Regjeringen foreslår å innføre en nedre grense for skolekvalitet i en stortingsmelding som offentliggjøres på mandag.

Gammeldags målstyring
Kommunene skal vurderes etter resultatene på nasjonale prøver i lesing og regning og resultatene fra elevundersøkelsen om blant annet mobbing og motivasjon. I tillegg skal standpunktkarakterer i 10.klasse vurderes. 

De kommunene som havner under grensen skal få "et insisterende tilbud" om hjelp fra staten ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Galt svar
— Regjeringen stiller på mange måter det riktige spørsmålet med denne ordningen, men de lander på det gale svaret, sier Handal.

Han mener man absolutt bør stille spørsmål om hvordan staten kan støtte og legge til rette for kommuner som har utfordringer.

— Men svaret er ikke å lage en minstestandard basert på en snever forståelse av hva kvalitet i utdanning er, sier Handal.

— Ved å legge så mye vekt på resultater innenfor noen avgrensede områder, er vi bekymret for at vi ender med å prioritere ned andre og svært viktige sider ved utdanningsoppdraget, sier han.

Ikke i tråd med Stortinget
Stortinget har vedtatt et verdiløft i skolen og de ønsker et kvalitetsvurderingssystem som bygger på et bredt kunnskapssyn.

— Vi mener den foreslåtte oppfølgingsordningen er å bevege seg i motsatt retning av det Stortinget ønsker, fastslår Handal.

Utdanningsforbundets leder har liten tro på at denne ordningen vil gi et kvalitetsløft for skolen:

Bygg skolefaglig kompetanse
— De lokale myndighetene må ha god informasjon om skolene sine , men vi vet at en av de store utfordringene i arbeidet med å bedre kvaliteten i skolen er  man har bygget ned skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen. Derfor er det mange kommuner som har liten kjennskap til hva som egentlig foregår i deres skoler, sier Handal.

Han mener det er svært beklagelig at regjeringen ikke har satt seg ned med de som forvalter norsk skole i det daglige - norske lærere og kommuner - for å komme fram til en bedre ordning i fellesskap.

— Vi må styrke den skolefaglige kompetansen ute i kommuneadministrasjonene, og vi må sørge for at skolene har mer likeverdige og tilstrekkelige ressurser. Det betyr at de har nok lærere og nok av andre yrkesutøvere som kan se elevene med ulike blikk. Slik at man sammen bedre kan følge opp den enkelte elev, avslutter Handal.