Hovedpunkter fra Utdanningsforbundet

  • Sikring av best mulig kvalitet i opplæringa må være utgangspunktet for kompetansereglene i lov og forskrift
  • Vi støtter lovfesting av kompetansekrav for undervisning i fag med de unntak og overgangsregler som er nødvendig for å sikre en best mulig praktisk gjennomføring.
  • Lovfestingen må følges opp av en forsterket satsing på videreutdanning av lærere. Det må gis et økonomisk grunnlag for å forplikte kommunene til å benytte videreutdanningsplassene i strategien «Kompetanse for kvalitet».
  • Det bør kreves 60 studiepoeng for å undervise i de fleste fag i videregående opplæring. I tillegg må det vurderes å innføre krav om fordypning på 90 studiepoeng på Vg3 i noen fag, f. eks. i norsk og i programfag på studieforberedende utdanningsprogram.
  • Kravet for ungdomstrinnet bør være 60 studiepoeng i norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng i øvrige fag. På barnetrinnet bør det innføres krav om 30 studiepoeng for undervisning i norsk/samisk og matematikk.
  • Mulighet til å fravike kravet om fagkompetanse dersom skolen ikke har nok kvalifiserte lærere i et fag.
  • Skoler med ungdomstrinn som har mindre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk, skal kunne fravike kravet til kompetanse for undervisning dersom det er nødvendig.
  • For å kunne skaffe lærerdekning er det nødvendig at kravene til kompetanse for undervisning ikke skal omfatte midlertidig tilsatte, vikarer og lærere som er tilsatt på vilkår av fullført utdanning. Kommunenes praksis med midlertidig tilsetting må følges opp gjennom statlig tilsyn.
  • Ordningen med tilsetting på vilkår må ikke utvides til også å omfatte studieforberedende utdanningsprogram og tilsetting i grunnskolen.
  • Det bør være krav om spesialpedagogisk kompetanse for å drive spesialundervisning i tillegg til de ordinære kravene om relevant kompetanse i undervisningsfaget
  • Kompetansekravene må også gjelde for voksenopplæring
  • Nyankomne minoritetsspråklige elever må kunne organiseres i særskilte innføringsklasser eller innføringsskoler. Det må lovfestes en plikt for skoleeier til å etablere slike tilbud dersom den sakkyndige vurderingen peker på et slikt behov.
  • Elever som benytter seg av et innføringstilbud skal ikke bruke av retten til videregående opplæring.
  • Fylkesmannen må være klageinstans på vedtak om særskilt språkopplæring i videregående opplæring
  • Retten til egnede kommunikasjonsformer og nødvendige hjelpemidler i opplæringen og opplæring i ASK for elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, må presiseres i lovverket.
  • Forslaget om å åpne for godkjenning av private skoler som tilbyr opplæring i små og verneverdige håndverksfag, støttes ikke. Opplæring i disse fagene må være en offentlig oppgave.