Venstre-leder Trine Skei Grande har lansert et forslag om gratis barnehagetilbud til alle barn i Norge.

Å innføre gratis barnehage vil kunne ta noen år, men det kan fases inn ved at stadig nye alderskull og nye grupper foreldre tilbys gratis kjernetid. Gratis barnehage er et viktig og riktig mål, og en anerkjennelse av at barnehagen er barns første utdanning. Prinsippet om gratis utdanning må gjelde også for de yngste barna.

Vi må imidlertid passe oss for å tro at en barnehageplass i seg selv vil sørge for at barna får bedre språk, gjør det bedre på skolen og har bedre sjanse til å fullføre videregående skole. Disse effektene, som Skei Grande også referer til, kan bare knyttes til kvalitativt gode barnehager.

OECD har vært en viktig pådriver for å spre kunnskap om de sosiale og økonomiske gevinstene gode barnehager har for et samfunn. Også denne organisasjonen advarer mot å tro at det er barnehagetilbud i seg selv som gir de gode effektene. Det er god kvalitet som gir gode resultater.

I mange tiår har vi kjempet en seig kamp for å vinne anerkjennelse for barnehagens verdifulle bidrag til barns utdanning. Kritikere har hevdet at barnehage først og fremst øker barnas stressnivå og at den kjappe barnehageutbyggingen i Norge kan lede oss inn «et sosialt eksperiment» vi ikke aner rekkevidden av. Vi har hatt en polarisert debatt om hvorvidt barnehage er bra for barn – og vi har i mindre grad diskutert hva slags barnehage som er bra for barn. Mange foreldre har nok hatt en svært ambivalent holdning til å levere 1-åringen sin i barnehagen. I dag har vi atskillig kunnskap om barnehagens effekter og om barnehagens kvalitet. Og ifølge forskning er de to aller viktigste indikatorene på kvalitet nok personale og utdannet personale.

Kvaliteten på norske barnehager er sprikende. Kunnskapsministeren har flere ganger luftet sin bekymring for dette. Departementet kan dokumentere et stort gap mellom de beste og de dårligste barnehagene, hva gjelder personaltetthet og utdannet personale. Vi har også forskning som viser at ikke alle barn i norske barnehager trives, eller opplever et godt sosialt miljø med lek og vennskap. Dette betyr selvsagt mye for barnas utvikling og læring.

Barnehagene skal bidra til barnas lek, læring, omsorg og danning. Personalet skal bli kjent med alle barn. Disse barna har i varierende grad et muntlig språk, men de har alle krav på å bli hørt, sett og forstått. Personalet skal ivareta hvert enkelt barns trygghet og sørge for at barna møter utviklende og morsom aktivitet. Barna skal inkluderes i et godt sosialt fellesskap preget av lek, læring og vennskap. Det er dette som er god barnehagekvalitet.

Det å ivareta barnehagens oppdrag er ikke en enkel oppgave. Det er liten grunn til å tro at det krever mindre kompetanse å arbeide med en 2-åring enn med en 6-åring. Derfor er det bekymringsfullt at Norge har så lav lærerdekning i sine barnehager. Kun én av tre ansatte er barnehagelærere. OECD peker også på denne svakheten i en rapport om barnehagekvaliteten i Norge som ble lansert rett før sommerferien.

Venstre kan bruke sin innflytelse på sittende regjering til å sikre alle barn i Norge en god barnehage. Et viktig skritt på veien kan være å gjennomføre de forslagene til kvalitetsheving som et bredt sammensatt utvalg, ledet av Kjell Erik Øie, leverte til forrige regjering. Øie-utvalget konkluderte med at de to viktigste tiltakene for å sikre barn et godt og likeverdig barnehagetilbud, er å lovfeste en bemanningsnorm og å sørge for at halvparten av de ansatte er barnehagelærere.

For å sitere Øie- utvalgets rapport: «Utvalget har hatt som utgangspunkt at et mangelfullt barnehagetilbud kan få negative kortsiktige og langsiktige konsekvenser for det enkelte barnet. De foreslåtte kvalitetssikringsbestemmelser er derfor ment å sikre et barnehagetilbud med tilstrekkelig høy kvalitet». Det er ikke nok å sørge for gratis barnehage – den må også være god!