I Norge mottar over 300 000 personer uføretrygd fra NAV. De siste årene har det vært en økning i gruppen «unge uføre». I aldersspennet 20-34 år er det blitt over 8000 flere uføre siden 2007, mens i gruppen 35-49 år var det en økning på nærmere 4000. Tallene viser at stadig flere unge blir arbeidsuføre, og når en ser de økonomiske konsekvensene av å bli ufør og få redusert inntekten, kan uføreforsikring være en viktig investering. De aller fleste sikrer seg med innbo- og reiseforsikring, men en uføreforsikring bør også være en naturlig forsikring å vurdere, da det økonomiske tapet kan bli stort om man skulle bli arbeidsufør. Spesielt gjelder dette unge med boliggjeld. 

Uføretrygden fra NAV er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Det vil si at om du har en årslønn på 500 000 kr, vil du kun få 330 000 kr utbetalt fra NAV før skatt. En redusering med 170 000 kr i året vil merkes godt for de aller fleste. Spesielt gjelder det om man har bolig- og studiegjeld, og ønsker å opprettholde levestandarden man hadde før man ble arbeidsufør.  

Handler ofte om sløvhet 
For ni år siden ble den tidligere barnehagelæreren syk og startet på arbeidsavklaringspenger. I fjor fikk hun varig vedtak om 100 prosent arbeidsuførhet. Uføreforsikring i Utdanningsforbundet hadde hun dessverre ikke, og det var kun tilfeldigheter som gjorde at hun oppdaget at hun hadde en kombinert livs- og uføreforsikring i et annet selskap som ga henne en engangsutbetaling på 110 000 kroner. I dag skulle hun ønske hun hadde tegnet en uføreforsikring med høyere utbetaling. 

- Jeg innrømmer at det handler om sløvhet som gjorde at jeg ikke sikret meg en uføreforsikring med høyere utbetaling da jeg var frisk. Jeg var ikke den som gikk gjennom forsikringene mine og sammenlignet med andre for å se om jeg kunne spare penger. På samme måte sjekker jeg heller ikke strømpriser og bytter leverandør, og jeg tror dette gjelder for mange andre også, mener hun.

For å tegne uføreforsikring, må en være 100 prosent arbeidsfør. For 10 år siden, før hun ble syk, var stram økonomi en annen faktor som gjorde at hun ikke tegnet uføreforsikring.

- Jeg var alenemor med tre barn, økonomien var stram, og uføreforsikring streifet ikke tankene mine. Jeg hadde nok med å klare å dekke de daglige utgiftene, og enda en forsikring var derfor ikke noe jeg prioriterte. Men jeg har alltid hatt reise-, innbo- og livsforsikring, og jeg tenker jo nå som jeg er arbeidsufør at uføreforsikring burde ha vært en naturlig ting å ha. Så jeg synes det er veldig bra at dere setter fokus på dette, for alle burde forsikre seg. En vet aldri når en blir syk, sier hun.

Ung og usårbar – jeg blir ikke ufør 
Uvitenhet, og en tanke om at det umulig kan ramme dem, tror hun også er grunnen til at mange ikke tegner uføreforsikring i ung alder. 

- Som ung føler man seg usårbar, og man tenker at det skal en del til for å bli ufør. En sier til seg selv at «jeg jobber jo 120 prosent nå, så at jeg plutselig ikke skal jobbe, er helt utenkelig». Jeg tror også mange tenker at «alle kan jo jobbe», men sånn er det dessverre ikke, sier hun.

Hun er i dag samboer med en som har inntekt, og det går greit med økonomien deres, men hun merker klart at inntekten er blitt redusert som en følge av at hun er blitt arbeidsufør. Barnetrygden hun har fått for sine tre barn har vært til stor hjelp, men snart fyller hennes yngste barn 18 år. 

- Det kommer jeg til å merke. For det er jo ikke slik at utgiftene med å ha barn stopper opp bare fordi de fyller 18 år. Det er fortsatt kostbart å følge opp barna. Heldigvis har jeg en samboer med inntekt, så da går det rundt, men slik er det jo ikke for alle, sier hun.  

Er man aleneforsørger, vil en uføreforsikring kunne være svært viktig for å opprettholde levestandarden, og for å slippe å måtte selge boligen for å dekke inntektstapet. 

