Læringsmiljø

En av målsettingene er å kunne gi grunnlag for å drive kvalitetsutvikling. Dette arbeidet bør gjøres uavhengig av en trivselsundersøkelse. I tillegg til elevmedvirkning, bør det også legges til rette for at skoleutvikling skapes gjennom lokalt partssamarbeid, også på området trivsel og læringsmiljø.

Hvordan kan det sikres at ingen står igjen? Med smittevern og ny organisering kan være vanskelig å balansere mot målet om et likeverdig skoletilbud der alle føler seg delaktig og inkludert.

Svært mange 9 – 18-åringer er på et eller flere sosiale medier. Hva medfører bruken og hva påvirker det, i klasserommet og hjemme?

"Mobbing er sosiale prosesser på avveie", sier den danske forsker Helle Rabøl Hansen. "Mobbing trives i formelle fellesskap, som for eksempel klasser og skoler, når elever ikke opplever tilhørighet. Mobbing må ses i den konteksten at den skaper vi-følelse/fellesskapsfølelse (tilhørighet) hos grupper i en klasse og at den «lindrer» en redsel for selv å bli utestengt. Skolens undervisning er den viktigste arenaen i arbeidet mot mobbing."  Skoleeiere, skoleledere og tillitsvalgte fra hele Innlandet var samlet til en konferanse 23. januar der §9A i opplæringsloven dannet bakteppet for samlingen.

Hvorfor sitter det så langt inne for kommunen å innrømme i etterkant at ting kunne og burde vært gjort annerledes?

Utdanningsforbundet arbeider for at det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i barnehagen og skolen skal styrkes, og for bedre samordning og samarbeid mellom tjenester som møter barn og unge.

Er det nok å være faglig knallgod? Eller må du egentlig også være et godt medmenneske for å være en profesjonell lærer?

Hva er et godt hjem/skole-samarbeid? Kan dette også hjelpe skolen i mobbearbeidet?