• Ta lærermangelen på alvor! Vi svikter barna når vi ikke klarer å gi dem en kvalifisert lærer.
  • En kvalifisert lærer gjør en forskjell. Lærere med høy kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for å gi elevene en god opplæring.
  • Alt for mange elever får ikke den opplæringen de har krav på:
    I skoleåret 2015/2016 fikk elevene i grunnskolen 1,45 millioner skoletimer med en «lærer» uten godkjent utdanning, mens over 20 prosent av lærerne i videregående skole mangler godkjent utdanning. Assistenter hadde ansvaret for nesten halvparten av spesialundervisningen som ble gitt til elever med spesielle behov i grunnskolen.

Bakgrunn og fakta
Helt innledningsvis er det viktig å skille mellom ufaglærte i lærerstilling og andre yrkesgrupper i skolen. Utdanningsforbundet er positiv til andre yrkesgrupper i skolen. De skal imidlertid ikke drive undervisning og vurdering, men ivareta andre oppgaver. Med «ukvalifiserte» mener vi personer som er i lærerstilling eller utfører undervisningsoppgaver uten å ha lærerkompetanse i henhold til lov og forskrift.

(teksten fortsetter under bildet)

 

Lærere med høy kompetanse er den viktigste faktoren for å sikre elevenes læringsutbytte og utvikling. Det er et sterkt forskningsmessig belegg for å fastslå at en kvalifisert lærer utgjør en forskjell for elevenes opplæring. Lærerutdanningene kvalifiserer lærerne for å løse kjerneoppgavene i skolen. Konkret betyr dette blant annet at de lærer å:

  • Planlegge og gjennomføre god undervisning for grupper av elever. Kvalifiserte lærere kan faget sitt, de har evne til å bruke varierte undervisningsmetoder og kunnskap om klasseledelse og utvikling av godt læringsmiljø.
  • Vurdere og utvikle enkeltelevers læringsprosesser. Kvalifiserte lærere har kunnskap om barn og unge, de har ikke minst relasjonskompetanse som gjør at de får god kontakt med elevene, de kan gi god vurdering og tilbakemeldinger som motiverer for videre læring og utvikling – og de har evne til etisk refleksjon og foreta rettferdige vurderinger av barn og unges arbeid.

Der en ukvalifisert lærer kanskje kan ta over en klasse og følge en timeplan, vil en kvalifisert lærer legge opp et systematisk, langsiktig løp for utvikling av kompetanse basert på elevens forutsetninger. Og mens en ukvalifisert lærer kan drive noe leseopplæring, trengs det en kvalifisert lærer for å variere mellom ulike metoder og velge metoden som passer best for en elev som sliter med å knekke lesekoden.

Derfor svikter vi barna våre hver gang vi ikke lykkes med å skaffe en kvalifisert lærer. Det skjer altfor ofte i norsk skole og barnehage i dag.


Ukvalifiserte hadde 1,45 millioner skoletimer
Alt for mange elever får ikke den opplæringen de har krav på:
Fire prosent av alle som underviser i grunnskolen mangler godkjent lærerutdanning, ifølge nye GSI-tall (2016). Dette utgjør 2000 hele årsverk i skoleåret 2015/16. Men GSI viser bare antall planlagte årsverk – og inkluderer ikke elevenes vikartimer, der det svært ofte settes inn ukvalifisert personell. KOSTRA-tallene, som inneholder oversikt over faktisk antall ansatte i grunnskolen, viser at 10 800 personer uten godkjent lærerutdanning jobbet i grunnskolen i 2015. Over halvparten av disse «lærerne» har bare utdanning fra videregående skole.

(teksten fortsetter under bildet)

 
Tallet kan kanskje virke lavt, men ukvalifiserte lærere hadde i 2015/2016 ansvar for hele 1,45 millioner skoletimer i grunnskolen.58 prosent av lærerne uten godkjent utdanning hadde kun utdanning fra videregående opplæring, mens 8 prosent hadde universitets- eller høgskoleutdanning. Dessverre er ikke problemet jevnt fordelt over hele landet, og Finnmark og Akershus har den høyeste andelen ukvalifiserte «lærere» i Norge.

I videregående skole mangler over 20 prosent av lærerne godkjent utdanning, hoveddelen er dette er faglærere som mangler pedagogikk.

Ukvalifiserte brukes til spesialundervisningen
Særlig urovekkende er bruken av assistenter uten godkjent lærerutdanning i spesialundervisningen. Over 50 000 elever i barne- og ungdomsskolen får nå ekstra hjelp på grunn av lærervansker. En ny undersøkelse kan tyde på at så mye som en tredjedel av all spesialundervisning i grunnskolen utføres av personer uten lærerutdanning. At elevene med de aller største læringsproblemene i stadig økende grad får opplæring av ukvalifiserte bekymrer ikke bare Utdanningsforbundet. – En del av barna med spesielle behov får ikke realisert sitt læringspotensial på grunn av mangelfull spesialundervisning, sier en av forskerne bak undersøkelsen, pedagogikkprofessor Thomas Nordahl, til nrk.no.

Forskningen til Thomas Nordahl og R. S. Hausstätter (2009) viser tydelig at assistenter tar lærerens plass og blir tildelt undervisningsoppgaver som innenfor en normal situasjon ville blitt dekket av lærer. Også kartleggingen til Rambøll (2010) viser til at faglig og pedagogisk støtte er en hovedoppgave for mange assistenter, og at noen gjør viktige pedagogiske oppgaver som planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen alene.

Utstrakt bruk av ukvalifiserte vikarer er også en stor utfordring for skolene.

