• Lærerne trenger bedre tid til å gjøre det som er viktigst for elevene, nemlig sørge for god undervisning. Det vil skape en bedre skole for alle.
  • Lærerne selv vet best hva som gagner elevenes læring, og kommunalt pålagte krav om testing, dokumentasjon og rapportering utover lovverket må derfor begrenses.
  • Nasjonale myndigheter har i stor grad fraskrevet seg ansvaret for prioriteringen av tidsbruk. I mange tilfeller er det heller ikke prioritering av kjerneoppgavene som er hovedproblemet, men for lite ressurser til å utføre helt nødvendig arbeid.
  • Grisen blir ikke tykkere av å veies hele tiden. Undersøkelsene og rapporteringen er lite verdt hvis man ikke tar seg tid til å følge opp.
  • Rektor må få tid til å drive pedagogisk ledelse og konsentrere seg om kjernevirksomheten. Omfanget av oppgavene rektorene skal gjøre er blitt alt for stort. Rektorene er blitt alt fra vaktmestere til kontormedarbeidere. 

 


Bakgrunn og fakta

I forbindelse med Tidsbrukutvalgets arbeid og stortingsmeldingen Tid til læring (Meld. St. 19 (2009-2010) som er en oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport, ble det gjort undersøkelser av lærernes og skoleledernes tidsbruk og arbeidsbelastning. Her slås det fast at lærerne bruker mye tid på rapportering og dokumentasjon, og at kravene har tiltatt de senere åra, både for lærere og skoleledere.

Det er en økende byråkratisering av læreryrket.

(teksten fortsetter under bildet)


Dette blir ytterligere understreket av en rekke undersøkelser Respons Analyse har foretatt for Utdanningsforbundet: 

  • I en undersøkelse fra august 2011 er 94 prosent av lærerne helt eller delvis enig i påstanden "Lærerjobben blir stadig mer byråkratisert". Lærerne på videregående og ungdomstrinnet er enda mer enig i enn lærerne på barnetrinnet. De som mener lærerjobben blir mer byråkratisert, mener også at dette går ut over elevenes læringsutbytte. 89 prosent mener det i stor eller noen grad påvirker læringsutbyttet.
  • I en undersøkelse fra mars 2012 blant lærere i studieforberedende program på videregående svarer 42 prosent av lærerne at mulighetene for å gi elevene god undervisning er blitt dårligere de siste tre årene. Hele 75 prosent synes de bruker for mye tid og krefter på å forholde seg til juridiske krav på bekostning av pedagogiske mål.

I stortingsmeldingen vises det til at kravet om tettere oppfølging av resultatene i skolen og oppfølgingen av regelverket har ført til større krav til rapportering og dokumentering. Det blir pekt på at den totale tidsbruken må vurderes opp mot hensynet til hvordan skolen skal arbeide med å oppfylle sitt samfunnsmandat og skape gode resultater for eleven.

Meldingen sier videre at krav til rapportering fra skolene må ha et omfang som oppleves rimelig og relevant, og gi grunnlag for den støtten og oppfølgingen skoleledelsen og lærerne har behov for i det daglige arbeidet med elevenes læring og resultater.

Tester er i de senere årene i økende grad tatt i bruk som del av nasjonale og lokale kontroll- og styringsredskaper. Samtidig har kravene til dokumentasjon fra testene blitt mer formalisert. I mange tilfeller er det ikke læreren eller skolen som har tatt testene i bruk i undervisningsøyemed, men myndigheter lokalt og nasjonalt som har pålagt bruk av testen for å måle utviklingen i skolen.

Ett av innspillene fra Tidsbrukutvalget var at nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon, og at skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven. Bakgrunnen for dette forslaget er at mange kommuner har innført egne krav om kartlegging og dokumentasjon utover de nasjonale kravene, noe som fører til at lærerne ikke får tilstrekkelig tid til kjerneoppgaven, det vil si læringsarbeidet. Stortingsmeldingen følger ikke opp dette forslaget.

Tidstyvene
Tidsbrukutvalget viser i sin rapport til en undersøkelse gjort av Fafo på oppdrag fra Utdanningsforbundet; Tidstyvene. En beskrivelse av lærernes arbeidssituasjon (Fafo 2009). Kravene til dokumentasjon av vurdering oppleves i betydelig grad som økt byråkratisering som ikke tjerner elevenes læring. Arbeidet med testing oppleves også som en «tidstyv» når lærerne ikke ser at det leder til konkret oppfølging og forbedringsarbeid.

Det uttrykkes stor frustrasjon over at administrasjons-, dokumentasjons- og rapporteringsoppgavene stjeler tiden fra kjerneoppgavene.

(teksten fortsetter under bildet)




Rapporten konkluderer med at en god del lærere mener de bruker for mye tid på testing av elever og dokumentasjon av elevvurdering. Til dels er det de samme lærerne som mener de bruker for lite tid på tilbakemelding til eleven om deres læring.

Resultatene viser at lærerne mener tilbakemelding/vurdering av elever er et viktig område som de gjerne vil bruke mer tid på. De er likevel kritiske til formen på tilbakemeldingen, det vil si kravene til hvordan slik tilbakemelding og vurdering skal gis, og til det man oppfatter som økt byråkratisering av vurderingen.

Lærerne vil bruke mer av tiden sin til direkte samtale og oppfølging av elevene, og til å forberede god undervisning.

