finne en modell som sikrer innsyn. Vertskommunen har fått delegert beslutningsmyndighet. Barnevernsloven sier at alle kommuner skal motta en tilstandsrapport. Jeg vil påpeke at tilstandsrapporten må ha en lokal forankring. Bufdir sier at det kan forekomme en viss ansvarsfraskrivelse fra enkelte rådmenns side, og Statsforvalteren uttrykker bekymring for dårligere kommunikasjon mellom barneverntjenestene og andre kommunale tjenester der man velger interkommunale samarbeid. Nå må barnevernet være villige til å vise kortene.

Barnevernet har ikke vært i stand til å vise kortene. Vi er i en situasjon med turbulens rundt barnevernvakten, styring og ledelse rekonstrueres med hjelp av ekstern støtte, det økonomiske bildet gir utydelige styringssignaler, -hva bør egentlig barnevernet koste når alt er på stell? Det må være aksept for å snakke om nedskjæringer i barnevernet. Samfunnet er avhengig av et godt barnevern, men etaten kan ikke ture fram som den selv vil.

Oppvekstreformen aktualiserer kravet om åpenhet. Skal vi ha oversikt over hele verdikjeden i oppvekstsektoren må vi vite hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det må være en tilbakemeldingskultur, noe ny barnevernlov også fremmer. Opplysninger må gå begge veier mellom de som samarbeider om barnet. Kommunen er ansvarlig for oppveksten, barnevern er bare ett av mange tiltak i laget rundt barnet. Utgiftene til barnevern tilsvarer i dag 1/3 av det totale skolebudsjettet på 61 mill. kr. Fra 2023 signaliserer rådmannen i sitt budsjettforslag en forsiktig reduksjon i utgiftene til barnevernet på 500 000 kr. opp til 1,5 mill. kr. i år 2025. Sammen med den reduksjonen mener jeg det også må være rom for å se på hvordan deler av de rundt 21 000 000 kronene som går til barnevernet i Søndre Land kan omfordeles og styrke det forebyggende arbeidet til glede for alle barn.

Fra nyttår har vi altså en oppvekstreform i barnevernet.

Det blir spennende å lese revisjonsrapporten som kommer i januar.

Redigert: på kvelden 1. november publiserte OA en ny artikkel om Gjøvik og Land barnevern der ordfører i Gjøvik kommune Torvild Sveen retter sylskap kritikk etter revisjonsrapporten som nå foreligger om den interkommunale barnevernsvakten.