Utdanningsforbundet mener: 

  • Alle barn og unge fortjener en lærer.
  • Politikerne må ta lærerkrisen på alvor – det er Norges fremtid som står på spill.
  • Lytt til ekspertenes advarsler: Sørg for at lærerne forblir lærere og ikke flykter fra skolen og barnehagen.
  • Alle vet hva som skal til for å bremse lærerkrisen: Høyere lønn og arbeidsforhold som gir lærerne mer tid til hvert barn og hver elev.
  • Det sies ofte at en politikk er kunsten å gjøre vanskelige prioriteringer, men akkurat dette valget burde være svært enkelt: Rekruttering av godt kvalifiserte og motiverte personer til læreryrket i barnehager og skoler må være en sentral utfordring i årene som kommer.
  • Vi forventer at kommunene og fylkeskommunene driver aktivt rekrutteringsarbeid for å skaffe kvalifiserte lærere til skolen og barnehagene. 

Lærermangelen
Alt for mange barn og elever får ikke den opplæringen de har krav på: Til tross for bred enighet om at lærere med høy kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes opplæring, får stadig flere skoleelever undervisning av ”lærere” uten lærerkompetanse i fagene de underviser i - eller ukvalifiserte ”lærere” som vi kaller dem.  Også i barnehagene tyr mange kommuner til dispensasjoner fra kravene om andelen ansatte med barnehagelærerkompetanse – en andel som i utgangspunktet er satt altfor lavt hvis politikerne mener alvor med å gi de aller minste en god start på utdanningsløpet sitt.

Den viktigste årsaken til rekrutteringskrisen ser ut til å være manglende vilje hos kommunene til å sette inn kreftene for å skaffe kvalifiserte lærere. Det er for lett å ty til midlertidige tilsettinger av ukvalifiserte, eller bruke assistenter i spesialundervisningen.

Disse tallene burde skremme alle som er opptatt av den gode skolen og barnehagen: 

  • 3,3 prosent av alle som underviser i grunnskolen mangler godkjent lærerutdanning, ifølge nye GSI-tall. Dette utgjør 1700  hele årsverk i skoleåret 2014/15. Men GSI viser bare antall planlagte årsverk – og inkluderer ikke elevenes vikartimer, der det svært ofte settes inn ukvalifisert personell. KOSTRA-tallene, som inneholder oversikt over faktisk antall ansatte i grunnskolen, viser at 9752 personer uten godkjent lærerutdanning jobbet i grunnskolen i 2013.  Litt over halvparten av disse “lærerne” har bare utdanning fra videregående skole.
  • Sagt på en annen måte: Ukvalifiserte «lærere» har ansvar for rundt 1,2 millioner skoletimer i grunnskolen. Og dessverre er ikke problemet jevnt fordelt over hele landet, særlig rammes elevene i de nordligste fylkene. Nordland og Finnmark har den høyeste andelen ukvalifiserte  «lærere» i Norge.
  • Ekstra urovekkende er bruken av assistenter uten godkjent lærerutdanning i spesialundervisningen. Over 50.000 elever i barne- og ungdomsskolen får nå ekstra hjelp på grunn av lærervansker. En ny undersøkelse kan tyde på at så mye som en tredjedel av all spesialundervisning i grunnskolen utføres av personer uten lærerutdanning. At elevene med de aller største læringsproblemene i stadig økende grad får opplæring av ukvalifiserte bekymrer ikke bare Utdanningsforbundet. - En del av barna med spesielle behov får ikke realisert sitt læringspotensial på grunn av mangelfull spesialundervisning, sier en av forskerne bak undersøkelsen, pedagogikkprofessor Thomas Nordahl, til nrk.no.
  • I videregående skole mangler over 20 prosent av lærerne godkjent utdanning, spesielt mangler de relevant pedagogikk. Andelen ukvalifiserte lærere i videregående er høyest i Møre og Romsdal og Aust-Agder.
  • Også andelen mannlige lærere i  grunnskolen synker – fra 30 prosent på landsbasis for ti år siden til 25 prosent i dag, viser tall fra GSI. Flere fagfolk er bekymret over den mannsfattige skolen, selv om forskning ikke tyder på at lærernes kjønn har noen innvirkning på elevenes prestasjoner. Utviklingen blir blant annet forklart med at menn i større grad enn kvinner legger vekt på lønn og status i sine yrkesvalg. 
  • En undersøkelse Fafo gjennomførte blant medlemmene i Utdanningsforbundet i 2010 viser at bare 15 prosent av lærerne i grunnskolen er sikre på at de vil stå i jobben til de pensjoneres. Det er spesielt mange under 45 år som svarer at de vurderer å bytte yrke. I undersøkelsen går det fram at de særlig legger vekt på lønnsforholdene når de vurderer en videre karriere utenfor skolen. 
  • Også i barnehagene er lærermangelen betydelig, men her går heldigvis utviklingen i riktig retning. Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder, og ifølge beregninger fra Utdanningsdirektoratet  mangler det nå ca 3600 pedagogiske ledere – noe som tilsvarer 3000 årsverk – i norske barnehager. 

