41 prosent av våre rektorer og skoleledere oppgir i en ny medlemsundersøkelse at de i dag har klasser og grupper som er permanent organisert med flere enn 28 elever.

Undersøkelsen, som ble utført i samarbeid med Respons Analyse, ble plukket opp av NTB og publisert i flere medier, blant annet Dagens Næringsliv, Klassekampen og P4.

Fram til 2003 var det satt et tak på maksimalt 28 elever per skoleklasse. Grensen ble fjernet den gangen fordi den ble ansett som for rigid.

–Mange steder er det nå helt vanlig med klasser på mellom 30 og 35 elever. Det er en utvikling som bekymrer oss, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied til NTB.

Frykter lærerflukt
Tallene i undersøkelsen står i kontrast til tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Ifølge GSI har antall elever per lærer i snitt holdt seg stabilt på rundt 13,5 i perioden 2002 til 2014.

–Vi mener disse tallene tilslører virkeligheten, fordi de mange småskolene i grisgrendte strøk trekker snittet ned. Vi har nå for første gang fått kartlagt det våre medlemmer stadig oftere melder fra om - at klassene vokser og vokser i pressområdene, sier Lied.

Lied sier medlemmene melder om at de store klassene gjør det krevende å gi elevene tilpasset undervisning og følge opp den enkelte elev.

Lied mener økende klassestørrelser også truer lærerrekrutteringen.

–Vi vet at mange lærere forlater yrket fordi de opplever at de ikke strekker til i jobben, det gjelder særlig mange nyutdannede. Ved stadig større klasser vil lærerne i enda større grad føle at de ikke strekker til, advarer hun.

Utdanningsforbundet mener også økt lærertetthet vil gi mindre behov for spesialundervisning, og viser til forsøk gjort på flere ungdomsskoler der behovet for spesialundervisning har gått betydelig ned når lærertettheten økte.

 

Fjernet makstak
Det var daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) som fjernet makstaket i 2003. Utdanningsforbundet mener utviklingen bryter med intensjonen til både Clemet og Stortinget den gangen.

–De ønsket seg en litt mindre rigid ordning, ikke at det skulle bre om seg med permanente store klasser, mener Lied.

Utdanningsforbundet ønsker seg ikke tilbake til et makstak for elever per klasse, men en ny norm som fastsetter hvor mange lærere det skal være på en skole i forhold til elevantall og elevsammensetning.

Arbeiderpartiet gikk på sitt landsmøte i helgen inn for å etablere en nasjonal norm for lærertetthet.