Spørsmål og svar - Finnmark

Finnmark

Utdanningsforbundet Finnmark får ofte spørsmål av generell karakter. Disse problemstillingene vil vi samle her slik at tillitsvalgte og medlemmer kan ta med tips i lignende saker.

Uførhet, lønn og delvis jobb

En arbeidstaker har fått innvilget 100% uførhet, og hadde permisjon fra arbeidsgiver på eksempelvis 50%.  Vedkommende har lyst til å beholde deler av stillingen, eksempelvis 20%.
Vedkommende har ikke rett til å beholde deler av stillingen ved innvilgelse av 100% uførhet. Er det ønskelig fra begge parter og ingen andre har fortrinnsrett etter aml. §§ 14-2 og 14-3, kan det imidlertid inngås avtale om en mindre stilling etter avvikling av det opprinnelige arbeidsforholdet. Men altså ingen krav. Skulle vedkommende miste jobben, og vedkommende søker jobb, eks. vikar o.l., må vedkommende være obs på inntektsgrensene (ca. 39 000 eller 60 000, se forklaring under), og være klar over at inntekt over dette vil føre til reduksjon i uføretrygda.

Inntekt: Inntektsgrensen er 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden), som utgjør ca. 39 000. Hadde vedkommende uførepensjon før 1. januar 2015, har vedkommende i en overgangsperiode fram til 1. januar 2019 en inntektsgrense på 60 000 kroner.
Inntekt ut over dette fører til reduksjon av uføretrygden, men det skal allikevel lønne seg. (Har vedkommende småbarntillegg, må man være mer varsom!)
Tjener vedkommende over inntektsgrensen vil vedkommende beholde inntekten, men uføretrygden reduseres noe, Samlet sett vil vedkommende sitte igjen med mer, fordi det bare er en andel av inntekten over inntektsgrensen som fører til reduksjon av uføretrygden (men igjen, vær obs her hvis vedkommende eventuelt også har småbarntillegg).

Alle grunnskolelærere i Finnmark får avskrevet 45 000 av studielånet nå

En kvalifisert grunnskolelærer i Finnmark får avskrevet 45 000 i studielånet fra og med 1. august 2017
Kvalifiserte grunnskolelærere som jobber i grunnskolen i Finnmark eller Nord-Troms vil få slettet kr 20 000 av sitt studielån, i tillegg til avskrivningen på kr 25 000.

Hensikten med ordningen er å styrke rekrutteringen av kvalifiserte grunnskolelærere i Finnmark og Nord-Troms. Sletting av gjeld kommer i tillegg til den gjeldsavskrivingen man vil ha rett til under den eksisterende ordningen for yrkesaktive i tiltakssonen, og gir dermed mulighet til å få slettet inntil 45 000 kroner per år i gjeld.

Ordningen som er vedtatt innebærer at kvalifiserte grunnskolelærere kan få slettet inntil 20 000 kroner av studielånet sitt årlig dersom de arbeider i grunnskolen i Finnmark eller utvalgte kommuner i Nord-Troms (Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy).

Ordningen fungerer slik at du først må jobbe som grunnskolelærer i Finnmark eller Nord-Troms i ett år. Deretter kan du få slettet studielån dersom du søker om det. Opptjeningstiden begynner tidligst 1. august 2017. Det innebærer at kvalifiserte grunnskolelærere kan søke om sletting og ettergivelse av studielån fra og med 1. august 2018 på kr. 45 000 pr år.

Ordningen avvikles i 2022 og erstattes av en ordning med sletting av opptil 161 000 av studielånet.

Fra og med 2022 vil følgende ordning gjelde:
Starter du på en grunnskolelærer- eller lektorutdanning høsten 2017 eller senere, kan du få slettet deler av studielånet ditt hvis du jobber som lærer i en opptjeningsperiode etter studiene.

Den nye ordningen gjelder for studenter som starter utdanningen fra og med undervisningsåret 2017–2018, og de første kan få slettet gjeld i 2025.

Slik blir ordningene fra og med 2022;
For deg som tar grunnskoleutdanning 1-7
Hvis du fullfører grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, kan du få slettet 106 000 kroner av studielånet ditt. Betingelsene er at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.

For deg som tar grunnskoleutdanning 5-10
Hvis du fullfører grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, og jobber som lærer i minst tre år, kan du få slettet 51 000 kroner av studielånet ditt. Betingelsene er at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst de tre av de første seks årene etter du har fullført utdanningen.

