Lærermangelen i Finnmark øker!

Finnmark
- Vi har kommuner som har en andel på over 30% av årsverk av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, sier fylkesleder Bjørnar Mjøen.

Publisert 23.08.2018

Lærernormen som nå er innført i Norge, har en veldig god intensjon. Normen krever at det fra og med skolestart i august 2018 skal være maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn og 21 elever for hver lærer fra 5.-10. trinn. Men det er ikke til å legge skjul på at normen kan være sentraliserende, fordi de store byene vil tiltrekke seg betydelig flere kvalifisere lærere. – Vi har over år hatt utfordringer med å få tak i kvalifiserte i Finnmark, og lærernormen kan føre til at utfordringene med å få tak i kvalifiserte lærere til Finnmark blir enda større, sier fylkesleder i Utdanningsforbundet Finnmark, Bjørnar Mjøen.

- Lærernormen er i så måte ikke hovedutfordringen vår, men den vil bidra til at det blir enda vanskeligere for finnmarkskommunene å rekruttere kvalifiserte i undervisningsstillingene.
Tall fra GSI, grunnskolens informasjonssystem, viser et stadig økende problem i finnmarkskommunene. – Vi har kommuner som har en andel på over 30% av årsverk av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Dette er alt for høye tall, og kommunene det gjelder er nødt å sette inn tiltak for å redusere bruken av ukvalifiserte i skolen. Det er til syvende og sist våre barn som blir skadelidende og som ikke får de samme vilkårene for skolegang som resten av landet, fortsetter Mjøen.

- Vi er veldig klar over at mange kommuner i Finnmark har en anstrengt økonomi, men vi vet at kommunene kunne gjort betydelig mer for å tiltrekke seg kvalifisert undervisningspersonale. Vadsø kommune er i så måte et eksempel på en kommune som har gjort et godt arbeid. Kommunen har i en årrekke arbeidet målrettet for å rekruttere kvalifiserte inn i skoleverket. Her kan andre kommuner lære, medgir fylkeslederen.

- Ansvaret ligger hos den enkelte kommune. Dette arbeidet blir enda mer krevende etter at lærernormen nå er innført. Gjør kommunene nok i forhold til rekrutteringsarbeidet? Behandles saken i kommunestyremøtene? Lyser man ut stillinger i de rette kanaler? Er man tidlig nok ute i utlysningsarbeidet? Besøker man utdanningsinstitusjoner for å rekruttere nyutdannede, vurderer man andre tiltak slik som lønn, bolig, stipend og permisjonsordninger, spør Mjøen.

Også Utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen i Finnmark har et ansvar for å følge opp og føre tilsyn. Opplæringsloven § 10-1 stiller krav om kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling i grunnskole og videregående skole. Den som skal tilsettes, må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Gjør Fylkesmannen i Finnmark nok i forhold til å følge opp de kommunene som har stor andel av ukvalifiserte i undervisningsstillinger, spør fylkeslederen.

- Utdanningsforbundets ansvar er å påpeke mangler, påvirke politikerne og bidra i de samarbeidsforaene som er etablert. Dette har vi arbeidet med i en årrekke. - Vi oppfordrer kommunene i Finnmark om å diskutere saken i kommunestyrene og sette inn tiltak og planer for å redusere bruken av ukvalifiserte i skolen. Dette blir spesielt viktig etter at lærernormen nå er innført. Utdanningsforbundet har representanter i alle kommunene som kan bidra positivt, avslutter Mjøen.

 
Tall fra GSI – Grunnskolens informasjonssystem - utarbeidet av Utdanningsdirektoratet etter innrapporterte tall fra skolene/kommunene.

Skoleåret 2017/2018
Generelt Finnmark:
102 årsverk fylles opp av ukvalifiserte i grunnskolen i Finnmark i 2017/2018 av totalt 1056 årsverk. Ca. 1 av 10 årsverk fylles opp av ukvalifiserte (årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting) i grunnskolen i Finnmark i 2017/2018.

Stor variasjon i kommunene – 1-10 trinn samlet – årsverk undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2:

Vadsø: 3,6%                  
Vardø: 4%
Nordkapp: 5%
Hammerfest: 6%
Alta: 6%
Karasjok: 6%
Kvalsund: 6,5%
Kautokeino: 7 %
Nesseby: 10%
Sør-Varanger: 12%
Berlevåg: 12%
Porsanger: 16%
Lebesby: 16%
Loppa: 21%
Båtsfjord 22%
Måsøy: 23%
Tana: 24%
Gamvik: 36%
Alta kristne grunnskole: 20%