Nr. 2/2014

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Styring av skolen i møte med Klimaendringer
  • • Astrid T. Sinnes og Christoffer C. Eriksen

    Forfatterne ser på to globale styringsinitiativ og deres effekt for skolens evne til å forberede elever til et liv i en tid med store klimaendringer. Det ene initiativet er FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, det andre er OECDs PISA-program.

    Mens forskning viser at PISA-programmet har hatt stor påvirkning på skolen, har FNs tiår for bærekraftig utvikling kun i liten grad påvirket skolen. Forfatterne viser her hvilke konsekvenser det kan få for elevene at OECD har påvirket skolen mer enn FN. Mye tyder på at elevens muligheter til å møte en fremtid med klimaendringer vil bli svekket.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Undervisningens estetiske dimensjon. Om å våge å ta i bruk det uforutsigbare
  • • Marit Ulvik

    Dagens skole tenderer mot å legge vekt på det målbare, samtidig som man nedprioriterer følelser og sosiale relasjoner.

    I denne artikkelen rettes søkelyset mot undervisningens estetiske dimensjon: å erkjenne gjennom sansemessig opplevelse der følelsene spiller en sentral rolle. Det estetiske rommer en helhetsforståelse av det å være menneske og kan være et alternativ til en mer ferdighetsorientert pedagogikk.

     

     

     

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Et vindu til barns språklige kompetanse: Oppdagende skriving i barnehage og skole
  • • Bente E. Hagtvet, Reidun Flugstad Rygg og Randi Nygård Skulstad

    Mye tyder på at barns spontane skriving får mindre oppmerksomhet i både barnehage og skole enn læring av bokstaver som isolerte enheter. Men oppdagende skriving kan være et nyttig verktøy for å gi barna en tilpasset opplæring.

    Ved å samtale med barna rundt deres tidlige forsøk på skriving, får man innsikt i den enkeltes strategier og språklige forståelse – og barnets behov for støtte blir dermed synlig.

     

    .

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Den første skrive- og leselæringen. Bruk av PC med lydstøtte
  • • Tone Finne, Sissel E. Roås og Ann Kristin Kjølholdt

    Å endre pedagogisk praksis i den første skrive- og leselæringen kan bidra til økt læring hos elevene. En gruppe elever har skrevet seg til lesing på PC med lydstøtte i et inkluderende og støttende læringsmiljø. Lærerne beskriver gode erfaringer med både læring og trivsel. Arbeidsformen egner seg godt for tilpasset opplæring og tidlig innsats.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Støttegrupper mot skolemobbing
  • • Lisbeth Gravdal Kvarme

    Støttegrupper mot mobbing kan representere et fristed og gi hjelp og støtte til elever som har vært utsatt for mobbing. En studie viser at slike tiltak bidrar til at mobbingen stopper og at de som har vært utsatt for mobbing, blir inkludert og får en bedre skolehverdag. Elever i støttegruppen opplever at de gjør en viktig og meningsfull jobb, selv om noen opplever utfordringer knyttet til støtterollen.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Selektiv inkludering i naturfagsbøker: Heterosex og homoidentitet
  • • Åse Røthing

    Skolens undervisning om seksuell orientering springer ut av gode intensjoner om å bidra til toleranse og synliggjøring, men den kan likevel også være andregjørende og marginaliserende. En gjennomgang av naturfagsbøker for ungdomstrinnet viser at lærebøkene er preget av en svært selektiv inkludering og ikke gir informasjon om sex og prevensjon i likekjønnede relasjoner.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Lærerprofesjonens etiske plattform – og hvordan lærerutdanningen kan bruke den
  • • Frøydis Oma Ohnstad

    Lærere og ledere i skole og barnehage har i 2012 endelig fått en etisk plattform, kalt «Lærerprofesjonens etiske plattform». Plattformen er ment å gjelde for lærere på alle nivåer i utdanningssystemet.

