• Skal en redusere frafall i videregående opplæring, må en betydelig innsats settes inn tidlig i utdanningsløpet. Lærere spiller en avgjørende rolle for barnas og elevenes framgang på alle nivåer, og mye beror på hvordan lærere får grupper eller klasser til å fungere.
  • Tett oppfølging, gode rammebetingelser for kontaktlærere i grunnskolen, styrket rådgivertjeneste samt gode rutiner for overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring er særdeles viktig.
  • Lytt til dem som arbeider tett på elevene i videregående opplæring til daglig. Det må settes av midler som gjør det mulig å realisere myndighetenes visjoner for «verdens beste fagopplæring».
  • Gi lærere mer tid til å følge opp den enkelte elev. Det kan de få ved at tidsressursen til kontaktlærer økes, at det avsettes tid til elevsamtaler eller at det settes en maksgrense for antall elever per kontaktlærer.
  • Frafall er et yrkesfagfenomen. For å redusere frafallet må det gjennomføres en rekke tiltak innenfor den yrkesfaglige delen av videregående opplæring.

(teksten fortsetter under bildet)



Bakgrunn og fakta


Vi har en rekke rapporter, publikasjoner og utredninger som peker i samme retning: En stor andel av ungdomskullet klarer ikke kravene i videregående opplæring og avbryter uten å oppnå sluttkompetanse.

Les også: Rapport 1/2009: Frafall fra fagopplæring - slik yrkesfagelevene ser det

Les også: Temanotat 2/2013: Internasjonale sammenlikninger av lærerlønn, frafall i videregående opplæring og beslutningsmyndighet i utdanningssektoren

Les også: Gull av gråstein - Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring (FAFO-rapport 2010)

Størst frafall på yrkesfag
Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Blant elever som fikk innfridd sitt førstevalg av utdanningsprogram, var andelen som sluttet klart lavere enn blant elever som ikke fikk det. I de tre nordligste fylkene, særlig Finnmark, er frafallet enda større enn i resten av landet. Og ikke minst: Det er en sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og gjennomføring og oppnådd kompetansebevis/fagbrev i videregående.

Færre fullfører i Norge
I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

(teksten fortsetter under bildet) 




Viktig å fullføre videregående opplæring

Fullført videregående opplæring blir vurdert som et minimum av utdanning for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring vil også ha stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående opplæring, sosial ekskludering, dårlig helse, kriminalitet og dårlige materielle levekår.

Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring økes fra 70 til 80 prosent. 
 
Trenger flere tiltak for å redusere frafallet
Vi vet at en rekke forhold må på plass for å lykkes med bedre gjennomstrømning i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er allerede foretatt enkelte grep i Kunnskapsløftet, mens andre er under planlegging. Mange fylkeskommuner og skoler arbeider systematisk for å redusere frafallet og mange har lykkes på kort tid. Det er likevel ikke nok.

Utdanningsforbundet mener at vi må se til og lytte på de som arbeider tett på elvene i skolehverdagen. Vi må rette oppmerksomheten mot de elevene som aller mest har behov for ekstra oppfølging – som mange skoler ikke har nødvendige ressurser til å gi. Det må også settes av midler som gjør det mulig å realisere myndighetenes visjoner for "verdens beste fagopplæring".

Samtale med elevene viktig
Nesten alle lærerne framhever tett oppfølging som viktig i kampen mot frafall. Samtale med elever er det tiltaket flest lærere mener de har til rådighet for å følge opp enkeltelever. Veldig mange lærere gir uttrykk for at de savner mer tid for å følge opp den enkelte elev. Krav om mer tid konkretiseres i form av avsatt tid til elevsamtaler, økt ressurs til kontaktlærer eller færre elever per kontaktlærer. Andre forhold som kan bidra til tettere oppfølging står det mer om lenger ned.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Det er et mangfold av tiltak og kombinasjoner av tiltak som skaper nødvendige nærværsfaktorer.

Langsiktig og målrettet arbeid på mange fronter samtidig er det som gir resultater. En sentral suksessfaktor er således at arbeidet mot frafall ikke forblir et "prosjekt", men blir hele barnehagens og skolens oppgave. 

