• Rikspolitikerne har overlatt ansvaret til kommunene og til lokalpolitikerne: Ta dette ansvaret - gi lærerne mer tid til hver elev.
  • Store, tunge organisasjoner står bak kravet om nasjonale minimumskrav for lærertetthet: Norske lærere, elever (Elevorganisasjonen) og foreldre (FUG) står sammen om å kreve en lovfestet ressursnorm for lærertetthet.

Washington Post: Class size matters a lot, research shows (nytt vindu)

All forskning viser at læreren er skolens viktigste ressurs, og tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole. Likevel får stadig flere elever undervisning i store grupper. Dette reduserer muligheten til personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd og mange politikeres valgkampløfter. 

Utdanningsforbundet var sterkt kritisk da utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet opphevet paragrafene i opplæringsloven om klassedelingstall i 2003. Med disse endringene forsvant maksimumsgrensene for antall elever per klasse. I stedet fikk vi en paragraf som sier at elevene ikke må deles inn i grupper eller klasser som er større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Lovteksten er problematisk fordi det ikke er klare kriterier for hva som anses som forsvarlig. Dermed blir det vanskelig for nasjonale myndigheter å føre tilsyn med om kommunene følger loven.

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser denne utviklingen i klartekst. Mens det skoleåret 2001/2002 bare var 14 prosent av elevene som gikk på skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever, var det tilsvarende tallet om lag 27 prosent skoleåret 2014/2015. Dette har stabilisert seg over tid på et alt for høyt nivå. Langt flere elever enn før får altså undervisning i store grupper/klasser og dermed mindre mulighet til tett og personlig oppfølging. Særlig i videregående skole går utviklingen feil vei. Antall elever per lærer er økende, og store klasser på mellom 30 og 35 elever har blitt hverdagen mange steder.

Krystallklare medlemsundersøkelser
Også Utdanningsforbundets undersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående fra 2014 viser med all tydelighet at elevene rammes når kommunene kutter i lærerressursene: Her oppgir snaut 30 prosent av lærerne at de har fått MYE mindre tid til hver elev de siste to årene, mens 42 prosent har fått NOE mindre tid. Nesten tre av fire norske lærere opplever at de ikke har tilstrekkelig tid til å følge opp elevene sine på en god nok måte, ifølge undersøkelsen som ble foretatt av Respons Analyse.  For store klasser er klart viktigste årsaken til at lærerne ikke klarer å følge opp elevene sine godt nok – og heller ikke får gitt tilpasset undervisning, slik de ønsker og elevene har krav opp etter opplæringsloven. 

Det finnes ingen landsoversikt over gruppe/klassestørrelsene på norske skoler. Men en kartlegging Utdanningsforbundet foretok blant skolelederne vinteren 2015 gir viktig informasjon om utviklingen: 41 prosent av rektorene og skolelederne – altså nesten halvparten – oppgir at det er organisert faste klasser med over 28 elever på skolen der de jobber. Store klasser er særlig utbredt i videregående opplæring, her rapporterer hele 71 prosent av skolelederne at de har klasser med over 28 elever. 

I mange kommuner kan dette være å spare seg til fant: Blant Utdanningsforbundets rektormedlemmer er det stor enighet om at økt lærertetthet i ordinær undervisning vil redusere behovet for spesialundervisning på den enkelte skole. Dette gjelder både for de som per i dag har god lærertetthet og de som har mindre god lærertetthet. 6 av 10 rektorer gir uttrykk for at økt lærertetthet på egen skole vil øke læringsutbyttet hos faglig svake elever. Så mange som 3/4 av alle rektorene i undersøkelsene er helt eller delvis enige i at økt lærertetthet på sin skole vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde gode lærere, og 9 av 10 rektorer er helt eller delvis enig i at økt lærertetthet på sin skole vil gjøre det lettere å gjennomføre mer praktisk innrettet undervisning.

