Regjeringen har kommet med en stortingsmelding om kultur for kvalitet i høyere utdanning. Gjennom å utdanne kandidater med høy kompetanse spiller universitetene og høyskolene en avgjørende rolle i samfunnet. Universitetene og høyskoler må tilby oppdaterte og relevante utdanninger som motiverer til læring og gjennomføring. Med denne meldingen gir regjeringen universitetene og høyskolene flere verktøy og rammer for å heve utdanningskvaliteten, heter det i innledningen.

Under ser der hva Utdanningsforbundet, ved Bjørn Christian Nilsen, sentralstyremedlem universitet og høyskole, sa til komiteen om meldingen.

«KUF-komiteen - innspill til St. meld. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse om stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Utdanningsforbundet er glad for at denne stortingsmeldingen er kommet. Vi er fornøyd med at undervisning verdsettes og får en mer sentral plass i høyere utdanning. Flere av tiltakene i meldingen kan bidra til bedre undervisningskvalitet, og bedre kvalitet og relevans innen utdanning. Dette er tiltak som:

• Krav om pedagogisk basiskompetanse 

• Intensjonen med meritterende undervisning

• God lokal utdanningsledelse, tydelig mandat og strategisk handlingsrom

• Forsking på egen undervisning og praksis

I vårt innspill tar vi ikke eksplisitt opp studentperspektivet. Pedagogstudentene representerer vårt syn. Unio har i sitt innlegg vektlagt at kvalitet koster. Vi er enig med Unio i at det må tilføres friske midler for å gjennomføre et kvalitetsløft av et slikt omfang som omtales i meldingen.

Utdanningsforbundet mener at Kultur for kvalitet ikke skapes gjennom konkurranse. Vi ønsker mer samarbeid, ikke konkurranse mellom fagmiljøer som tilbyr samme studietilbud. Det bør være et overordnet mål at utdanning blir et samarbeidsfelt slik forskning er.

Utdanningsforbundet er kritisk til en utvikling i retning av at institusjonene i større grad konkurrerer om midler. Det primære målet må være at alle institusjoner får anledning til å forbedre kvaliteten på utdanningen som tilbys. Kvalitet i studietilbud videreutvikles gjennom at kompetente vitenskapelige ansatte driver med FoU-arbeid med relevans for studietilbudet, systematisk forbedringsarbeid og har avsatte ressurser til videreutvikling av studieprogram. Ved å åpne opp for en mer systematisk konkurranse om midler, vil man legge til rette for en selvforsterkende prosess. For de institusjoner som ikke når opp i denne konkurransen kan utfallet bli at de ikke får det nødvendige løftet de trenger for å kunne gi en god nok utdanning. Mens de som allerede har gode tilbud vil kunne forbedre disse ytterligere. Forskjellene i kvalitet vil altså mest sannsynlig øke.

Utdanningsforbundet er i utgangspunktet positiv til en ordning for merittering av undervisning, men ønsker at det etableres nasjonale rammebetingelser for ordningen. Institusjonene må få tid til å implementere denne slik at ordninga blir så god som mulig. Det bør være attraktivt å rekruttere meritterte fagpersoner og merittering bør kunne inngå i kvalifiseringen av vitenskapelige ansatte til alle stillingskategorier. Eksempelvis kan dokumentert god undervisning erstatte én artikkel i et doktorgradsarbeid eller være del av et kvalifiseringsarbeid ved søknad om opprykk til førstelektor. Det bør derfor være nasjonale rammer for meritteringssystemet. Kriteriene og rammevilkårene må være tydelige slik at betydningen av det å være merittert er omforent på tvers av institusjonene og fagmiljøene i Norge. Kvalitet i høyere utdanning oppstår i læringssituasjoner gjennom interaksjon mellom velkvalifiserte utdannere støttet av fagmiljø og ledelse, og engasjerte studenter. Kultur for kvalitet er å skape og å holde vedlike gode fag- og læringsmiljø, og å verdsette samarbeid i disse miljøene for at de samlet skal ha en god utvikling.

Meldingen uttrykker klare forventninger om at studieporteføljene skal gjennomgås for å unngå dublerende fagmiljøer og sikre soliditet. Dette kan innebære at styrene må gjennomføre organisatoriske endringer for å hente ut faglige synergier og bidra til faglig integrasjon. Utdanningsforbundet frykter at dette vil kunne føre til at institusjoner bare satser på noen utvalgte fagmiljøer og studieområder, og at de også velger å kutte studietilbud og dermed også bygge ned fagmiljøer. Det er viktig at brede utdanninger blir tilbudt der det er behov for disse, men samtidig må «smalere» men viktige studietilbud som for eksempel språkfag som fransk, tysk og spansk også tilbys i hver landsdel. Det må utvikles egne ordninger slik at brede utdanninger med tilhørende sterke fagmiljø opprettholdes i hele landet.»

Også Pedagogstudentene og deres leder Silje Marie Bentzen deltok i høringen. Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene hadde mange felles synspunkt. I sitt innlegg, som du kan lese her, sa Bentzen blant annet at

«Dette er studentens stortingsmelding! I store trekk mener Pedagogstudentene at stortingsmeldingen inneholder mange gode, og etterlengtede, tiltak som kan bidra til å bedre arbeidet med utdanningskvaliteten i høyere utdanning.»