Selv om det er positivt at andelen barnehagelærere i norske barnehager samlet sett har økt de siste årene, er de regionale og lokale variasjonene store, både i private og kommunale barnehager. De beste kommunene har en barnehagelærerandel på 60 prosent, mens de dårligste bare har en andel på 10 prosent. En god barnehage varer livet ut: Med så få barnehagelærere får ikke barna i disse kommunene det pedagogiske tilbudet de har krav på. 

Rekrutteringskrisen
Dessverre er det all grunn til å tro at økningen i bruken av ufaglært arbeidskraft og assistenter i skolen fortsetter i årene fremover. Når årets ettåringer skal begynne på skolen i 2020, vil det mangle 23.000 lærere, viser tall fra SSB.  Og enda verre, bare fem år senere – i 2025 - vil Norge mangle 38 000 lærere i skolen, ifølge byråets siste framskrivninger. Situasjonen ser langt mer kritisk ut enn for bare noen år siden. 

- Lærermangelen blir større enn vi antok tidligere fordi tallene nå er mer oppdatert på hvordan ungdom tilpasser seg utdanning. Basert på de siste observasjonene ser det ut som om færre unge velger lærerutdanning, dermed øker også gapet mellom etterspørsel og tilbud på lærere, sier forskningssjef Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå til VG.

Rekrutteringen til lærerutdanningene gir altså ikke håp om snarlig bedring, snarere tvert imot. I midten av mars la følgegruppa for grunnskolelærerutdanningene frem sin femte rapport. Gruppa har fulgt lærerutdanningene siden 2010, etter at lærerutdanningen ble delt i to; mellom 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. 

I år som tidligere er følgegruppas største bekymring rekrutteringen til læreryrket, som var et viktig mål med reformen. Dessverre har den ikke hjulpet noe særlig: Mens antall søkere til høyere utdanning generelt har økt med nesten 15 prosent de siste fem årene, har søkere til grunnskoleutdanningene bare økt med litt over syv prosent. Fra 2012 til 2013 sank tallet på søkere til grunnskolelærerutdanningen med fire prosent. I tillegg er frafallet høyt: Nesten hver tredje student har droppet ut av studiet etter to år. 

- Konsekvensen er at det blir enda flere ufaglærte og ukvalifiserte lærere i skolen, sier leder for følgegruppen, Elaine Munthe til Aftenposten. Følgegruppa peker på økte lærerlønninger som et viktig virkemiddel for å rekruttere flere studenter til lærerutdanningene. 

Ikke nok med dette: Frafallet fortsetter inn i klasserommene også. Hver tredje nyansatte lærer forsvinner fra yrket igjen i løpet av få år, viser en undersøkelse i regi av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Forskerne fulgte 5700 lærere som fikk sin første jobb i perioden 2006 til 2011 – og funnene gir grunn til stor bekymring: 37 prosent av mannlige og 31 prosent av de kvinnelige lærerne som startet i yrket i 2006, sluttet etter bare noen år. 