For deg som tar lektorutdanning for trinn 8-13
Hvis du fullfører lektorutdanning trinn 8-13, og jobber som lærer i minst tre år, kan du få slettet 51 000 kroner av studielånet ditt. Betingelsene er at du fullfører studiene på normert tid og at du har jobbet som lærer i minst de tre av de første seks årene etter du har fullført utdanningen.

For deg som er lærer i Nord-Norge
Hvis du fullfører grunnskole- eller lektorutdanning, og jobber som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark i minst tre år, kan du få slettet 55 000 kroner av studielånet ditt. Du trenger ikke å ha fullført studiene på normert tid, men du må ha jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.

Det betyr at
De forskjellige ordningene kan kombineres. Hvis du for eksempel fullfører grunnskolelærer trinn 1-7 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kroner av studielånet.

Eller hvis du fullfører grunnskolelærer trinn 5-10 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan dette utgjøre 106 000 kroner.

Eller hvis du fullfører lektorutdanning trinn 8-10 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan dette utgjøre 106 000 kroner.

Hvis du ikke fullfører utdanningen på normert tid (men bruker lengre tid), vil du etter 3 år som lærer i Nord-Norge få slettet 55 000 kroner av ditt studielån.

Hva betyr dette for en lærer i Finnmark?
Fra år 2017 – 2022: Årlig sletting og avskrivning av studielånet på kroner 45 000. Dette gjelder alle kvalifiserte grunnskolelærere som jobber som grunnskolelærer i Finnmark

Fra år 2022 – årlig avskrivning på kr. 25 000, men etter 3 år som lærer sletting av ytterligere opptil 161 000 kroner, se utredning over.

For lærere i videregående skole, barnehage og alle øvrige arbeidstakere bosatt og med arbeid i Finnmark, vil avskrivning på kroner 25 000 gjelde som vanlig.

Kan arbeidsgiver avslå sykemelding?

Arbeidsgiver er mottaker av sykemelding, og har ansvaret for utbetaling av sykepenger de første 16 dagene i sykemeldingsperioden (arbeidsgiverperioden).

Det er slik at arbeidsgiver kan bestride en sykemelding gitt av lege, hvis det er grunnlag for dette.

Da er det noen formkrav som arbeidsgiver må følge. En arbeidsgiver som ønsker å bestride et sykefravær, sender et brev til den ansatte, med kopi til NAV-kontoret, der det står hvorfor arbeidsgiver bestrider sykefraværet. Videre skal den ansatte i brevet gjøres oppmerksom på at sykepenger i arbeidsgiverperioden ikke utbetales. Den ansatte skal anbefales å ta kontakt med NAV-kontoret sitt for å høre om muligheten til å få sykepenger forskuttert fra NAV.

NAV fatter vedtak i saken på bakgrunn av opplysningene fra arbeidsgiver og fra arbeidstaker, samt medisinske opplysninger. Hvis NAV kommer til at arbeidstaker skal ha sykepenger, forskutterer NAV sykepengene i arbeidsgiverperioden og krever refusjon fra arbeidsgiver.

Er arbeidsgiver uenig i NAV sin avgjørelse, klager arbeidsgiver inn avgjørelsen for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver avventer med å tilbakebetale til det foreligger en kjennelse i nemnda.

Loven er helt klar på at arbeidstaker må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsgiver er i henhold til arbeidsmiljøloven pålagt å prøve å tilrettelegge for at arbeidstakeren skal kunne være i arbeid helt eller delvis.

Pensjonsopptjening i delvis eller ulønnet permisjon

Pensjonsopptjening i permisjoner:

1. FØRST; RETTEN TIL PERMISJON:
Permisjonsrettigheter for ulike formål kan være nedfelt i arbeidsmiljøloven, i tariffavtalen eller i arbeidsgivers permisjonsreglement Om du har krav på permisjon eller ikke, vil bero på om dette er en rettighet du har gjennom lov, tariffavtale eller annet reglement. Ofte er permisjonsretten – det vil si rett til fri – gitt i lov, mens rett til lønn under permisjon er nedfelt i tariffavtalen. Mange virksomheter har et permisjonsreglement som beskriver nærmere hvilke permisjoner som kan gis arbeidstakere, dette også utover permisjonene som er lov- eller avtalefestet. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også inngå en privat avtale om permisjon. Dette blir da en individuell avtale som bare gjelder for partene og for den aktuelle permisjonen.

