Bakdøra står på vidt gap - alt for enkelt å tilsette ukvalifiserte

Finnmark/ Finnmárkku Oahppolihttu
Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Publisert 29.08.2017

I en artikkel i Bladet Utdanning 13/2017 gir leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal uttrykk for at kun undervisningstimer utført av formelt kompetente lærere skal regnes som undervisning for elevene.

Kvaliteten på utdanningen i barnehage og skole er nært knyttet til lærernes kompetanse. Hva som er en kvalifisert lærer på de ulike trinn i utdanningssystemet, er derfor regulert i lov. Disse formelle bestemmelsene representerer et minstekrav.

Regjeringen har lagt stor vekt på å heve lærernes formelle kompetanse i takt med at de har skjerpet de formelle kompetansekravene. Disse tiltakene har det i hovedsak vært bred enighet om, bortsett fra vedtaket om å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Det har ført til at nærmere 40.000 lærere som allerede jobber i skolen, må ta videreutdanning i større eller mindre omfang.

Det har vært nesten like bred enighet om å utvikle nesten all lærerutdanning for grunnskolen og videregående opplæring til utdanninger på masternivå. En naturlig konsekvens av en slik satsing på lærernes kompetanse burde etter vår mening være å arbeide aktivt for å gjøre det vanskeligere for arbeidsgiverne i utdanningssektoren å tilsette folk uten formell lærerutdanning i lærerstillinger. Både i grunnskolen og i videregående opplæring gjennomføres omtrent 10 prosent av elevenes timer av ukvalifiserte.

Både GSI-statistikken for grunnskolen, som registrerer antall planlagte årsverk utført av ukvalifiserte pr. 1.10. hvert år, og KOSTRA, som teller antall ansatte med manglende kompetanse gjennom skoleåret, har sine klare svakheter. Men begge indikatorsett kan fange opp utviklingstrekk. Fasit er at mens regjeringen har satset på sterkt på lærernes kompetanse, har det vært en betydelig økning i andelen av ukvalifiserte i skolen. Det gjelder både de som mangler kompetanse for å bli tilsatt som lærer, og lærere som mangler kompetanse for å undervise i de fagene de får ansvar for.

En skulle tro at dette bekymret myndighetene som påstår at de er veldig opptatt av lærernes kompetanse. Det ser ikke ut til å være tilfelle, selv om Utdanningsforbundet en rekke ganger har etterlyst tiltak.

Det er for enkelt for arbeidsgiverne å tilsette ukvalifiserte. I tillegg er det økonomisk lønnsomt. Det er oppsiktsvekkende at en regjering som i så stor grad tror på markedsmekanismer, ser gjennom fingrene med at arbeidsgiverne i utdanningssystemet undergraver arbeidsmarkedet for lærere gjennom bruken av ukvalifiserte. Påstandene om at det ikke er nok personer med lærerutdanning verken til å fylle alle stillingene eller til å redusere antall elever pr. lærer, er rett og slett bare tull.


Det er 40.000 lærerutdannede som ikke arbeider i skolen. Når disse ikke er tilgjengelig som lærerkrefter, handler det om lønns- og arbeidsvilkår og den arbeidshverdagen som tilbys lærere. Nesten fire av fem nyutdannede lærere tilbys minstelønn. Det trengs med andre ord mye kraftigere reguleringer mot bruken av ukvalifiserte slik at arbeidsgiverne må tilby konkurransedyktige vilkår for å få nok kvalifiserte lærere.

Den viktigste rettigheten for en elev, er retten til et visst antall undervisningstimer i de ulike fagene. Vi foreslår at bare undervisningstimer utført av formelt kompetente lærere skal regnes som undervisning for elevene. Det burde egentlig være selvsagt, men det er langt fra virkeligheten for veldig mange elever.

I andre yrker hvor myndighetene har regulert minstekompetansen til de som skal utøve det, er det helt selvsagt både for arbeidsgivere og publikum at man ikke blir møtt av noen som ikke fyller kompetansekravene. Når det gjelder læreryrket, er det ikke slik. Det kan ikke fortsette. Spar oss for festtalene, vis at dere mener alvor.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 13/2017.