Utdanningsforbundet er samarbeidspartner og hadde egen stand på SETT-dagene på Lillestrøm 28.-29. november. Der hadde vi blant annet intervjuer med noen av foredragsholderne. Intervjuene ble også livestreamet på Utdanningsforbundets Facebook-side, men hvis du ikke fikk det med deg, kan du se intervjuet med Barbro Hardersen her. Videoen er ikke tekstet, men under finner du nesten hele intervjuet om du heller har lyst til å lese. Anne Karin Sæther og Marius Vik fra kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet sto for intervjuet.

 

 

– Enkelte mener at lek og digitale hjelpemidler står i motsetning til hverandre. Mange har den oppfatningen at barna enten er ute og leker eller at du bruker det digitale. Hva tenker du om det synet?

– Dette er jo en del av den svart-hvitt tenkinga som er en del av de mytene som er en evig kamp som jeg møter i omtrent hver diskusjon, spesielt når man blir oppring av media. Derfor setter jeg pris på at det blir tatt opp igjen. Selvfølgelig er det ikke slik at man må tenke enten eller, sier Hardersen, og fortsetter:

– Jeg bruker å svare med det eksempelet at selvfølgelig skal ungene fortsatt opp i trærne, men la dem ta med et kamera eller et nettbrett og så kan de ta bilde når de er oppe i treet av det de måtte se og utforske. Og så kan man ta det med seg inn og snakke om det man har opplevd oppe i treet. Da har vi fått begge deler.

– Et annet perspektiv i det her er jo det at ungene leker ikke så mye fritt ute nå som tidligere. Barndommen i dag er organisert. Det gjør at det utfordrer de voksne rundt, og særlig foreldrene. Hvis man er fortvilet over at barnet bare sitter der med nettbrettet sitt, så blir det opp til foreldrene og de voksne rundt å tilby noe annet enn den organiserte leken eller «gateleken» som man hadde tidligere.

– Er det forskjell på «tradisjonell» lek og spilling og den mer digitale formen for å leke og spille?

– Jeg tenker at lek er lek, uansett hva. Det er et rom som er helt, helt spesielt for de aller yngste og jeg tenker at barnehagefolk må velge om man ønsker å slippe inn populærkultur eller andre medierte inntrykk som barn opplever rundt seg i dag. Og jeg snakker for eksempel også om nyhetsbildet og om at barn også fanger opp nyheter. Hva gjør man med det når ungene ønsker å leke de ut? Kan det være en slags terapeutisk effekt å gjennomgå dem hvis man har sett kjipe ting eller hvis man er bekymret for noe?

– Det digitale får jo større og større plass i barnehagene. Ser du noen negative sider ved det?

– Ja, det er derfor boka mi heter App’legøyer og App’estreker fordi det er alvor i det også. Og det er risikoene som får mye mer oppslag enn de bra tingene. Vi tenker spesielt på de som «er på jakt» etter unger, som møter barn på nett, og det er disse sårbare barna vi snakker om. Det er derfor jeg har en sånn brannfakkel om at vi må starte enda tidligere å snakke om nettbruk. Den bevisstheten om at alle kan lure deg på nett må vi begynne å snakke om før de begynner på skolen.

– Er man flinke nok til å snakke om dette i barnehagen og skolen?

– Jeg tror ikke man er det. Jeg tror man må være på hele veien. Og kanskje ikke når de fæleste sakene er i mediebildet, det må skje i hverdagen.

– Har du noen eksempler på hvordan barnehagelærere eller foreldre kan utvise bedre digital dømmekraft?

– Foreldre er rollemodeller selv, så det er noe med å tenke over om jeg ville likt at dette bildet av meg ville blitt publisert, men også tenke over dette med tidsbruk, når sitter vi med skjermen foran ansiktet. Det er jo en kjempeutfordring.

– Hvordan føler du at kompetansen er i barnehagen når det gjelder det digitale?

– Ja, det blir veldig sånn «føling» fordi det er lenge siden jeg selv har gjort noen studier på det. Men barnehagemonitor viser at det er veldig forskjell, og jeg opplever at det er ildsjelsbasert. Men det er derfor det er viktig at det kommer inn i rammeverket for barnehagen nå, i den nye rammeplanen. At man har man har mer fokus på digital pedagogikk og ikke på dette uhåndgripelige IKT-begrepet.

– Du er ikke så glad i begrepet IKT, kan du si litt mer om det?

– Nei, fordi jeg synes det fremmedgjør. Det gjør ting vanskeligere. Når jeg sier at gullet allerede er i barnehagen, så er handler det om lek, utforskning og læring og å se hvor ungene er i dag og hva de er opptatt av. Du kan leke dataspill uten å ha gjort dataspill i barnehagen, du kan leke barne-TV, spørre hva de har sett på nyhetene uten å snakke om teknologien som egentlig bare formidler det digitale innholdet. Gullet ligger rett foran dere, ta det i bruk. Man trenger ikke lære noe nytt.

– Du tenker at man ikke må ha så mye fokus på «dingsene»?

– Nei, men de må være der og man må kunne det, men når man snakker om IKT i barnehagen så er det det mange legger i diskusjonen. Men diskusjonen må høyere opp. Hva er barnekultur i dag? Jo, mediebruken er så sentral i dagens barnekultur, og den har vært det lenge.