De to siste årene har Stortinget gitt 870 millioner kroner til kommunene for å øke lærertettheten på 1. til 4. trinn i grunnskolen. Disse pengene, som har vært øremerket, skulle tilsvare en økning på over tusen lærerårsverk.

– Noe har skjedd med pengene på veien. I realiteten har ikke skoleelevene fått den styrkede lærertettheten som de ble lovet, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Flere elever, flere timer
I perioden fra skolestart høsten 2014 til høsten 2016 har det vært en økning i antall elever i grunnskolen og det er blitt innført en ekstra time i naturfag. Dette tilsier at kommunene har vært nødt til å øke antall lærerårsverk, men kommunene har da også fått penger til dette gjennom det vanlige rammetilskuddet. Midlene til økt lærertetthet skulle komme på toppen.

– Vi har hatt en mistanke om at mange kommuner har kuttet i egen pengebruk etter at det kom ekstra statlige penger, og det har vist seg å stemme, sier Handal.

Utdanningsforbundet har nå brukt tall fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) og justert disse for økningen i antall elever og undervisningstimer.

– Tallenes tale er dramatisk. Elevene på 1. til 4. trinn skulle hatt 1000 flere lærerårsverk, men har i praksis bare fått 199, sier han.

I absolutte tall har det blitt 748 flere lærerårsverk på 1. til 4. trinn, men 549 av disse skulle kommet uansett – på grunn av økningen i elevtall og timer – for å holde det tidligere nivået. Derfor står vi igjen med en økning på bare 199.

Lavere lærertetthet
For grunnskolen sett under ett har lærertettheten blitt lavere enn før. Når vi tar hensyn til at det er blitt flere elever og flere undervisningstimer, ser situasjonen slik ut i perioden fra 2014/2015 til 2016/2017:

• Lærertettheten på 1.-4. trinn har økt med 199 lærerårsverk
• Lærertettheten på 5.-7. trinn er redusert med 280 lærerårsverk
• Lærertettheten på ungdomstrinnet er redusert med 99 lærerårsverk

For hele grunnskolen samlet sett er lærertettheten blitt redusert med det som tilsvarer 180 årsverk. Alle disse tallene gjelder for den ordinære undervisningen.

Kommunal handlefrihet
Utdanningsforbundets konklusjon er at de øremerkede pengene i hovedsak er blitt brukt til å dekke behovet for flere lærerstillinger på grunn av veksten i antall elever og antall timer. I tillegg har det vært en økning i ressursbruk til spesialundervisning og særskilt språkopplæring på 1. til 4. trinn, og pengene kan også ha blitt brukt for å dekke dette.

– Kommunene har ikke brukt pengene til det de var øremerket til. Hvordan kan regjeringen sitte og se på at dette skjer?

– Det kan virke som en del politikere er mer opptatt av å forsvare den kommunale handlefriheten enn å sikre opplæringen til barn og unge, sier Handal.

Behov for å lovfeste en minstenorm
Det er ikke første gang at midler til ekstra lærere forsvinner på veien. Også den rødgrønne regjeringen bevilget penger som ikke kom elevene til gode slik de var ment. Utdanningsforbundet mener at denne praksisen viser hvor viktig en minstenorm for lærertetthet er.

– Kommunene kan kutte i alt som ikke er lovpålagt, og kvalitetskravene i skolen er diffuse. Nå er det på tide at vi får en norm for lærertetthet på hver skole, sier Handal.

Utdanningsforbundet ønsker en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen som tilsvarer maksimalt 15 elever pr. lærerårsverk på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever pr. lærerårsverk på 5.-10. trinn på den enkelte skole.

Hva skjer videre?
I tida framover vil politikerne satse enda mer på tidlig innsats og økt lærertetthet, og Utdanningsforbundet mener det er prisverdig. På en pressekonferanse om PISA før jul sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen følgende:

«For å fange opp de elevene som vi ikke har klart å fange opp til nå, og kanskje særlig rettet mot elever med minoritetsbakgrunn, så må vi styrke den tidlige innsatsen. Det er lagt inn penger – både fra regjeringen og etter budsjettforliket – til økt lærertetthet og sterkere innsats på 1. til 4. trinn. Til sammen vil det bli bevilget 1, 3 milliarder kroner til flere lærere for de yngste elevene i 2017»

– Spørsmålet er hva som kommer til å skje med disse pengene i praksis, sier Handal.