Manglende vilje hos kommunene
Selv om det er bred enighet om at lærere med høy kompetanse er viktigst for elevenes læring, har dette ikke ført til en bedring i situasjonen med bruk av ufaglærte til undervisning.

Den viktigst årsaken ser ut til å være manglende vilje hos kommunene til å sette inn kreftene for å skaffe kvalifiserte lærere. Det er for lett å ty til midlertidige tilsettinger av ukvalifiserte, eller fatte enkeltvedtak der bruk av assistenter i spesialundervisningen er det sentrale tiltaket.

Rekrutteringskrisen
Dessverre er det all grunn til å tro at økningen i bruken av ufaglært arbeidskraft og assistenter i skolen fortsetter i årene fremover. Riktignok er framskrivningene er usikre, Statistisk sentralbyrå har operert med svært svingende prognoser for lærermangelen i årene framover. For noen år siden fryktet byrået at det ville mangle 23 000 lærere i 2020, men ifølge prognoser utarbeidet i 2015 anslår SSB nå at det vil mangle om lag 3500 grunnskolelærere i 2020, og i underkant av 4000 grunnskolelærere i 2040.

Frafallet fra grunnskolelærerutdanningene er høyt. I tillegg er det for få av dem som faktisk fullfører utdanningen, som tar seg arbeid i barnehage og skole.

(teksten fortsetter under bildet)

For eksempel jobber nesten tre av ti lærerutdannede i andre yrker enn skoleverket. «Reservestyrken», som vi kaller dem, er på hele 37 000 personer. Da er det ikke rart at følgegruppa for lærerutdanningene uttrykker dyp bekymring for situasjonen og konkluderer med at holdningskampanjer ikke er nok. Læreryrket må bli mer attraktivt, både for å trekke til seg flere søkere til lærerutdanningene og for at vi skal få flere av dem som har lærerutdanning tilbake til skole og barnehage.

Dette mener Utdanningsforbundet
Et attraktivt yrke innebærer selvsagt en god og relevant utdanning og konkurransedyktig lønn. Men viktigst av alt er kanskje er kanskje vilkårene for selve yrkesutøvelsen. Undersøkelser har vist at mulighet for faglig utvikling og tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene er blant de viktigste faktorene for å rekruttere lærerutdannede tilbake til norske klasserom.

For å få til dette er det nødvendig å snu den utviklingen som har gitt økte dokumentasjons- og rapporteringskrav, ledere som knapt har tid til pedagogisk ledelse og stadig flere elever per lærer.

Spørsmålet blir hvordan vi kan motvirke denne utviklingen. Her skorter det ikke på gode intensjoner fra politikerne, men en ting er å skrive noe i et partiprogram, noe annet er å gjennomføre det i praksis. På dette feltet kan politikerne fort møte seg selv i døra.

Det er for eksempel meningsløst å argumentere for tettere oppfølging av enkeltelever så lenge man ikke vil gjøre noe for å redusere de stadig økende gruppestørrelsene. Det er heller ingen vits i å snakke om faglig utvikling så lenge man i samme åndedrett går inn for mer detaljstyring og mindre tid til for- og etterarbeid. Og så lenge man foreslår mer testing, måling og kartlegging med tilhørende rapportering, får ønsket om å redusere byråkrati og rendyrke kjerneoppgavene en hul klang.

Ønsker man virkelig å satse på faglig utvikling i skolen må man ta et oppgjør med disse trendene som drar i retning av stadig mer kontroll og detaljert målstyring. Satt på spissen kan vi si at politikerne har et valg. De kan la utviklingen mot et utdanningssystem preget av økte dokumentasjonskrav, mer testing og detaljstyring av lærerens hverdag fortsette. Eller de kan satse på å legge til rette for sterke og selvstendige profesjonsutøvere og garantere barn, ungdom og foreldre oppfølging av kvalifiserte lærere.

(teksten fortsetter under bildet)

Det sies ofte at en politikk er kunsten å gjøre vanskelige prioriteringer, men akkurat dette valget burde være svært enkelt.

Andre tiltak mot ukvalifiserte i skolen:

  • Forvente at skoleeiere driver aktivt rekrutteringsarbeid for å skaffe kvalifiserte lærere. Dette kan handle om gjentatte utlysninger, tilbud om gode arbeidsvilkår, tilbud om faglig utvikling eller «oppfriskningskurs» for lærere som har vært ute av skolen en stund. Skoleeier må ved tilsyn kunne dokumentere denne aktiviteten.
  • Lage regelverk som sikrer at skoleeiere må bidra til at ukvalifiserte blir kvalifiserte. Reglene må pålegge at det legges til rette for at ukvalifiserte lærere innen en gitt tidsramme må få en godkjent lærerutdanning. Vi kan ikke akseptere noen korte kurs eller «lærer light»-utdanninger. Alle må få rett til en fullverdig lærerutdanning dersom de skal bli i skolen som lærer.
  • Pålegge skoleeier å sikre tid og penger til å støtte ukvalifiserte i deres arbeid. Skoleeier må kunne legge fram dokumentasjon på hvordan undervisningen er styrket for eksempel gjennom veiledning av ukvalifiserte lærere. Skoleeier må ved tilsyn kunne redegjøre for hvordan elevvurdering er ivaretatt – hvilke støttetiltak skolen har gjennomført for å sikre elevene god undervisning og vurdering.

For deg som vil lese mer:
Faktaark 2013:3 Årsverk til undervisning gitt av personer uten godkjent undervisningskompetanse

Faktaark 2013:5 Bruk av assistenter i grunnskolen