Utdanningsforbundet mener:

  • Pedagogisk kompetanse er avgjørende for elevenes utbytte av opplæringen.
  • Fylkeskommunene må prioritere kompetanseutvikling for de ansatte i videregående opplæring uten pedagogisk utdanning.
  • Fylkeskommunene som skoleeier må oppfylle plikten til å ha riktig og nødvendig kompetanse på den enkelte skole. 

Høy faglig og pedagogisk kompetanse er avgjørende for elevenes utbytte av opplæringen. Videre er god fagbakgrunn nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Nasjonal regulering av krav til kompetanse er et viktig virkemiddel for at alle elever i videregående opplæring skal få et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av hvor de går på skole. 

Ifølge opplæringsloven skal den som tilsettes i undervisningsstilling i videregående skole ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Kravene til relevant kompetanse er innskjerpet de siste årene. Etter dagens regelverk har fylkeskommunen som skoleeier adgang til å fravike kompetansekravene så langt det er nødvendig hvis skolen mangler kvalifisert undervisningspersonale i faget. Denne adgangen er relativt vid. Det er skoleeier selv som vurderer om det er nødvendig at en lærer kan undervise selv om han/hun ikke oppfyller kravet til relevant kompetanse i et undervisningsfag.

5000 uten formell kompetanse
Det er om lag 25.000 ansatte i undervisningsstillinger i videregående opplæring i Norge. 20 prosent – eller om lag 5000 av dem - mangler formell pedagogisk kompetanse. Av lærerne som mangler pedagogisk utdanning har om lag en tredjedel bare videregående eller kortere utdanning. Tabellen under viser variasjonene mellom fylkeskommunene i andelen lærere uten pedagogisk utdanning.

 

Tabell

Bak de nasjonale gjennomsnittstallene er det relativt store variasjoner mellom fylkeskommunene. Andelen lærere uten formell pedagogisk kompetanse i videregående opplæring er høyest i Rogaland, Møre og Romsdal og Aust-Agder. Fylkeskommunen med den høyeste andelen lærere med pedagogisk utdanning har om lag 10 prosentpoeng høyere andel enn fylket med lavest andel. Denne forskjellen har vært relativt stabil de siste årene. 

Geografi, innbyggertall, økonomi, næringsliv og demografi gir fylkeskommunene ulikt utgangspunkt for rekruttering av personale med god kompetanse.  Statistikken viser ikke et entydig mønster der urbane fylker skiller seg ut i negativ eller positiv retning, det er heller ikke et klart geografisk mønster.

Framskrivninger av lærerbehov gjort av SSB viser en betydelig mangel på lærere i 2020. Fylkeskommunen som skoleeier har plikt til å følge de til enhver tid gjeldende nasjonale kompetansekrav til undervisningspersonalet. Samtidig plikter skoleeier å sørge for tilstrekkelig og kontinuerlig kompetanseutvikling. Tallene over viser hvordan fylkeskommunene i svært ulik grad klarer denne viktige oppgaven.