Rektorene vet åpenbart hva de snakker om: Erfaringen fra den forrige regjeringens forsøksprosjekt med å finansiere flere lærerstillinger på utvalgte skoler med lav lærertetthet og elevprestasjoner under gjennomsnittet, tyder på at tiltaket virker etter hensikten. Ifølge tall fra SSB har bruken av spesialundervisning gått ned på skolene som har økt lærertettheten med så mange årsverk de har fått midler til. Nedgangen har vært størst på 9. trinn. SSB har bare beregninger fra det første året med ordningen, og det har riktignok vært en nedgang i bruken av spesialundervisning på ungdomstrinnet generelt i denne perioden. Men nedgangen er større på 8. og 9.trinn ved de skolene som har vært inkludert  i tilskuddsordningen. 


Trenger flere lærere
Utdanningsforbundet mener at alle elever må sikres en minsterett til lærerressursen, det er elevene som rammes når klassene blir for store. Likevel er det sterke krefter som arbeider mot en minstenorm for antall elever per lærer, og som sågar hevder at klassestørrelse er uvesentlig. Ofte blir debatten redusert til påstander av typen «Norge trenger ikke flere lærere, men bedre lærere». 

En slik påstand er meningsløs. Isolert sett trenger vi verken bedre lærere eller flere lærere, men derimot bedre undervisning og opplæring. Det er likevel et faktum at god undervisning og opplæring er avhengig både av gode lærere og av nok lærere. Hvis antall elever per lærer blir for høyt, vil det til slutt bli umulig å følge opp alle og gi målrettede tilbakemeldinger til hver og en.

All forskning viser dessuten at elever som er i faresonen for frafall trenger tett oppfølging for å klare seg. Dette betyr at læreren må ha tid nok til å snakke med og ta seg av slike elever. Det er liten tvil om at lærertettheten har betydning for om læreren har tid nok til disse elevene.

Forenkler forskningsfunn
Noen partier og politikere argumenterer med at antall elever per lærer er uvesentlig for kvaliteten på opplæringstilbudet. For å støtte opp under denne påstanden viser de ofte til John Hatties bok «Visible Learning». Det er mye å utsette på slik argumentasjon:

For det første viser faktisk Hatties analyser at redusert klassestørrelse har en positiv effekt på læring (om enn ikke spesielt sterk). Derfor vil det være direkte kontraproduktivt å øke klassestørrelsene slik at flere elever går i store klasser, som vi har sett tydelige tendenser til i norsk skole de siste årene. 

Debattinnlegg i Aftenposten: "Ett av Hatties ofte refererte svar er at klassestørrelse ikke har noen effekt på læ¦ring. Men hva var spørsmålet?"

For det andre er påstanden om at klassestørrelse er uvesentlig en forenkling av Hatties funn. Hattie sier selv at reduserte klassestørrelser trolig ikke gir ønsket gevinst fordi lærerne ikke tilpasser måten de underviser på til de reduserte klassene. Satt på spissen kan vi si at det ikke spiller så stor rolle om det er 15 eller 30 elever i klassen dersom læreren utelukkende bedriver enveiskommuniserende forelesning. Moderne klasseromsforskning vektlegger derimot tett samspill mellom lærer og elev. Læreren må ha detaljert kunnskap om hvilken kompetanse eleven har og følge nøye opp elevens arbeid med å videreutvikle denne kompetansen. Denne formen for metodikk er arbeidskrevende og vanskelig å praktisere i for store klasser. Hattie er også åpen for at redusert klassestørrelse kunne hatt langt større effekt dersom man tok i bruk de pedagogiske mulighetene som åpnet seg med økt lærertetthet.  

Debattinnlegg i Aftenposten: "Å si at klassestørrelse ikke har noen effekt kan bare sies dersom alle andre variabler holdes konstant. Det er vanskelig, og slett ikke ønskelig, i en skole."

I tillegg til å feiltolke Hattie, ser motstanderne av redusert klassestørrelse ofte bort fra all forskningen som viser at lærertetthet har en positiv effekt. Her kan vi trekke fram det anerkjente Star-prosjektet fra USA, omtalt som «the most famous educational experiment that has been conducted to date». Star-prosjektet viser at elever som har gått i små klasser får et faglig forsprang på elever som har gått i normalklasser. Størst er gevinsten for de ressurssvake elevene.

