Statsminister Erna Solberg (H) viste i partilederdebatten med Jonas Gahr Støre (Ap) i går til en undersøkelse som Ap-lederen trakk fram, en undersøkelse hun hevdet at Utdanningsforbundet har «laget». Undersøkelsen skal ifølge Gahr Støre vise at seks av ti skoleledere må si opp folk.

Erna påsto at Utdanningsforbundet laget slike undersøkelser også i 2011 og 2013. – Da var det like mange som skulle kutte. Jeg synes det er litt rart at Arbeiderpartiet bygger hele politikken sin på en undersøkelse som en fagforening lager, sa Erna megetsigende i debatten.

Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, reagerer på Ernas «tallfinte».

- Er dette Ernas bidrag til tillitsbyggingen? At hun skal trekke vår troverdighet i tvil? Samtidig som hun prøver å bortforklare det som lærerne på skolene opplever, det som rektorer forteller, det som ordførere forteller, det som rådmenn forteller? spør en sint nestleder.

- Erna bagatelliserer kutt i skolebudsjett i mange kommuner for å skåre partipolitiske poeng i en partilederdebatt. Det kler en statsminister dårlig. Hun burde være opptatt av å løse problemet, ikke av å forsøke å bortforklare det. 

For dette er fakta:

Undersøkelsen det vises til, er en undersøkelse foretatt blant over 800 rektorer og skoleledere i Utdanningsforbundet. Den er IKKE laget av Utdanningsforbundet, men er utført av Respons Analyse på oppdrag fra oss. 

Undersøkelsen det vises til, viser IKKE at seks av ti skoleledere må si opp folk. Den viser at 62 prosent i grunnskolen har fått noe eller mye dårligere økonomi i løpet av de tre siste årene.

Her er undersøkelsen

Vi har heller IKKE laget samme undersøkelse i 2011 og i 2013. 

I 2011 gjorde Norgesbarometeret en undersøkelse for oss blant ordførere og rådmenn, der 25 prosent av de som svarte hadde budsjettert med kutt i skolen.

I 2013 spurte vi våre hovedtillitsvalgte om kommunebudsjettene i deres kommuner. 60 prosent av de som svarte meldte at det var vedtatt kutt i skolebudsjettet, og 83 prosent av disse informerte om at det medførte kutt i antall lærerårsverk i kommunen.

I år ba vi Respons Analyse om å spørre skoleledere om den økonomiske situasjonen i skolen. Vi har IKKE spurt skoleledere om dette tidligere.

Vi kan likevel gi Erna rett i én ting:

Undersøkelsene viser over flere år helt klart samme tendens. Det kuttes i skolen i mange kommuner.

Så er spørsmålet hvorfor en statsminister som skal bygge tillit og satse på skolen, ikke bryr seg så mye om at både ordførere, rådmenn, hovedtillitsvalgte og skoleledere – de som sammen med lærerne og elevene står nærmest virkeligheten i skolen – melder at det i mange kommuner satses mindre på skolen.

- Sannheten er at forskjellene øker i Skole-Norge, mens regjeringen ser ut til å være opptatt av gjennomsnittet. Det finnes en enkel medisin for forskjellsskolen. Gi skolene ressurser etter hvor mange elever de har. Innfør bestemmelser om et maksimalt antall elever pr. lærerårsverk, som vil gi alle skoler et godt utgangspunkt for å gi alle elever et likeverdig skoletilbud, avslutter Steffen Handal.