Under har jeg skissert forskjellene i forhold til om du er medlem i Statens pensjonskasse (som alle lærerne er i) vs. medlemskap i KLP og de fleste andre. Som beskrevet under, har de som er medlem i SPK flere muligheter for pensjonsopptjening ved permisjoner uten lønn. Disse er skissert under.

Bruker KLP og SPK som eksempler, fordi KLP har de «beste» ordningene for de som ikke er medlem i SPK:

2. OPPTJENING I PERMISJONER:

KLP (og andre kommunale pensjonstilbydere, og stort sett også for private pensjonstilbydere (men ikke alt)):
Permisjon med lønn: Skal stå innmeldt i samme stilling som før.
Fødselspermisjon (både far og mor): Skal stå innmeldt i samsvar med fødselspengene
Permisjoner uten lønn/eller delvis lønn: Skal meldes ut / eller bare stå innmeldt i den aktive stillingsprosenten. Det vil si at er du i eksempelvis 20% omsorgspermisjon, vil du stå innmeldt i KLP i 80% stilling i den perioden du har omsorgspermisjon.
Hel eller delvis permisjon i inntil 1 måned: Skal stå innmeldt med uendret pensjonsgrunnlag og deltid hele måneden.
Hel / delvis permisjon i inntil 2 år: Skal meldes ut, men er risikodekket i tilfelle uførhet eller død i maks 2 år.
Frivillig medlemskap: Velges av medlemmet selv, for egen regning. Ved valg om å stå innmeldt, får en medregnet medlemstid i permisjonstiden.
Ved verv i organisasjoner og kommune/fylke, er det vanlige at organet du er valgt inn i, betaler medlemskapet.

Statens pensjonskasse (SPK):
Er omfattet av «Permisjonsavtalen» - tar med de vanligste:
Permisjon med lønn: Pensjonsopptjening som vanlig.
Fødselspermisjon (både far og mor): Pensjonsopptjening som vanlig.
Permisjoner uten lønn/eller delvis lønn: Det er her permisjonsavtalen trer inn:
Det foretas medregning av tid inntil tre år ved:
militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, siviltjeneste og polititjeneste
sykdom i familien (med familie menes ektefelle, registrert partner, samboer, barn, foreldre/svigerforeldre og besteforeldre, se mer utfyllende i SPH).
fravær på grunn av streik
Det foretas medregning av tid inntil fire år ved:
- omsorgspermisjon for barn. Det vil si at hvis du har eksempelvis 20 % omsorgspermisjon for små barn, vil du tjene opp fullt ut, i inntil 4 år.
- studiepermisjon (studiepermisjon menes utdanning/ videreutdanning som har betydning for arbeidstakerens nåværende stilling i staten, eller i en sammenlignbar statlig stilling)
- utenlandslektor (utenlandslektor menes utenlandslektorat ved universitet og høyskoler i utlandet, forvaltet av Senter for internasjonalisering av utdanning)
Det foretas medregning av tid inntil fem år ved:

- arbeid for internasjonale organisasjoner i utlandet
- ved ansettelse i tjenestemannsorganisasjon inntil fire år, eller for den som er valgt, for vervets varighet

- utførelse av kommunale og fylkeskommunale verv, for vervets varighet

- utførelse av verv som domsmann/meddommer, for vervets varighet

Sykemelding, AAP for lærere

Hvis en lærer går over på AAP, la oss si fra ca. 20. juni, så vil vedkommende motta 60 prosent AAP fra NAV og 40 prosent lønn fra arbeidsgiver. Hun vil ikke få 100 prosent lønn så lenge hun mottar AAP. AAP er et system pga. sykdom. Dette systemet er ikke tilpasset lærernes system med avspasering/arbeidsfrie perioder . AAP utbetales direkte fra NAV, og blir ikke forskuttert av arbeidsgiver. Vedkommende vil imidlertid ha fri de samme periodene i sommer, men med 40 prosent lønn og 60 prosent AAP.  Vedkommende skal føre på hvor mye han/hun jobber på meldekortene, og AAP vil dermed bli redusert fra 100 prosent, med det antall timer hun arbeider.

