Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet

Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet

I går kom rapporten ”Lærerutdanninger i endring”, som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementets følgegruppe for lærerutdanningsreformen. Rapporten tegner et skremmende bilde av lærermangel i norsk skole framover. 
 
Norge vil trenge 65.000 nye lærere fram til 2030, og allerede fra 2016 vil lærermangelen bli tydelig. Den nye rapporten viser at det på ingen måte ligger an til at nye lærere vil strømme til i framtida.
 
– Norsk skole har et stort rekrutteringsproblem. Det er all mulig grunn til bekymring. Nå må KS og kommunene, som er arbeidsgivere, ta et ansvar for skolen og for rekrutteringen. Dette er deres anvar, sier leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied.

Ingen GNIST
Til tross for rekrutteringskampanjen GNIST og stor profilering av lærerutdanningene, klarer ikke disse utdanningene å tiltrekke seg nok unge. Økningen i antall søkere i perioden 2010 til 2013 er på ni prosent. Den ligger dermed godt under den gjennomsnittlige økningen i antall studenter som søker høyere utdanning, som er på 13 prosent.
 
Fra 2012 til 2013 sank tallet på søkere til grunnskolelærerutdanningen med fire prosent.

– Det ser ikke ut til at GNIST har hatt noen stor effekt. Rapporten viser med all tydelighet at det kreves langt mer enn kampanjer og framsnakking for å endre denne alvorlige situasjonen, sier Lied.

Samtidig som relativt få søker seg til lærerstudiet, er frafallet under studiet stort: To år ut i lærerutdanningen har én av tre studenter hoppet av.

Bekymrede forskere
Forskerne bak rapporten sier at utviklingen gir grunn til bekymring, sett i lys av det store lærerbehovet i framtida.

Dagsavisen, som har en sak om temaet over to helsider i dag, under tittelen "Hver tredje lærerstudent slutter", har også intervjuet professor Peder Haug. Han mener situasjonen er dramatisk: 
 
– Når man ser disse tallene er det nærliggende å tenke at lærermangelen har kommet ut av kontroll. Elevtallet i grunnskolen øker, men vi får ikke flere unge inn i yrket – tross reformer og kampanjer. Samtidig går store lærerkull fra 60- og 70-tallet snart av med pensjon, sier Haug til Dagsavisen.
 
Høyere lønn
Den ferske rapporten peker på lønnsvilkårene som ”helt sentralt for framtidig rekruttering”.

– Vi må få et krafttak på flere områder, men det mest opplagte og effektive tiltaket vil være høyere lærerlønn, sier Ragnhild Lied til Dagsavisen.

Norske lærere med 15 års erfaring har en gjennomsnittslønn som ligger under gjennomsnittet for alle OECD-landene.

Norge har en stor ”reservestyrke” av lærere som jobber andre steder enn i skolen. Mange av disse kunne tenke seg å komme tilbake, men bare om mulighetene for å gjøre en god jobb ble styrket, og hvis lønnen økes. 
 
KS i feil retning
I striden om arbeidstid i skolen har kommunesektorens organisasjon KS kommet med krav som vil gjøre det vanskeligere for lærere å være gode lærere. For eksempel er tiden til forberedelse foran undervisning under press.
 
Utdanningsforbundet mener lærerne trenger mer tid til å følge opp hver enkelt elev, og mer tid til for- og etterarbeid. Ikke mindre.

– Dette må KS ta på alvor i de kommende arbeidstidsforhandlingene i  hovedoppgjøret, sier Lied.