I universitet- og høyskolesektoren organiserer Utdannningsforbundet faglig-vitenskapelig ansatte, administrativt ansatte og studenter ved de ulike lærerutdanningene. Høyere utdanning og forskning er en betydningsfull del av helheten i utdanningssystemet, og derfor også Utdanningsforbundet. Vi har et sterkt engasjement i utviklingen av høyere utdanning og forskning generelt, og i lærerutdanningene spesielt, og er der for å bedre lønn og arbeidsvilkår for pedagogisk utdannede i universitet og høyskoler. 

Alle universitetene og de aller fleste høgskolene er statlige virksomheter. Det er derfor det statlige lov- og avtaleverket som regulerer lønns- og arbeidsvilkårene for disse medlemmene. Fordi det ikke foreligger noen sentral arbeidslivsavtale for denne gruppen, varierer forholdene mellom de ulike institusjonene.

Utdanningsforbundet ønsker at det settes fokus på fordelingen mellom tid til forskning og undervisning ved de ulike institusjonene. I dag varierer dette forholdet voldsomt.  Undersøkelser foretatt av Utdanningsforbundet viser at antall timer brukt på forskning varierer mellom 50 og 833 timer i året.  Vi mener at alle ansatte skal ha rett og plikt til forsknings- og utviklingsarbeid, for å sikre kvalitet i undervisningen.  Ansatte i UH-sektoren rapporterer at de i gjennomsnitt arbeider 10 timer overtid i uken, for å få tid til å gjøre begge deler (arb.livs.und. 2012). Respekten for undervisningen må opp. I dag vektes forskningen mye tyngre, og det er også forskningsarbeid som er med på å kvalifisere en til opprykk i systemet.

Skal man ha mulighet til å tilby mastergrader må man altså få tid til å kvalifisere seg.

En viktig sak er også fokuset på ønsket mastergrad for lærerstudenter. For å tilby en mastergrad må det være et visst antall professorer ved utdanningsinstitusjonen. I dag er det ikke mange steder hvor denne kompetansen finnes. For i det hele tatt å kunne tilby mastergrader ønsker derfor UH-sektoren i Utdanningsforbundet at alle førstestillinger skal sidestilles, altså at høyskole- og universitetslektorer kan kvalifiseres for førstestillinger. I dag er det kun dem med 1.amanusensis-stillinger som kan bli professorer, og dermed bidra til at utdanningsinstitusjonen kan tilby mastergrader. Mens 1.lektorer i dag kun kan videreutdanne seg til dosent – en stilling som ikke påvirker institusjonens mulighet til å tilby mastergrad.

UH-sektoren i Utdanningsforbundet ledes av sentralstyremedlem Brit-Helen Russdal-Hamre og møtes fire ganger i året for å diskutere saker som er særlig relevante for medlemsgruppen.