Enighet uten jubel
Enighet uten jubel
Tekst: Arne O. Walbye, Lokallagsleder Utdanningsforbundet Søndre Land
Publisert: 17.12.2020
Umiddelbart etter at forhandlingsresultatet ble kunngjort så vi hvordan frustrerte lærere reagerte. Med god grunn. Det er ikke lett å svelge at det ikke ble vår tur denne gangen heller. Lærere spiser ikke rapporter til frokost. Lønn er en allmenn måte å verdsette arbeidstakere. Narrespillet må ta sin ende. Samfunnet krever at elevene hver dag får komme på skole. Da er det også logisk av samfunnet å kreve at elevene skal møte en kvalifisert lærer på skolen sin.
På bakgrunn av et løsningsforslag framlagt av Riksmekleren, har Utdanningsforbundet akseptert at resultatet fra hovedtariffoppgjøret 2020 i kommunesektoren også omfatter våre medlemmer. Partene har vist nødvendig ansvar for å se framover og bidra til at vi kommer gjennom den helt ekstraordinære situasjonen kommunesektoren og hele samfunnet har stått i og fortsatt står i på en best mulig måte.
KS sier de er glade for at det ble enighet og ikke streik. Flertallet av lærere er trolig også enige i at en arbeidskonflikt i betydningen streik ville vært problematisk. Jeg skriver “trolig” fordi resultatet etter avstemmingen viste at kun 19,4 prosent av forbundets medlemmer i KS stemte “nei” til å godta resultatet fra årets tariffoppgjør. 13,8 prosent har stemt “ja”. 66,8 prosent har ikke stemt.
Lærerne fikk samme resultat som resten av arbeidstakerne i kommunen. Før pandemien satte inn hadde vi tro på at det var vår tur. Et utvalg slo også fast at mindrelønnsutviklingen for undervisningspersonell var enorm. Den rapporten ble lite verdt. “Nødvendig ansvar” trumfet rapporten.
Mellomoppgjøret står for tur, da kommer spørsmålet om lønn opp uten at andre forhold skal forhandles. Kravet skal legges inn i midten av mars.
Som kjent blir man ikke mett av å spise rapporter. En del av løsningsforslaget i tariff 2020 er enighet mellom partene om at det skal utarbeides en tilleggsrapport om undervisningspersonalets lønnsutvikling. Der skal tallene oppdateres fram mot mellomoppgjøret 2021. Det skal også utarbeides en rapport om lærermangelen.
Disse rapportene oppleves som en uthalingsstrategi. Nå skal man liksom ta seg tid til å måle sprekken med millimetermål, mens gapet rommer et etterslep på 50 000 kroner og skoler, ja hele regioner hvor lærermangelen kan være over tjue prosent.
Man føler seg ikke verdsatt av et slikt narrespill!
Umiddelbart etter at forhandlingsresultatet ble kunngjort så vi hvordan frustrerte lærere reagerte. Med god grunn. Det er ikke lett å svelge at det ikke ble vår tur denne gangen heller.
De av oss som følger sånn passe med i samfunnet er orientert om den økonomiske situasjonen i kommunen. KS mener at det ikke er avsatt nok penger fra myndighetene til å drifte velferden. Skole og barnehage er underfinansiert. Det betyr at arbeidsgiversiden ikke har gjort en god nok jobb. Etterslepet var velkjent både to og fire år før pandemien satte inn. Hvis arbeidsgiver hadde reelle intensjoner om å tette gapet måtte de hatt en offensiv økonomisk strategi. Etterslepet kommer til å påvirke rekruttering og evnen til å beholde lærere både to og fire år etter pandemien. Dette må løses!
Vi gjør det slik i Norge at partene forhandler seg fram til lønn. Det betyr at kunnskapsministeren og stortingspolitikere ikke skal eller kan gripe inn. Hvor skal lærerne hente støtte? Jeg tror ikke det ville vært støtte å hente i en streik akkurat nå, selv om konfliktnivået mellom lærerne og arbeidsgiversiden internt er høyt.
Da det ble snakk om å stenge ned skolene et par dager tidligere før jul for å begrense smittepotensialet før høytiden kom det raskt protester fra Folkehelseinstituttet og Barneombudet. Skolen er kjempeviktig for barnas velvære.
Som lærer er dette selvsagt gledelig.
I tillegg til å drive god undervisning
bidrar vi nå med essensielt folkehelsearbeid.
SSB regnet i vår ut samfunnstapet ved å stenge barnehagene og ha hjemmeskole. De kom fram til at tapet representerer 1,7 milliarder per dag! Vi må bare gjette på samfunnskostnaden ved en streik i skolen hvor undervisningen stanser opp. Kan vi antyde 1-2 milliard kroner per dag ved nasjonal nedstenging?
Vår jobb er altså kjempeviktig. Samfunnet krever at elevene hver dag får komme på skole. Da er det også logisk av samfunnet å kreve at elevene skal møte en utdannet lærer på skolen sin.
Tiden er inne for at Stortinget vedtar en lov om at alle barn garantert skal møte kvalifiserte lærere på skolen. I Opplæringsloven § 10-1. Krav om relevant kompetanse i ved tilsetting leser jeg at Departementet gir nærmere forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsettes i undervisningsstillinger. Kunnskapsminister Guri Melby har en forskrift hun kan endre den dagen hun vil.
Opplæringsloven §10-2. som omhandler mellombels tilsetting må endres. Dette kan ikke være noe kontroversielt forslag. Stortinget må komme på banen rett etter juleferien og få på plass et vedtak. Sammen med vedtaket må det også stilles konsekvenser for brudd. De bør være temmelig strenge. Arbeidsgiversiden trenger motivasjon for å ta det ansvaret de selv ønsket seg og fikk i 2003 da de tok over forhandlingsansvaret for undervisningspersonell.
Ingenting gror av måneskinn. Nå må også lærerne vise samhold og styrke. At så få stemte i høst kan tolkes som likegyldighet av arbeidsgiver.
Murring og misnøye gir negativ energi. Det skal kjempes og forhandles i månedene som kommer. Nå må fagforeningen vise sin styrke. Vi må ikke tro at det ville nyttet å bytte ut vår leder Steffen Handal og nestleder Terje Skyvulstad med torpedoer. De 66.8 prosentene av medlemsmassen som ikke stemte til tariff 2020 må aktiveres. Hver av oss er en splint i den store torpedoen Utdanningsforbundet.
Snart er det stortingsvalg.
Stemmene fra 180000 lærere
og den opinionen vi
kan klare å skape blir viktig.
For meg er det et ett spørsmål politikerne står til ansvar for mer enn noe om de skal framstå troverdige i sin skolepolitikk.