- Jeg har tenkt en del på hvordan det ville vært om jeg ble arbeidsufør som alenemor med tre barn. Det hadde ikke gått, da måtte jeg ha solgt huset. Så jeg tenker det er viktig, spesielt for aleneforeldre, å sikre seg om man skulle bli syk og arbeidsufør, avslutter hun.  
 
Så på uføreforsikringen som en sikkerhet 
Selv om det kan virke som mye penger å betale hver måned for en forsikring man tror og håper å ikke få bruk for, vil en utbetaling om man skulle bli arbeidsufør komme svært godt med. Et medlem opplevde å bli arbeidsufør, men hadde heldigvis uføreforsikring. Den tidligere adjunkten ble arbeidsufør i en alder av 58 år, og fikk utbetalt uførekapital på rundt en halv million kroner gjennom sin uføreforsikring i Utdanningsforbundet. Denne kapitalen var god å ha da inntekten ble redusert og regningene fortsatt skulle betales. Valget om å tegne uføreforsikring var gjennomtenkt, og han er svært glad for den beslutningen i dag. 

- Jeg hadde tenkt på det en stund, og ettersom jeg hadde gjeld på huset som skulle betales, så jeg på uføreforsikringen som en sikkerhet. Jeg ønsket å opprettholde standarden og den livstilen jeg hadde, selv om jeg skulle bli ufør, sier han. Han ser det på som viktig å sikre seg for det som kan skje. Da han var yrkesaktiv oppfordret han flere kollegaer til å tegne uføreforsikring.

 - En vet aldri når noe skjer, og det er jo statistikk som viser at man kan bli arbeidsufør, avslutter han. 

Belastningsskader kan gjøre deg ufør
Statistikk fra NAV viser at muskel- og skjelettsykdommer er de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. Yrkesgrupper med tunge løft, som barnehagelærere, risikerer spesielt å pådra seg belastningsskader. 

For syv år siden ble den tidligere barne- og ungdomsskolelæreren arbeidsufør. 63-åringen får i dag uføretrygd fra NAV, i tillegg til at hun får uførepensjon fra Statens Pensjonskasse. 

- Det går fint økonomisk med meg i dag, men jeg tenker på dem som ikke får støtte fra Statens Pensjonskasse og blir uføre, og gjerne hadde lav lønn eller jobbet deltid på tidspunktet de ble uføre, sier hun. 

Før hun ble syk, tenkte hun ikke på uføreforsikring som en forsikring hun burde tegne, og kjøpte derfor aldri uføreforsikring. 

- Jeg tenkte den gangen at man kan ikke forsikre seg mot alt. Det viktigste var å sørge for at dem som ble igjen om jeg skulle falle fra, skulle få utbetalt en erstatning gjennom en livsforsikring slik at de ikke skulle sitte igjen med en stor gjeld de hadde vanskelig for å betjene, sier hun. Hun synes det er positivt at Utdanningsforbundet har fokus på uføreforsikring, og mener spesielt barnehagelærere bør tenke seg godt om og sikre seg om de skulle få belastningsskader.

- Barnehagelærere har mange tunge løft hver dag, og er derfor utsatt for ryggskader. Denne type belastningsskade blir sjeldent dekket av yrkesskadeerstatning, så det er spesielt viktig for denne gruppen å ha forsikret seg før de blir syke eller skadet. Også deltidsansatte bør se på egen økonomi og vurdere uføreforsikring for å sikre seg mot en betraktelig lavere inntekt om man skulle bli arbeidsufør, mener den tidligere barne- og ungdomsskolelæreren. 

Bestem forsikringssum selv 
Utdanningsforbundet tilbyr uføreforsikring med uførekapital. Uførekapital er en engangsutbetaling som gir utbetaling ved 50 prosent varig uførevedtak fra NAV. Noen forsikringsselskaper tilbyr uførerente som gir månedlige utbetalinger. Utdanningsforbundet tilbyr uførekapital, men ikke uførerente. På vår hjemmeside kan du selv velge forsikringssum og beregne årspris. Et tips er å ta utgangspunkt i inntekt og gjeld. Medlemmers partnere kan også kjøpe uføreforsikringen. 

Priseksempel 
Alder: 32 år 
Forsikringssum: 15 G (G står for Folketrygdens grunnbeløp og er per i dag 92 576 kr) 
Årspris: 1944 kr 
Utbetaling: 1 388 640 kr

Les mer og bestill på udf.no/uforeforsikring

Kilder
Nav.no, «Uføretrygd».  
Folkehelseinstituttet. «Folkehelserapporten. Muskel- og skjelettsykdommer og -plager».