Nicolai Astrup er, i Aftenposten 27/3, opptatt av å vise at Høyre er hovedstadens mest ambisiøse parti. Partiets naturlige neste skritt er i følge Astrup "å gjøre Oslobarnehagen til landets beste, slik vi har klart med Osloskolen".

Resepten høyrelederen foreskriver har tre elementer: konkrete ferdighetsmål i norsk, språktesting og et felles pedagogisk opplegg i byens barnehager.

Det første tiltaket er i strid med gjeldende barnehagelov. Det andre er i strid med uttalelser fra høyres kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, som ikke går inn for generell språktesting. Det tredje er i strid med norsk barnehagetradisjon, der det å gi barn et tilpasset pedagogisk tilbud som fremmer en mestringsorientert, lekbasert læring i alle år har stått sentralt. Og alle tre er i strid med tydelige budskap fra profesjonen selv, både fra forsknings- og praksisfeltet.

"Oslo Høyres politikk handler om konkrete tiltak som virker", skriver Astrup. Det høres tilforlatelig. Men i realiteten er dette en grov underkjenning av profesjonskunnskapen i barnehagefeltet. Klokt faglig skjønn i møte med barna forsøkes erstattet med noe som smaker av ensretting. De sterke profesjonsfellesskapene kunnskapsministeren snakker om blir overkjørt. Når ble det god høyrepolitikk, Astrup?