Kontaktlærer og uførepensjon

Delvis uførhet og grense for inntekt:

Uførepensjon fra Statens pensjonskasse kan gis til medlem som har fått nedsatt inntektsevnen på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Statens pensjonskasse (SPK) har nå endret villedende informasjon på sine nettsider, og nettsiden deres er rettet til: Uføregraden blir fastsatt ved å sammenligne inntektsevnen du hadde før du ble ufør med inntektsevnen din etter at du ble ufør.
Les mer om temaet her her:
https://www.spk.no/Pensjon/Uforepensjon/vilkar-for-uforepensjon/

Et grunnleggende krav for å få uførepensjon etter endringen i 2014 er at inntekten din er redusert med minst 20 prosent (altså ikke stillingsprosenten). Dersom du reduserer stillingen til 80 prosent, men fremdeles mottar hele kontaktlærertillegget, vil du ha en inntekt på mer enn 80 prosent av det du hadde tidligere. Du vil da i en slik situasjon ikke ha rett til uførepensjon.

Konklusjon:
Så, i prinsippet er beskjeden følgende: kontaktlærere må ikke søke delvis uførhet 20%, men eventuelt legge seg noe over i uførhet (i samråd med lege) eller be arbeidsgiver om å bli «fritatt» kontaktlærerfunksjonen på bakgrunn av nettopp dette, eventuelt få redusert kontaktlærerfunksjon (det siste er det vel få som praktiserer).

Sykdom i ferien

I 2014 ble ferieloven endret. Den nye loven forsterker rettighetene du som arbeidstaker har, om du skulle bli syk i løpet av ferien.

Ifølge de nye bestemmelsene kan du allerede fra første sykdomsdag kreve å få ferien utsatt og gitt som ny ferie senere i ferieåret. Tidligere måtte du ha vært syk i minst seks dager av ferien for kunne benytte deg av denne muligheten.

Det er viktig at du så fort som mulig skaffer en legeattest. Denne må presenteres for arbeidsgiver med en gang du kommer tilbake på jobb. Legeattesten må bekrefte at du har vært 100 prosent arbeidsufør i perioden.

Dersom det ikke skulle la seg gjøre å få avviklet de resterende feriedagene i løpet av det inneværende året, skal disse overføres til neste ferieår. Tidligere var det en maksgrense som kun tillot overføring av tolv feriedager, denne er nå opphevet.

Ferieloven gjelder for de 25 lovfestede feriedagene – seks dager ekstra for dem over 60 år. Har du avtalefestet mer ferie enn dette, er det de ulike tariffavtalene som gjelder.

Dersom man blir helt arbeidsufør i forkant av en ferie, gjelder også regelen om utsatt ferie og overføring av ferie til påfølgende ferieår. Krav om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring, men kravet må fremsettes senest siste arbeidsdag du som arbeidstaker skulle hatt før ferien.

Har jeg rett til å få utsatt ferie på grunn av sykdom?

For å ha rett til erstatningsferie er det en forutsetning at du har vært 100 prosent arbeidsufør/sykmeldt. Retten til utsatt ferie gjelder kun den lovbestemte ferien (25 virkedager).

Dersom du blir syk i ferien kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Krav om utsatt ferie må dokumenteres med legeerklæring, og fremsettes så raskt som mulig (uten ugrunnet opphold) etter at arbeidet gjenopptas. Retten til ny ferie gjelder bare ved egen sykdom, ikke ved barns sykdom.

Dersom du blir helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve å få utsatt ferien til senere i året. Krav om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før du skulle hatt ferie.

For lærere, der er det gjennom tariffavtale er fastsatt at undervisningspersonalet avvikler hele ferien (5 uker) sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned, innebærer det at det kun er sykdom i denne perioden som gir rett til utsatt ferie.

Hva er vilkårene for yrkesskade?

For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade, må følgende vilkår være oppfylt:

  • Skaden må ha oppstått som følge av en arbeidsulykke.
  • Arbeidsulykken må ha funnet sted mens du er yrkesskadedekket, det vil si i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden.
  • Det må være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden.

Den som er utsatt for en arbeidsulykke, må oppsøke lege umiddelbart. Senere i saksgangen vil det bli lagt stor vekt på den skadenære dokumentasjonen. Hvis skaden er påført ved vold, må politianmeldelse vurderes.

Du må ta kontakt med din arbeidsgiver som skal melde skaden både til NAV og til arbeidsgivers forsikringsselskap. Skaden bør meldes selv om det på skadetidspunktet er usikkert om det senere blir aktuelt å fremme krav om utgiftsdekning eller erstatning.

Spørsmål og svar fra sentrale nettsider i Utdanningsforbundet