Det er helt sikkert godt ment. Politikerne vil gjøre noe for barn som sliter med språket. De vil gjøre noe for alle de barna som har ulike problemer og ikke får hjelp tidlig nok. Og det forstår vi godt, for vi jobber hver eneste dag for å hjelpe disse barna, vi også. 

Men vi er uenige i noe av det som noen politikerne gjør. I flere kommuner bestemmer nå de folkevalgte hvilke pedagogiske verktøy eller metoder barnehagelærerne skal bruke. I Vågå kommune* pålegges barnehagene å bruke observasjonsskjemaet ”Alle med”, i Oslo skal alle barn kartlegges med TRAS-skjemaer og i Bergen er barnehagene pålagt å bruke TRAS eller “Lær meg norsk før skolestart”. Slike pålegg kan true det tilpassede pedagogisk tilbudet og barns og foreldres rett til medvirkning.

Utviklingen ikke til barns beste
I Utdanningsforbundet kjenner vi til minst 17 kommuner som pålegger barnehagene å kartlegge alle barna med et bestemt verktøy, eller bruke en pedagogisk metode som kommunen har valgt. I de fleste kommunene har ikke politikerne spurt fagfolkene i barnehagen – barnehagelærerne – om hva barna faktisk har behov for. Barnehagelærerne har heller ikke fått mulighet til å gi sin profesjonelle vurdering av ulike pedagogiske verktøy eller metoder.  

Når politikerne overstyrer profesjonen, og detaljstyrer det pedagogiske arbeidet i barnehagen på denne måten, vil det kunne gjøre mer skade enn gagn.  Styrere og de pedagogiske ledere arbeider i barnehagen nettopp for å ta hånd om disse pedagogiske beslutningene. Når barnehageloven sier at det skal være barnehagelærere i disse stillingene, er det jo fordi de har den kompetansen som skal til for å gi det enkelte barn et tilpasset pedagogisk tilbud.

Fagkompetansen overkjøres
Barnehagelærernes utdanning er rettet spesielt inn mot barnehagebarn. De har fagkunnskap som trengs for å se hver lille jente og gutt, og samtidig håndtere større grupper med barn. De vet hva barnehageloven og rammeplanen for barnehagen krever.
  

Barnehagelærerne bidrar til at barn blir trygge i møte med andre, og følger nøye med på dem som har noen ekstra utfordringer. De setter inn tiltak om det trengs. De legger til rette for den gode leken, og for at barna lærer gjennom leken. Barnehagelærerne bygger oppunder barnas nysgjerrighet og mestringsfølelse. Dette er en del av barnehagelærernes fagkompetanse. Politikerne har ikke denne kompetansen.  

Politikerne kjenner heller ikke hvert enkelt barn. De er ikke sammen med barna hver dag, slik barnehagelærerne er. Barnehagelærerne kjenner alle disse små menneskene som kommer inn over dørstokken om morgenen, og de kjenner foreldrene deres. De er derfor best egnet til å velge ut de pedagogiske metodene som er best for barna. 

Lovverket slår fast at både barna og foreldrene deres har rett til medvirkning. Flere steder har foreldre reagert sterkt på de påleggene kommunen har gitt om kartlegging av alle barn. De mener at barnehagen ikke bør bruke ressurser på å lete etter feil hos barna deres, når alt er i orden. Skal barnehagelærerne da ta mest hensyn til barna og foreldrene  – eller til politikerne?

Vil ikke ignorere barna
I Vefsn kommune i Nordland har politikerne bestemt at det skal settes inn forebyggende tiltak for å hjelpe utsatte barn. Uten å forhøre seg med pedagogiske ledere og styrerne har kommunen bestemt at to av barnehagene skal begynne å bruke programmet ”De utrolige årene” til høsten. Dette programmet kommer fra USA og ble i utgangspunktet laget for barn med store atferdsvansker. Intensjonen er god, men tiltaket er dårlig.
  

Alle styrerne i de kommunale barnehagene har protestert. Styrerne ønsker ikke å utsette barnehagebarna for metoder som ignorering og ”naboros”. De vil ikke gå med på at et barn som bråker skal bli totalt ignorert, mens barnet ved siden av plutselig skal overøses med ros. Styrerne mener at metodene er bakstreverske, og stammer fra en tid da barn ble behandlet som objekter, og ikke subjekter. Styrerne vil at personalet skal være ærlige og direkte i sin kommunikasjon med barna. De vil bygge gode relasjoner til alle barn. Barnehagelærerne i disse barnehagene kjenner en yrkesetisk forpliktelse til å handle slik de mener er best for barn.

Stigmatisering og trusler
Styrerne i Vefsn, med sin barnehagelærerutdanning og sin erfaring, peker på at det ikke finnes noen pedagogisk mirakelkur. De vil gjerne ha en faglig debatt, men de blir ikke hørt. De blir utsatt for hersketeknikker og stigmatisering.
  

Situasjonen minner sterkt om Sandefjord-saken, der to lærere i skolen nektet å fylle ut 70-80 kryss for hver elev i kommunens pålagte vurderingsskjema. De mente det var i strid med elevenes beste. Lærerne ble truet med oppsigelse, men flere og flere lærere reiste seg og protesterte, og profesjonen vant til slutt frem, til beste for elevene.

Politikernes ansvar
Politikerne i Vefsn vil godt, men de trår feil. Politikerne er nødt til å samarbeide med fagfolk for å sikre gode barnehager. Som barnehageeiere har kommunene en tilretteleggingsplikt, og det betyr at de må legge til rette for at barnehagelærerne kan få gjort en best mulig jobb. Det handler blant annet om at barnehagelærerne må få tid til å planlegge og vurdere det pedagogiske arbeidet, men det kan også innebære å stille verktøy og pedagogisk materiell til rådighet. 
  

Som eier bør man også stille krav til det pedagogiske personalet om en systematisk og begrunnet pedagogikk, og gripe inn der praksis ikke er i tråd med lovverket. 
  

Det aller viktigste politikerne kan gjøre for barnehagen, er å stille strengere krav til kompetanse. I dag er bare én av tre ansatte i barnehagen barnehagelærer, og det trengs langt flere, om kvaliteten i norske barnehager skal bli bedre. Selv ikke det mest skreddersydde pedagogiske verktøy har noen verdi om det ikke er nok barnehagelærere som kan bruke verktøyet på en faglig forsvarlig måte.

-------------------------------------

Denne kronikken stod på trykk i Aftenposten fredag 22. mai.



 

 * Etter at kronikken sto på trykk er vi blitt gjort oppmerksomme på at det ikke er riktig å si at Vågå kommune pålegger sine barnehager å bruke "Alle med"-skjemaet. Det er riktignok slik at alle barnehagene i kommunen bruker dette skjemaet og at flere barnehagelærere opplever det som et pålegg, men det er et samarbeid mellom pedagoger og kommuner for flere år siden som la grunnlaget for at dette skjemaet blir brukt i kommunens barnehager. Kommunens politikere vil nå gå i dialog med våre tillitsvalgte om denne praksisen.