En av de siste rapportene om forskningen på dette feltet , «Does class size matter» fra National Education Policy Center i USA (februar 2014, pdf), omtaler blant annet den ujevne metodiske kvaliteten på forskningen om klassestørrelse.  Rapporten konkluderer med at forskningen viser at tallet på elever pr. lærer har relativt stor og varig positiv effekt på elevenes  læring, spesielt for elevene som har det dårligste utgangspunktet for læring og som kommer fra fattige kår.

Også andre studier bekrefter at ressurssvake elever har spesielt mye å hente på redusert klassestørrelse. Det er verdt å merke seg at reduserte gruppestørrelser har vist seg å ha spesielt gunstig effekt for minoritetsspråklige elever, elever med foreldrene som har lavt utdanningsnivå og for gutter. Nettopp disse elevgruppene blir ofte læringstapere i norsk skole. Forskningsrapporter har vist økte forskjeller mellom sterke og svake elever i norsk skole. Når skolen mislykkes i å utjevne sosiale ulikheter, bør tiltak som har vist seg å ha effekt for disse utsatte gruppene, være svært aktuelle. For flere referanser, les Utdanningsforbundets temanotat om klassestørrelse og læringsutbytte fra 2011.

Forskning med høy kvalitet viser altså at det er særlig barn med de største læringsutfordringene som tjener på undervisning i mindre klasser og grupper. Flere viktige undersøkelser, blant annet Star-undersøkelsen og en nyere, større studie fra vårt naboland Sverige, viser også at disse positive resultatene er varige; flere gjennomfører utdanning på høyere nivå og de tjener mer når de kommer ut i arbeidslivet.

Her finner du den svenske rapporten (pdf)

Her finner du Utdanningsforbundets faktaark om den svenske rapporten (pdf)

  • Økt lærertetthet kan redusere behovet for spesialundervisning: Spesialundervisning er en viktig rettighet for elever som har behov for det, og koster samfunnet rundt 10 milliarder kroner i året, i følge anslag fra KD. For disse elevene er det positivt at økt lærertetthet kan føre til at flere klarer å følge vanlig undervisning. Da kan også noe av kostnaden ved flere lærerstillinger i ordinær undervisning dekkes inn gjennom redusert spesialundervisning.
  • Lærermangel er ikke et argument: Det finnes en stor reservestyrke av lærere å ta av. 37 000 lærere jobber i dag utenfor skoleverket. Mange av dem forlot skolen fordi de følte tida ikke strakk til. Økt lærertett er  i seg selv et tiltak for å få flere lærere tilbake  til skolen - og for å få flere lærere til å stå lenger i jobb. Det vil være et svært verdifullt bidrag til framtidas skole. Les også Gi barn og elever en lærer
  • Norges relativt høye lærertetthet forteller bare en liten del av sannheten: Spredt bosetning og mange små skoler er en viktig forklaring på at Norge har relativt høy lærertetthet. I tillegg har vi i stor grad integrert elever med særskilte lærevansker i vanlig undervisning. Dette gir høy lærertetthet sett under et, men det er ikke noe argument mot at alle elever skal sikres samme minimum av lærerressurser, snarere tvert imot. En minsteressursnorm vil sikre et likeverdig tilbud for alle.
  • En ressursnorm svekker ikke lokaldemokratiet: Motstanderne av en lovfesta norm for lærertetthet argumenterer gjerne med at en slik ordning vil innebære detaljregulering av kommunene og unødvendig begrensning av det lokale selvstyret. Det er feil. En minsteressursnorm for lærertetthet vil ikke detaljstyre hvordan kommunene og skoler organiserer undervisningen. Skolene vil fortsatt ha samme mulighet til å dele elevene i klasser og grupper ut fra pedagogiske behov, men det vil bli vanskeligere for kommuner og skoler å «spare» penger ved å redusere lærertettheten. Dermed hindrer man forskjellsbehandling av elever og urettferdighet som følge av store variasjoner i lærertetthet mellom skoler og kommuner.