Utdanningsdirektoratet presenterte i formiddag en rapport fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). I rapporten kartlegges undervisningstimer med kvalifiserte lærere i videregående.

Får elevene opplæringen de har krav på? (Rapport 2016:26)

Selv om rapporten viser eksempler på gode rutiner, hvor det er skoler som sikrer at deres praksis er i tråd med fag- og timefordelingen, viser den samtidig at undervisningstimer faller bort, og at flere skoler bevisst planlegger og gjennomfører en praksis i strid med regelverket.

– Undersøkelsen er god og grundig. Den belyser problematikken fra mange ulike sider og tegner et bilde som lærere, skoleledere og elever kan kjenne seg igjen i, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Handal: - Alarmerende
Utdanningsforbundet har over lengre tid fått tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og medlemmer om til dels omfattende borttelling av timer i videregående skole. Rapporten fra NIFU bekrefter det Utdanningsforbundet lenge har hevdet og advart mot.

– NIFU-undersøkelsen bekrefter det lærere og tillitsvalgte har fortalt om i en årrekke: Mange elever i videregående får ikke undervisningstimene de skal ha. Det er alarmerende at en av ti lærere rapporterer at skolen bevisst planlegger med færre timer enn minstetimetallet, og at dette blir bekreftet av skolelederne som er spurt, sier Handal.

Han mistenker at det er finansielle årsaker til at dette er så utbredt som rapporten viser.

– Det ligger betydelige økonomiske innsparingsmuligheter i å gi elevene færre timer med kvalifisert lærer enn det de har krav på. Derfor trenger vi et godt og tydelig regelverk som kan sikre at elevene får oppfylt sin rett. Undersøkelsen fra NIFU viser at dagens regelverk verken er tydelig nok eller godt nok på dette punktet.

Handal understreker at denne saken primært handler om elevenes rettigheter, men at det også er viktig å vurdere lærernes muligheter til å oppfylle disse rettighetene på best mulig måte.

– Når elevene mister undervisningstimer, må læreren fortsatt gjennomgå de samme kompetansemålene, men med færre undervisningstimer til rådighet. Dessuten må læreren ofte ta igjen undervisningstimene som har falt bort, i et annet fag eller i en annen klasse. Det vil si at læreren må følge opp flere elever og flere klasser innenfor samme tidsrom. I tillegg får læreren ansvar for flere kompetansemål og må gjennomføre flere vurderingssituasjoner. Summen av dette gir lærerne en vanskeligere arbeidssituasjon, forklarer han.

Hva er en undervisningstime?
Undersøkelsen avdekker også at det er betydelig uenighet og usikkerhet i Skole-Norge om hva som kan regnes som undervisning.

– Det kan framstå som et paradoks at myndighetene opererer med et lovfestet minstetimetall for elevene, samtidig som det er stor usikkerhet om hvordan en undervisningstime egentlig defineres, sier Handal.

– God undervisning – planlagt, gjennomført og evaluert av kvalifiserte lærere – er selve kjernen i skolens virksomhet og i elevenes rettigheter. Derfor trenger vi et lov- og regelverk som faktisk sikrer denne retten. Om elevene ikke får den undervisningen og oppfølgingen de har krav på, og om lærerne ikke får gode vilkår for å gi elevene denne undervisningen og oppfølgingen, vil kvaliteten i opplæringen forringes.

Hva nå?
Spørsmålet er så hvordan norsk skole skal gripe denne saken an videre.

– Det er fullt mulig å løse dette problemet. Med utgangspunkt i denne rapporten og utvalget som skal se på organiseringen av skoleåret, kan vi finne løsninger som gjør at elevene får de undervisningstimene de har krav på med kvalifisert lærer. Men det betinger at regjeringen involverer lærere og elever i arbeidet. Vi som representerer lærere og skoleledere ønsker et tett samarbeid med myndighetene slik at vi sammen kan finne gode løsninger, sier Handal.

– I det videre arbeidet bør vi se nærmere på en definisjon av undervisning som kan bidra til å sikre elevenes rett til minstetimetallet og at de får best mulig støtte og oppfølging. Dessuten må vi vurdere organiseringen av skoleåret. Kortere eksamensperiode kan for eksempel skape rom for mer undervisning. En arbeidsgruppe bestående av partene i skolesektoren er i gang med dette arbeidet, understreker Handal.

Mer informasjon er også essensielt, mener Utdanningsforbundets leder.

– Vi trenger gode administrative systemer som gjør det enklere å planlegge skoleåret og som gir relevant statistikk og informasjon uten å skape mer byråkrati og detaljregulering. Systemene må være transparente slik at lærere, tillitsvalgte og elever har innsyn og kan få oversikt over forholdene på egen skole. Her må myndighetene ta et overordnet ansvar, avslutter han.