Tidlig innsats
Skal en redusere frafall i videregående opplæring, må en betydelig innsats settes inn tidlig i utdanningsløpet. Ikke bare på ungdomstrinnet, men på alle trinn. Lærere spiller en avgjørende rolle for elevenes framgang, og mye beror på hvordan lærere får elevgrupper eller klasser til å fungere. Svake elever har mye å hente i godt fungerende grupper, uten at dette hefter for de elevene som ligger godt an.

Lærere ønsker selv å bruke mer tid på læringsfremmende tilbakemeldinger. Tett oppfølging, gode rammebetingelser for kontaktlærere, styrket rådgivertjeneste samt gode rutiner for overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring oppleves som særdeles viktig.

(se ni konkrete tiltak under bildet)




Ni tiltak mot frafall i yrkesfag

I videregående opplæring er det nesten ikke frafall fra studiespesialiserende utdanningsprogram, selv om det også her kan være behov for å sette inn tiltak for å bedre gjennomstrømning.

Frafall er et yrkesfagfenomen. Derfor må det gjennomføres en rekke tiltak innenfor den yrkesfaglige delen av videregående opplæringen:

  • Det må settes en maksimumsgrense for antall elever per klasse. Ingen yrkesfagklasser bør ha mer enn 15 elever. Skal man lykkes med yrkesretting av opplæringen, tid til praktisk opplæring og tid til den enkelte, må dette realiseres umiddelbart. Så lenge "stykkpris-finansiering" av elevene fortsetter, premieres fylkeskommunene når man overfyller klassene. Dermed får ikke læreren tid til den enkelte elev – og de mest ressurskrevende elevene slutter.
  • En rekke elever har et større behov for en annen oppfølging enn det som ligger innenfor lærerens ansvar og mulighet i det daglige. Det må derfor være lett tilgjengelig støttepersonell som helsesøster, PPT, BUP og lignende både for elever og lærere.
  • Det må settes inn ekstra tiltak for gutter med flerkulturell bakgrunn som er i faresonen for å falle ut: Forsterket opplæring, tett oppfølging i basisfagene, særlig fokus på norsk, engelsk og matematikk. Økt tilskudd til bedrifter eller virksomheter som tar inn gutter på praksisopplæring, økt lærlingtilskudd og forsterket oppfølging av lærer mens disse elevene er i praksis er også nødvendig.
  • Prosjekt til fordypning er mange elevers første møte med arbeidssted i et mulig fremtidig yrke. Det er viktig med gode og trygge rammer for elever som ellers er i faresonen for å falle fra. Det må settes av tid til at lærere skal være med elever som skal ha opplæring i bedrift. Praksisen med inndragning av timer fra lærere i faget er uheldig og bør ikke videreføres.
  • Det har utviklet seg en uheldig praksis med å slå sammen yrkesfagklasser i fellesfagene. Dette skaper lite motivasjon og interesse for både fellesfag og yrkesfag hos elevene. Elever må få yrkesrettet undervisning både i programfagene og i fellesfagene.
  • Alle elever med mangelfulle norskkunnskaper må umiddelbart få en reell rett til forsterket norskopplæring. Det må være elevenes behov for norskkunnskap som er avgjørende, ikke fylkeskommunenes/kommunenes mangelfulle ressurser.
  • Alle som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogram uten å være kvalifisert, må umiddelbart få tilbud om å begynne på yrkesfaglærerutdanning. Man kan ikke fortsette å tilsette "på vilkår". Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har krav på opplæring fra lrere med både faglig og pedagogisk utdanning.
  • En rekke elever får ikke læreplass. Det er like usikkert hvert år hvor mange som får læreplass, og hvor mange som får et forkortet tilbud om "tilsvarende opplæring i skole". Allerede denne høsten bør myndighetene kunne tilby elever som ikke får læreplass et fullgodt alternativ. Det kan være et mellomår for elever som har behov for å forbedre karakterer i fag, eller det kan være et alternativt 2-årig praksisbasert løp, slik at elevene er bedre rustet til å gå opp til fag eller svenneprøven. Ingen elever bør stå med halvgått løp og vente på en plass som kanskje ikke kommer.
  • Skal vi lykkes med å heve alle ungdommer og voksne med lite eller mangelfull opplæring på et nivå for videre arbeid eller utdanning, kreves det ekstra innsats fra nasjonale myndigheter. Det må skje i nær dialog med fylkeskommunene/kommunene og organisasjonene.