• Lærerrollen er krevende og kompleks. Den utfordres stadig i samhandlingen med barn og unge og i møte med samfunnets forventninger. Det bør være hevet over en hver tvil at dette yrket krever utdanning på høyt nivå. På sikt bør derfor alle barnehagelærere og lærere ha mastergrad.
  • Mastergradsutdanning har vesentlige kvaliteter som utdanning på lavere gradsnivå ikke har. Kjernen i mastergraden ligger i muligheten til faglig fordypning og forskningsforankring.
  • Utdanningsforbundet vil at grunnskolelærerutdanningene løftes til mastergradsnivå innen 2018. At praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8–13 har mastergrad som opptakskrav fra og med 2018. At de lærerutdanningene som allerede er på mastergradsnivå (5-årig lektorutdanning trinn 8–13) styrkes. Og at det snarlig etableres mange og attraktive mastergradsstudier for øvrige lærerutdanninger (barnehagelærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning, faglærerutdanning).
  • Førskolelærere er en yrkesgruppe som tar mye videreutdanning. Mange av disse forsvinner dessverre fra barnehagene. Det er på tide å opparbeide masterløp som sikrer rekruttering til barnehagen, som høyner kompetansenivået blant lærerne og som bidrar til kvalitetsutvikling i sektoren.

 

(teksten fortsetter under bildet)

Utdanningsforbundet mener at alle lærerutdanningene på sikt bør være på mastergradsnivå. Foto: Luth

 

Bakgrunn og fakta

Måten man møter kunnskap på i utdanningen, har betydning for hvordan man søker ny kunnskap i yrkeslivet. Det betyr at lærerutdanningen må være en viktig arena for å utvikle strategier som er egnet både til å holde seg faglig à jour og til å håndtere et økende mangfold av kunnskap.

Gjennom mastergradsutdanning tilegner lærere seg FoU-håndverket og får styrket sin vitenskapelige tilnærming til yrket. Dette øker også lærernes kompetanse i å kartlegge og forstå elevenes forutsetninger, i å tilrettelegge bedre for læring og utvikling, og i å reflektere over praksis og bidra i skoleutvikling.


Ambisiøse studenter tar mastergrad
Det er ikke tvil om at stadig flere studenter har ambisjoner om å ta mastergrad. Norge hatt en markant økning i antall fullførte mastergrader generelt, lærerutdanninger som gir mastergrad rekrutterer godt og frafallet fra utdanningene er lavere enn for de øvrige lærerutdanningene. Ifølge tall fra SSB har antall studenter som tar mastergrad innenfor lærerutdanning og pedagogiske fag økt med 100 prosent de siste ti årene.

Forventninger om at barnehage og skole trenger lærere på mastergradsnivå vil styrke utdanningenes og profesjonens status. Utdanninger med høy status rekrutterer godt, gode utdanninger rekrutterer gode profesjonsutøvere, gode profesjonsutøvere bidrar til høy status i yrket. Stor faglig trygghet gir trygghet i profesjonsutøvelsen.

 

(teksten fortsetter under bildet)

Utdanningsforbundet mener at alle lærerutdanningene bør være på mastergradsnivå. Foto: Ole Walter Jacobsen

 

Hvem vil ha mastergradsutdanning for grunnskolelærere?
Nær sagt alle fagmiljøer og utdanningsorganisasjoner mener at grunnskolelærerutdanningen bør være på mastergradsnivå. Først ute med å markere dette behovet var Utdanningsforbundet, men ble snart fulgt av blant andre Pedagogstudentene, Universitets- og høgskolerådet (med Nasjonalt råd for lærerutdanning), Studentenes landsforbund, Norsk studentunion og KS.

I partiprogrammene foran kommende stortingsvalg har samtlige partier, men unntak av Senterpartiet som ikke har tonet flagg, gått inn for at lærerutdanningen skal være på mastergradsnivå. Det er uklart om det tenkes master på alle lærerutdanningene, eller om de snakker om grunnskolelærerutdanningen når de snakker om «lærerutdanning».


Krav om mastergrad i andre land
Finland, Estland, Polen, Portugal, Romania og Island krever at lærere må ha utdanning på mastergradsnivå for å tilsettes i skolen. Undersøkelser fra ENTEP (European Network on Teacher Education Policies) gir indikasjoner på at flere land snart vil følge etter.

Debatten gikk høyt i Finland da de i 1974 innførte krav om mastergradsutdanning for alle lærere i skolen. Mange, lærere inkludert, mente det var unødvendig at lærere skulle ha særlig kompetanse innen forskning – det vesentlige var at de kunne metoder og fag. Debatten stilnet raskt. I dag er det som kjent bred enighet om at Finland har en svært god lærerutdanning, som både bidrar til at læreryrket er populært, til at utdanning rekrutterer svært godt og til at finske elever har godt læringsutbytte i et vidt spekter av fag og fagområder.

(teksten fortsetter under bildet)

Utdanningsforbundet mener at alle lærerutdanninger på sikt bør være på mastergradsnivå. Foto: Ole Walter Jacobsen

 

Lærerutdannere trenger også mer kompetanse
Mange lærerutdannere har ikke den nødvendige forskningskompetansen som kreves for å kunne utdanne på mastergradsnivå, og det framheves av myndighetene som et vesentlig argument for å beholde lærerutdanning på bachelorgradsnivå. Det er stor vilje og god innsats i sektoren til å heve forskningskompetansen, og mye er allerede gjort. Myndighetene må fortsette å legge til rette for kvalifisering av lærerutdannere til førstekompetanse.

Myndighetene må blant annet:

  • Gi bedre tid og rom for FoU-arbeid
  • Gjøre forskningskarrieren attraktiv
  • Videreføre praksisrettede forskerskoler og phd-program for lærerutdanning
  • Følge opp Stjernø-utvalgets forslag om målrettet kompetanseløft for ansatte i profesjonsutdanningene

Master for barnehagelærerutdanningene
Stadig flere ser også behovet for masterutdannede lærere i barnehagen. Barnehagen er blitt en pedagogisk utdanningsinstitusjon for så å si alle barn. Samtidig skal de fylle stadig flere viktige oppgaver. Vi trenger både breddekunnskap og spisskompetanse blant barnehagelærerne. Det er på tide å opparbeide masterløp som sikrer rekruttering til barnehagen, som høyner kompetansenivået blant lærerne og som bidrar til kvalitetsutvikling i sektoren.