8 av 10 foreldre mener det er viktig for trivselen at elevene ikke går i for store klasser, mens nær 9 av 10 foreldre mener det er viktig for læringsutbyttet, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av Utdanningsforbundet.

Her kan du lese hele undersøkelsen (pdf)

– Dette viser at i motsetning til hva politikerne later til å tro, så er foreldrene opptatt av klassestørrelse og mener at dette har en betydning for trivselen og for læringsutbyttet. Vi mener et av de viktigste tiltakene for å sikre elevene en likeverdig opplæring er få på plass en nasjonal norm for lærertetthet, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. 

I kommuner med 50.000 eller flere innbyggere mener 66 prosent av foreldrene at det er for mange elever i klassen til barnet eller barna sine. Hvis vi ser alle kommuner under ett er 57 prosent mer enig enn uenig i at det er for mange elever i klassen til sitt eller sine barn. 

– En nasjonal minstenorm for lærertetthet vil sikre at penger Stortinget bevilger til økt lærertetthet (totalt 1,3 milliarder) når fram til klasserommene og blir til flere lærere. Den normen for lærertetthet vi har tatt til orde for vil gjenopprette omtrent det minstenivået for lærertetthet som alle norske grunnskoler hadde inntil 1985, forklarer Handal.

Skolepolitikk kan bli vinnersak
Med høstens stortingsvalg nært forestående, ble foreldrene også spurt om skolepolitikk. Partienes skolepolitikk er viktig for nær åtte av ti foreldre når de skal avgi sin stemme.

 – Skole og barnehage kan bli en vinnersak for partiene, hvis de prioriterer dette i valgkampen. Det håper jeg de merker seg, sier Steffen Handal.

Foreldrene har vanskelig med å skille partiene fra hverandre i skolepolitikken. 38 prosent er ikke sikre på hvilket parti som har den beste skolepolitikken. Mellom Høyre og Arbeiderpartiet er det nærmest dødt løp, med henholdsvis 19 prosent og 17 prosent. 25 prosent av dem som mener skolepolitikk er viktig, er ikke sikre på hvilket parti som har den beste politikken.

Mer tid til elevene
Foreldrene ble også spurt om hvilke saker de mener er viktigst. Det flest trekker fram som viktig (73 prosent) er at lærerne må få mer tid til elevene og undervisningen, og mindre tid på rapportering, kontorarbeid og vaktmestertjenester.Ved siden av tid til elevene, er flere kvalifiserte lærere med godkjent lærerutdanning, tidlig innsats rettet mot elever som sliter og tiltak mot for store klasser viktige saker for foreldrene. Foreldrene kunne velge inntil seks av 15 utdanningspolitiske saker. Sakene ble deretter rangert etter hvilke flest foreldre plukket ut.

– Det er interessant å merke seg at når foreldrene får prioritere hva de er mest opptatt av, så er det å gi lærerne tid til å følge opp elevene. Det er få av partiene som har gode og tydelige svar på hvordan de vil løse denne utfordringen, sier Handal. 

I 2014 fikk Høyre/Frp-regjeringen en rapport om tidstyver i skolen. Rapporten konkluderer med at det må bli færre krav til dokumentasjon og rapportering. Til Dagsavisen 18. april sier Høyres Henrik Aasheim at denne jobben er de i gang med. 

– Det viktigste vi har gjort, er å fornye Kunnskapsløftet hvor vi reduserer antallet kompetansemål. Dette implementeres i skoleåret 2019, sier han til Dagsavisen. 

Vil ha flere kvalifiserte lærere
69 prosent av foreldrene har valgt ut «at alle elever har kvalifiserte lærere med godkjent utdanning» som en av de viktigste sakene for dem. For regjeringen har etter- og videreutdanning vært en hovedprioritering, men dette er ikke nok for å sikre at alle elevene har kvalifiserte lærere, mener Handal.

– Andelen ukvalifiserte lærere i skolen øker, samtidig som det er blitt vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen. Det henger ikke på greip og det bekymrer oss, sier Handal. 

Fakta om undersøkelsen

  • 849 foreldre er intervjuet i desember 2016.
  • Resultatet er vektet på geografi.
  • Resultatene på tolkes med en feilmargin på +/- 2,0-3,4 prosentpoeng.
  • 54 prosent av de spurte har barn på barnetrinnet i skolen.
  • 31 prosent har barn på ungdomsskoletrinnet.
  • 28 prosent har barn på videregående skole.
  • 29 prosent har barn som går i barnehage.