Hva skal til for å rekruttere og beholde lærerne i skolen og barnehagen? 
At et av verdens rikeste land ikke klarer å garantere alle barn og unge en kvalifisert lærer, bør være et alvorlig tankekors for politikerne. Dobbelt ironisk blir det i lys av at vi faktisk har nok lærere i Norge. Vi får dem bare ikke til å jobbe i skolen og barnehagen. Utredninger har vist at 37 000 lærerutdannede har valgt seg arbeid utenfor skoleverket, mens hele 10 000 barnehagelærere ikke jobber i barnehager. Dette er den reelle årsaken til lærermangelen i skolen og barnehagen. Denne ”reservestyrken” kan bli viktig for rekrutteringen til yrkene i årene framover. Men da må mye skje, både med lønns- og arbeidsvilkårene, viser undersøkelser. 

Hvilke virkemidler er viktigst for å bremse lærerflukten fra norske skoler? I en undersøkelse Respons Analyse gjorde for Utdanningsforbundet i 2013, ble rektorene bedt om å prioritere tiltak: Helt på topp kom ”god mulighet til å utføre kjerneoppgavene som lærer”, med ”høyere lønn” på en klar annenplass. Men også ”gode ordninger for etter- og videreutdanning, samt ”godt arbeidsmiljø” ble trukket fram av mange skoleledere.

Også andre undersøkelser viser samme tendens: Mulighet for faglig utvikling og tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene er blant de viktigste faktorene for å beholde og friste lærerutdannede tilbake til norske klasserom og barnehager. For barnehagelærerne er også et faglig fellesskap av stor betydning, de opplever altfor ofte å være den eneste med barnehagelærerutdanning der de jobber.

Ifølge TNS Gallups rapport om ”reservestyrken” blant lærerne, har mange forlatt skolen fordi klassene er så store at de får for lite tid til hver elev. Økt byråkratisering, med rapporter og dokumentasjon har også tatt gnisten fra dem. Energi og krefter må brukes på så mye annet enn elevene og undervisningen. Belastningen er blitt for stor, og lønnen er blitt for lav sammenliknet med andre yrker de er kvalifiserte for. 

På spørsmål om hva som må til for at de vil komme tilbake til læreryrket igjen, svarer lærerne blant annet at den totale belastningen i yrket må reduseres. De vil ha mindre klasser og mer tid til den enkelte elev. På listen står det også at yrkets status må øke, og at lønnen tilnærmet må matche den de har i sin nye jobb. 

Det bør politikerne merke seg. Grunnmuren i et hvert utdanningspolitisk program må være en realistisk plan for å garantere elevene kvalifiserte lærere i dag og i framtida. For å klare dette er det nødvendig å snu utviklingen som har gitt økte dokumentasjons- og rapporteringskrav, ledere som knapt har tid til pedagogisk ledelse og stadig flere elever per lærer. I tillegg må lønningene opp, både i skolen og barnehagen. 

Lønnsforholdene i skolen og barnehagen
For lønn er elefanten i rommet, som politikerne – verken lokalt eller nasjonalt – helst ikke vil forholde seg til. Lønn er samtidig et svært viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde de gode, kvalifiserte lærerne i skolen og barnehagen. Også OECD, som gjennom sine årlige rapporter, Education at a Glance (EaG) sammenlikner trekk ved utdanningssystemet for en rekke land, er tydelige på dette: Høy kvalitet i utdanningssystemet krever at man klarer å rekruttere og beholde lærere, og gir dem mulighet til å utvikle seg gjennom yrket. For å tiltrekke seg motiverte og engasjerte studenter og beholde de gode lærerne som allerede er skolen,  må læreryrket være attraktivt. Lønn er en av flere faktorer som påvirker dette, skriver OECD (2012). Det pekes på at lønn kan være avgjørende i alle faser i en lærers yrkeskarriere; først for rekruttering til lærerstudiene, senere for om man velger å forbli lærer – og eventuelt om man vil tilbake til læreryrket igjen etter en annen yrkeskarriere. Lønn er også et signal om samfunnets verdsetting av læreryrket, påpeker OECD-rapporten, som konstaterer at læreres lønnsnivå i forhold til  andre sammenliknbare yrker er viktig for rekrutteringen, og ikke minst for om lærerne forblir i skolen. 

Likevel er realiteten at det ikke lønner seg å bli lærer i Norge.  All statististikk viser at lærerkompetansen blir lavt verdsatt. Statistisk Sentralbyrå (SSB) utarbeidet for noen få år siden en oversikt over livsløpsinntekt for ulike utdanninger og yrkesgrupper i Norge. Lærerutdanningen havnet på 43. plass av 50 utdanninger. 

Førskole/barnehagelærerutdanningen på 49. plass. Selv folk med bare videregående skole tjener mer i et livsløpsperspektiv enn lærerutdanningene. Med andre ord; lærerne taper penger på å ta utdanningen sin. Det sier sitt om hvordan samfunnet verdsetter jobben de gjør. 

Også sammenliknet med andre OECD-land blir lærerkompetansen lavt verdsatt. Her er noen tall og tabeller til ettertanke: 

  • Ifølge EaG har norske lærere i skolesektoren høyere begynnerlønn, men lavere topplønn, enn gjennomsnittet i OECD.  Sammenliknet med alle med høyere utdanning i eget land, er norske lærere også klart lavere lønnet enn OECD-gjennomsnittet, det inkluderer også lærerne i Danmark, Sverige og Finland. (se tabell under)

    Tabell: EaG 
  • En barnehagelærer har etter 15 års erfaring en inntekt som tilsvarer 63 prosent av gjennomsnittslønnen til alle heltidsansatte med høyere utdanning i Norge. Etter 15 år tjener en lærer på barne- og ungdomstrinnet med laveste lærerkvalifikasjoner 71 prosent av gjennomsnittslønnen til alle heltidstilsatte med høyere utdanning, mens tallet for lærere i videregående er 76 prosent. Dette er klart lavere enn OECD-gjennomsnittet som er på 80 prosent for barnehagelærere, 85 prosent på barnetrinnet, 88 prosent på ungdomstrinnet og 92 prosent i videregående opplæring. 
  • Norge blir trukket fram i EaG som et land med ganske flat lønnsstruktur, der lønnsøkningen i løpet av karrieren er relativ lav. I Norge er topplønnen for lærere i barnehagen 16 prosent høyere enn begynnerlønnen, i grunnskolen er den 26 prosent høyere og i videregående opplæring er den 21 prosent høyere. I OECD er den gjennomsnittlige lønnsøkningen på omtrent 60 prosent, både for barnehage, grunnskolen og videregående opplæring.

Hva gjør norske skoleeiere og politikere med denne alvorlige situasjonen? Ifølge tall fra Teknisk Beregningsutvalg har undervisningspersonell i kommunal sektor hatt en klart lavere lønnsvekst enn andre yrkesgrupper de siste ti årene. Lærerne i skoleverket har hatt en lønnsutvikling som er om lag 7 prosentpoeng lavere enn frontfaget (industrien) og omlag og 8 prosentpoeng lavere enn alle de andre ansatte i  kommunalt sektor, med og uten høyere utdanning.  ( se tabell under)  

Selv om barnehagelærerne generelt har hatt en noe bedre lønnsutvikling enn lærerne i skolen de siste årene, først og fremst på grunn av bedre uttelling i de lokale lønnsforhandlingene, er lønnsnivået svært lavt sammenliknet med alle andre yrkesgrupper med universitets- eller høyskoleutdanning. Hvor lavt, kan du se i denne tabellen som viser alderspesifikk lønn for ulike utdanninger ved alderen 30, 40, 50 og 60 år. Alle utdanninger er sammenliknet med barnehagelærernes lønn (nummer 19 på listen), og oversikten viser for eksempel at barnehagelærerne tjener 27,1 prosent mindre enn yrkesaktive som bare har fullført videregående skole (nummer 3 på listen) i en alder av 30 år. Denne tendensen fortsetter også 10 og 20 år senere, først helt på tampen av yrkeskarrieren tjener barnehagelærerne noe mer (7,1 prosent ved 60 år).

Tabell: Aldersspesifikk inntekt relativ til inntekt for barnehagelærer. Tabellen under viser forskjellen i alderspesifikk lønn for ulike utdanninger ved alderen 30, 40, 50 og 60 år. Tabellen er basert på Kirkebøen (2010) som har estimert lønn for de ulike utdanningene ved de nevnte aldersgrupper.

Tabell