• Sentrale myndigheter og fylkeskommunene må gjennomføre kartlegging av inneklimaet. Kartlegginger må følges opp med målrettede tiltak som bidrar til forbedringer. Utdanningsforbundet støtter helhjertet tiltak som kan føre til forbedringer av inneklimaet.
  • Et godt arbeidsmiljø bidrar til å forebygge sykdom og utstøting. Dette krever gode rutiner og systematisk og målrettet innsats for tilrettelegging og oppfølging på skolene. Mange skoler kan i enda større grad jobbe målrettet med å sikre et godt arbeidsmiljø. Skoleledere har ikke nok tid til å ta tak i dette arbeidet.
  • Mange skoler sliter med dårlig inneklima som kan virke sykdomsfremkallende både for elever og lærere. På dette området kan mye gjøres med enkle midler, men det kreves penger og innsats for opprustning, og vedlikehold av mange skolebygg. Myndighetene må sørge for at dette arbeidet blir fulgt opp langt bedre enn i dag.

Bakgrunn og fakta
Alle grunnskoler og videregående skoler skal være helseverngodkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. For å få godkjenning må blant annet inneklimaet, sanitære forhold, rengjøring og vedlikeholdet være tilfredsstillende.

Utdanningsforbundet og Norges Astma- og Allergiforbund foretok en undersøkelse blant ansatte i barne- og ungdomsskoler, videregående skoler og barnehager fra alle fylker i Norge i 2009. Studien kartla både bygningsrelaterte symptomer og fysiske inneklimafaktorer. Generelt bekreftet undersøkelsen at inneklimaproblemet i
norske skoler er stort. Konkret viste studien blant annet:

  • 30 prosent av de ansatte i skolen (alle trinn) plages av innestengt og dårlig luft.
  • 10 prosent av de ansatte i videregående skoler plages av støv/smuss.
  • Det er rapportert om mer plager fra arbeidsmiljøet i eldre bygg enn i bygg mellom 0–10 år. Noe over 70 prosent av videregående skoler er eldre enn 20 år.
  • Generelle symptomer som tretthet, tung i hodet og hodepine er utbredt blant de ansatte. Om lag 20 prosent rapporterer om at de har en eller flere av disse plagene hver uke.

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2009 tilsyn ved over 500 skoler i Norge. Det ble gitt 2437 pålegg, de aller fleste fordi arbeidsgiveren ikke hadde gjort helsefremmende tiltak for å forebygge sykdom og skade. Tilsynet viste at:

  • Én av tre skoler manglet skriftlige rutiner for å melde fra om uønskede hendelser.
  • Én av tre skoler manglet rutiner som kartlegger problemer rundt hvordan arbeidet er organisert.
  • Halvparten manglet rutiner for å håndtere konflikter, klager, vold, trusler og omstillinger.
  • Mer enn halvparten manglet systematisk sikring av skolebygningene.

I følge KS (2009) er gjennomsnittsalderen for alle kommunale bygg 35 år. En tredel av disse trenger omfattende rehabilitering eller må reinvesteres. En tredel har moderate oppgraderingsbehov og den siste tredelen er i god stand. Over en tredel av den kommunalt eide bygningsmassen er skolebygg.

I 2013 melder KS om at høye investeringer de senere årene har redusert oppgraderingsbehovet. Men det settes fortsatt av for få midler til å opprettholde dagens standard.

Arbeidstilsynet gjennomførte en ny undersøkelse; Inneklima i norske skoler i 2009–2012 (spesielt 2011–2012) på bakgrunn av mange negative funnene i 2009. Der fant de at svært mange av kommunene driver et vedlikehold etter skippertaksmetoden. Det repareres etter hvert som skadene oppstår i stedet for å tenke helhetlig og gjøre forebyggende vedlikehold.

Noen andre funn:

  • Den enkelte skole har ikke egen vaktmester.
  • Renholdstjenesten er ikke lenger organisert under den enkelte skole.
  • Vedlikeholdstjenestene settes opp på bakgrunn av budsjetterte midler og ikke på bakgrunn av behov.
  • Mange har hatt problemer med vannlekkasjer og/eller luftproblematikk. Dette skyldes manglende forvaltning, drift og vedlikehold.

Mange kommuner klarer likevel, trass i dårlig økonomi, å ta vare på inneklimaet. Dette gjør de ved å forebygge, systematisere og prioritere arbeidet. De sørger blant annet for medvirkning og samarbeid med de ansatte, og arbeidsmiljøutvalget spiller en aktiv rolle. De har gode rutiner for melding og håndtering av meldte avvik. Og rutinen er kjent blant de ansatte.

På vegne av Utdanningsdirektoratet utarbeidet Østlandsforskning en kunnskapsstatus om skolebygg i 2008.

Gjennomgang av så vel nasjonal som internasjonal forskning viste blant annet at skolenes bygningsstandard har effekt på elevenes læring. En del studier hevder at det er en klar eller åpenbar sammenheng mellom det fysiske miljøet og læring og trivsel. Av andre funn var:

  • Studier av elevers oppfatninger om fysiske omgivelser viser at de bruker miljøet rundt seg for å forstå seg selv og sosiale sammenhenger, og at de er svært opptatt av sine fysiske omgivelser.
  • Dersom de fysiske rammene er i uoverensstemmelse med skolens pedagogiske visjoner, virker rammene hemmende.

Det er gjennomført undersøkelser i flere land om konsekvenser av skolebyggs dårlige inneklima. Spesielt har det blitt lagt vekt på følger av mugg, asbest og fuktighet. Det er også gjort en del undersøkelser på dårlig luft. Slike helseproblemer, i hovedsak allergi og astma, vil nødvendigvis gå ut over læringsmiljøet.

I 2011 gjorde Respons en undersøkelse blant et representativt utvalg av Utdanningsforbundets lærere i grunnskolen og videregående skole. Vi spurte om skolen der de jobber hatt problemer med fysiske forhold som for eksempel dårlig luft/ inneklima, for lave eller høye temperaturer, støy, dårlige sanitærforhold, støv og smuss etc. det siste året.

1/4 av de spurte både i Oslo og i landet som helhet oppgir at skolen de jobber på i stor grad har hatt problemer med inneklimaet. Ytterligere 46 prosent blant lærerne i Oslo og 37 prosent av lærerne i landet som helhet svarer i noen grad. Det er altså et mindretall som i mindre eller ingen grad har opplevd slike problemer der de jobber det siste året. Av de som oppga at de i stor grad eller i noen grad har hatt slike problemer, svarer 1/5 at dette har påvirket elevenes læringsmiljø i stor grad, mens 2/3 svarer at det har påvirket læringsmiljøet i noen grad.