Utdanningsforbundet har spurt landets ordførere og rådmenn om de er i stand til å følge opp rikspolitikernes løfter og ambisjoner i skolen, med de ressursene de tildeles.

Åtte prosent svarer i «ingen grad», mens 47 prosent svarer i «mindre grad».

Flere aviser på saken
«Klarer ikke innfri skoleløft» skriver Bergens Tidende 13. juli (nettsaken krever abonnement, men kan leses gratis via Utdanningsforbundets nettsider)

– Vi må få nasjonale standarder slik at kommunepolitikerne slipper å nedprioritere skolen, sier avtroppende leder i Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik, til avisen.

Også i Dagens Næringsliv kunne vi 6. juli lese at kommuner og fylkeskommuner «Innfrir ikke skoleløfter» (nettsaken krever abonnement eller dagsbetaling. I papirutgaven finner du saken på s 8 og 9).

Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, sier til avisen at gapet mellom rikspolitikernes nasjonale løfter og kommunenes prioriteringer øker. 

– Over halvparten av landets ordførere bekrefter det, og det er mye. Det sitter langt inne å innrømme at en ikke kan oppnå det som er intensjonene, sier hun.

Nedprioriteres i praksis
Det er relativt liten forskjell på om kommunene styres av politikere fra venstre- eller høyresiden, men Høyre-ordførere er i flertall blant dem som mener det er enkelt å innfri løftene.

Utdanningforbundet har uansett sett økende forskjeller over lang tid, på hva som loves i valgkampene, og til og med det som tildeles i statsbudsjettet, og det som gjennomføres.

– Det skaper en voldsom frustrasjon når nasjonale politikere nærmest overbyr hverandre i løfter om skolen, mens lærerne står i en hverdag der det ikke gis inntrykk av noen satsing, sier Ragnhild Lied til Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen er gjennomført av Norgesbarometeret, og viser i tillegg til totale tall også forskjeller mellom ulike fylker og partier.  En egen undersøkelse om barnehagen bli publisert senere.

Forskjellsskolen
Midlene til skole og barnehage tildeles som rammetilskudd til kommunene.

– Det kommunene ”må” gjøre blir prioritert. Jo flere andre oppgaver kommunene får med klare mål, desto større utfordring blir det å prioritere skoler og barnehage, sier Lied.

Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med minimumskrav til kvalitet på viktige områder for den gode skolen og barnehagen. For eksempel en norm for lærertetthet, som sikrer elevene et likeverdig tilbud for alle elever, uansett hvor de bor i landet.

udf.no/valg2015 kan du lese mer om forskjellsskolen og Utdanningsforbundets prioriterte saker foran årets kommunevalg.