    Utfordringen er nå hvordan plattformen kan bli implementert og levendegjort både i lærerutdanningene og i lærernes hverdag i skole og barnehage.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Gudstjenester i skoletiden
  • • Olav Hovdelien og Gunnar Neegaard

    Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har kommet med retningslinjer for hvordan gudstjenester i skoletiden skal gjennomføres. Disse retningslinjene, sammen med en undersøkelse med observasjon av julegudstjenester, blir utgangspunktet for en diskusjon og anbefalinger for hvordan gudstjenester i skoletiden bør gjennomføres. Et viktig mål er å unngå konflikter og dempe livssynsmotsetninger.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Lesetiltak i sommerferiene kan redusere sosiale forskjeller
  • • Sabine Wollscheid

    Prinsippet om likeverdig opplæring for alle danner grunnlaget for det norske utdanningssystemet. Likevel har forskere og politikere gjentatte ganger pekt på sosiale forskjeller i utfall relatert til utdanning. En systematisk oversikt tyder på at det kan være mulig å redusere sosiale forskjeller i leseferdigheter i løpet av sommerferiene.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Lekser i TIMSS og i norsk skole
  • • Odd Harald Valdermo

    PISA og TIMSS har i mange år gjort internasjonale sammenligninger av elevers kompetanse i realfag. Ingen av dem kan ut fra forskning begrunne hvorfor norske elever ikke gjøre det bedre når vi sammenligner med andre land, men kommer likevel med forslag til forbedring.
    TIMSS har i sine undersøkelser blant annet tatt opp lekser – spørsmålet er om de har et godt nok grunnlag for de anbefalingene de gir.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Interaktivt og reflekterende praksisfellesskap. En fortelling om profesjonalisering av lærerrollen
  • • Anette R. Schømer

    Kompetanse måles ofte i formell utdanning og antall oppnådde studiepoeng. Jo høyere utdanning og grad man har, desto høyere betegnes kompetansen. Men den allerede eksisterende kunnskapen i et kollegafellesskap, den som etableres gjennom erfaring og ikke gjennom mer akademisk utdannelse, er like mye verd. Denne kompetansen har man forsøkt å synliggjøre og aktivere i kollegiet ved en
    ungdomsskole.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Forskning på tvers: Grammatikken i skolen – klart for en omkamp?
  • • Frøydis Hertzberg

    Grammatikken har mer eller mindre forsvunnet fra undervisningen, og forskningen har ikke gitt mange gode grunner til å ta den inn igjen. Men nå er det kommet resultater som kan tyde på at grammatikkundervisning likevel kan bære frukter. Det er imidlertid noen forutsetninger som må til for at den skal virke.
     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Til ettertanke: Lærerfaktoren
  • • Sølvi Lillejord

    Da NHO arrangerte sin årskonferanse med tema Læringslivet i Den Norske Opera og Ballett 8. januar i år, var det påfallende stor enighet blant talerne om at læreren er den viktigste faktoren i skolen.

    Selv om det er lett å gi sin tilslutning til at lærerens undervisning betyr mye både for elevenes læring og trivsel, og at læreren følgelig har en sentral og viktig plass i skolen, var spørsmålet som meldte seg etter konferansen: Når ble egentlig læreren en faktor?

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Hans Skjervheim revisited
  • • Per Tore Dalen

    Debatten om Hans Skjervheims rolle i pedagogikken fra Bedre Skole nr. 1-2014 blir her ført videre. Artikkelforfatteren mener det kan være et poeng å ikke lese Skjervheim for mye på hans egne premisser. Faktisk kan konsekvensene av hans pedagogikk vise seg å være helt andre enn han hva selv og hans tilhengere tenkte seg.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Debatt: Fravær og nærvær
  • • Hilde Larsen Damsgaard

    Flere sanksjoner for å få elever til å møte på skolen er lite fruktbart. Man bør heller se kritisk på hvilke faktorer i skolen som fører til fravær – eller nærvær.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf