Utdanningsforbundet mener det skal være maks 15 elever per lærerårsverk fra 1.–4. trinn og maks 20 elever per lærerårsverk fra 5.–10. trinn på skolenivå. Dette er identisk med forslaget fra SV og Krf som ikke fikk flertall i KUF-komiteen.

– Synd at flertallet i KUF-komiteen lot denne muligheten til å skape en bedre skolehverdag for barna gå fra seg. Samtidig ser vi at flere partier er i tenkeboksen på dette spørsmålet og vi kommer til å holde trykket oppe for at minstenorm for lærertetthet blir en sak på partienes landsmøter og i valgkampen, sier Steffen Handal.

Utdanningsforbundet ønsker en minstenorm for hvor mange elever det kan være per lærerårsverk på en skole. Dette er en forutsetning for at det skal være mulig å gi alle elever et likeverdig tilbud. Også Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen ønsker regler som sikrer en minste lærertetthet på alle skoler.   

– Elever, lærere og foreldre er enige om at det å sikre en god nok lærertetthet er noe av det viktigste man kan gjøre i norsk skole, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Venstres spagat
Han er overasket over Venstres posisjon i saken. De stiller seg bak AP, SV, Krf og Sp som ber regjeringen fremskaffe kunnskapsgrunnlag vedrørende klassestørrelse og lærertetthet på hvert av grunnskolens trinn, samtidig som de støtter H og Frp som mener en ressursnorm vil bli for kostbar.

– Dette blir en vanskelig spagat for partiet. Argumentet til regjeringen om at kostnadene vil bli for store med en minstenorm er også underlig. Summen regjeringen bruker til økt lærerdekning er nå på 1,3 milliarder. Med vårt forslag til minstenorm vil det koste 2 milliarder i året. Det er altså ikke noen uoverkommelige økonomiske hindringer for å innføre en minstenorm, fastslår Handal.

Mindre behov for spesialundervisning
Et annet økonomisk argument for minstenorm er at behovet for spesialundervisning vil bli mindre.

– Minstenormen, og dermed lærertettheten, må være høy nok til at vi unngår et så stort behov for spesialundervisning som vi har i dag. Det nivået vi foreslår på minstenormen, tilsvarer omtrent det garanterte minstenivået alle norske grunnskoler hadde inntil 1985, med noe forbedring for småskoletrinnet. Når vi hadde råd til en slik garantert lærertetthet for over 30 år siden, må vi i alle fall ha råd til å unne norsk skole og norske elever det i dag, sier Handal.

Rekruttering og det å beholde lærere i læreryrket er et annet viktig argument for innføring av minstenorm.

– Svært mange lærere går over til andre yrker etter kort tid. En av de viktigste årsakene til at de slutter er at de har for mange elever til å gi alle en god oppfølging sier Handal.

Avbyråkratisering
Flertallet i KUF-komiteen ber regjeringen ta et sterkere nasjonalt initiativ for å avbryåkratisere lærerrollen.

– Dette er lovende. Det at flertallet også mener det er behov for flere yrkesgrupper i skolen, slik at mer av lærernes tid frigis til undervisning og til å følge opp elevene, er veldig positivt, avslutter Handal.