Rapporten fra Fafo sier videre at noen tidstyvproblemer kan løses på skolenivå, andre må løses på kommunenivå eller nasjonalt nivå. Når det gjelder dokumentasjon av elevvurdering påvirkes dette området på alle tre nivåer, både de nasjonale forskriftene i seg selv, skoleeiers fortolkning av dem og skoleledelsens filtrering til lærerne.

De kvalitative intervjuene i Fafo-rapporten gir inntrykk av at det særlig er dokumentasjon av vurdering og etterarbeid med tester som har økt i tid. Dette oppleves som meningsfull bruk av tid når testene og vurderingene brukes for å fremme elevenes videre læring, men ikke når koblingen til læringsarbeidet etterpå blir for svak.

Det store flertallet av lærerne er enige i en påstand om at de bruker mer tid på dokumentasjon enn det de mener er fornuftig (Fafo-rapport s. 39). Ved en skole pekte lærerne på manglende samsvar mellom den tiden som går med til å teste, og de ressurser som settes inn på å utnytte resultatene for å hjelpe elever, for eksempel til å kunne danne mindre grupper av elever. (Fafo-rapport s. 52)

Rektorenes tidsklemme
Det er ikke bare lærerne som ikke får tiden til å strekke til. Rektorene har for liten tid til å være pedagogisk ledere, viser flere undersøkelser:  

(teksten fortsetter under bildet)


 

  • På oppdrag fra Utdanningsforbundet spurte Respons Analyse høsten 2010 rektorer i grunnskolen i hvilken grad de synes at de som rektor har tilstrekkelig tid til å være en faglig og pedagogisk støttespiller og veileder for skolens lærere. Hele 43 prosent svarer i mindre grad og bare fire prosent svarer i stor grad.
  • En undersøkelse utført av Respons Analyse høsten 2012 bekrefter dette bildet: Seks av ti rektorer i grunnskolen mener de ikke har tid og kapasitet til å være en god faglig leder, og bidra til kompetanseheving i lærerkollegiet. I videregående skole svarer halvparten av skolelederne det samme.
  • Tre av fire grunnskolerektorer synes de har for lite tid til å følge opp lærerne og gi dem tilbakemelding på jobben de gjør, ifølge undersøkelsen.
  • Funnene samsvarer godt med lærernes virkelighetsoppfatning - over halvparten savner evaluering av eget arbeid. Bare en av ti oppgir at de får svært god tilbakemelding fra sine ledere i undersøkelsen fra Respons.

I følge Tidsbrukutvalget framstod god ledelse som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse.

Skoleledelse har en vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø, og virker gjennom å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene, og for å vurdere om målene er oppnådd. Skoleledelsen må prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte.

Lærerne er skolens viktigste ressurs, og det er derfor avgjørende at skoleledelsen har et bevisst forhold til utvikling av lærernes kompetanse, utnyttelse av den samlede kompetansen på skolen og bruk av lærernes tid. Fellestiden må benyttes til å diskutere og utvikle profesjonskunnskap som er nyttig for lærernes arbeid.


Utdanningsforbundet mener:

 

  • Vi trenger skolefaglig kompetanse på kommunenivået som er en del av profesjonen og ser behov i egne rekker, og som kan argumentere overfor politikere slik at disse ser hvor grensene for inngripen i skolehverdagen bør gå.
  • Politisk nivå i kommunen må ikke drive detaljstyring av skolen. Skolen og lærerne må selv kunne avgjøre omfang av testing og dokumentasjon ut fra en faglig og profesjonell vurdering av behov.
  • Rektor må få tid til å drive pedagogisk arbeid, og rapporteringskravene til kommunalt og nasjonalt nivå må derfor begrenses til et minimum når det gjelder styringsinformasjon. Det må ikke innhentes mer informasjon enn det som er mulig å nyttiggjøre seg på en fornuftig måte til beste for skolen og samfunnet.
  • Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen: Rengjøring, søppeltømming, følging til skoleskyss, matservering, administrative oppgaver og medisinering er eksempler på dette. Videre er det andre oppgaver hvor lærerne kan få avlastning av andre yrkesgrupper: Omsorg for enkeltelever, konfliktløsning mellom elever, oppfølging av elever med spesielle behov, inspeksjon og kopiering – som kan utføres av barnevernspedagoger/miljøarbeidere, helsefaglig personell (helsesøster/fysioterapeut), assistenter/fagarbeidere, kontoradministrativt og teknisk personale.
  • Rektor og kollegium må kunne diskutere dokumentasjonsbehov for egen skole og egne elever, og hva som er nødvendig av tester og prøver for å kunne drive god opplæring for elevene. Vi trenger gode skoleledere som kan tolke lovverket og filtrere pålegg på en slik måte at det kommer egne elever og lærere til gode.
  • Lærere ønsker å bruke mer til vurderingsarbeidet, til direkte tilbakemelding til elevene, men mindre tid til ulike typer testing og dokumentasjon som ikke oppleves som relevant for elevenes læring. Skoleledere og kollegiet må sørge for felles prioriteringsprosesser for å skaffe nødvendig rom for samarbeid og tid til for- og etterarbeid. Forskning viser at lærerne mener det er et misforhold mellom tid brukt til testing, rapportering og dokumentasjon av vurdering, og den tiden og de ressursene som kan brukes på læringsarbeidet og på oppfølging av elvene. Lytt til profesjonens stemme!