Nr. 1/2014

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Hvorfor det er blitt så vanskelig å snakke om språket
  • • Tore Brøyn

    Grammatikken er nesten forsvunnet ut av skolen samtidig som svært viktige endringer er foretatt for å gjøre den mer funksjonell og forståelig.

    Til sammen kan disse faktorene bidra til forvirring når man i dagligtalen har behov for å diskutere vårt eget språk.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Psykisk helse – inn på timeplanen!
  • • Anne Torhild Klomsten

    Mange vanlige elever i ungdomsskolen opplever psykiske belastninger. For mange er plagene så store at det går ut over deres generelle livskvalitet og motivasjon for læring.

    Vi trenger mer oppmerksomhet på psykisk helse i skolen, og det er på tide at vi innfører dette som eget fag i timeplanen.

     

     

     

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Engelske skolebarn overvåkes som om de var innsatte
  • • Silas Fuglsbjerg Og Lasse Skytt

    Hundrevis av engelske skoler har installert videoovervåking i klasserommene for å holde øye med elever og lærere. Skolene kaller tiltaket for omsorg, men kritikere frykter konsekvenser av barnas manglende privatliv.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • 17. mai-toget – dei som var med …og dei som stod igjen
  • • Brit Marie Hovland

    Det går ei linje frå Eidsvoll 1814 via bombetruslar mot 17. mai-toget på 1980-talet og Rubina Rana si symbolrolle i 1999, til den omfattande markeringa av Grunnlova 200 år i 2014.17. mai-toget si historie handlar om kven som til ei kvar tid deltok i nasjonaldagsparaden og nasjonen, og kven som stod att i den nasjonale grøftekanten.

    Historisk har nasjonaldagen vore symbolsk kamparena for det demokratiet som vart grunnlagt i 1814. Det er denne særnorske tradisjonen rundt 17. mai-symbolet som er grunnlaget for Grunnlovsjubileet 2014.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Barnas 17. mai-taler. Et habitat for Grunnloven
  • • Tore Brøyn

    Det er blitt hevdet at Grunnloven som tekst er sten død, ingen bruker den og ingen refererer til den. Men i nesten alle landets skolegårder blir innholdet i grunnloven tatt opp og reflektert over i alle fall én gang i året.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • 1814 i svenske og norske lærebøker for folkeskolen
  • • Anne Helene H. Mork

    Tidligere lærebøker i historie kan si mye om tiden de ble til i, samtidig som de har hatt store muligheter til å påvirke tanker og holdninger i befolkningen. Svenske og norske lærebøker fra perioden 1890 til 1920 viser store forskjeller i fremstillingen av hva som skjedde rundt 1814.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Kan alle bli norske?
  • • Ivar Morken og Monica Dalen

    Det fins ulike oppfatninger av hva det vil si å være norsk. For noen må man være født i Norge for å bli kalt norsk, andre ser norskheten som noe vi har funnet på ut fra ideologiske motiver. Desto mer komplisert blir det å bestemme om man kan bli norsk, og hvem og hvordan man eventuelt blir det.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Pamfletter, proklamasjoner og propaganda – nye perspektiver på 1814
  • • Ruth Hemstad

    Politiske pamfletter kan gi oss nye perspektiver på det som skjedde da Norge fikk en grunnlov og gikk inn i unionen med Sverige. Mange av disse tekstene er nå digitalt tilgjengelige og lar oss komme tett på den verbale kampen som utspilte seg da Norges framtidige skjebne fortsatt var åpen.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Læreren som samfunnsbygger
  • • Lars Gunnar Briseid

    I dagens skole har samfunnsøkonomiske begrunnelser en større kraft i skoledebatten enn ideer om humanitet, demokrati og fellesskap. Men fordi skolen er det eneste stedet der alle samfunnsgrupper møtes, trenger vi fortsatt en skole som kan føre barn og unge inn i den kulturen de selv er del av og gi dem en opplevelse av fellesskap og tilhørighet. Dette må skje på andre måter enn før, og det må skje gjennom alle skolens fag.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Skjervheim i dag
  • • Odin Fauskevåg

    Innafor pedagogikkfaget er Hans Skjervheim mest kjend for dialogpedagogikk og skiljet mellom overtyding og overtaling. Men om ein vil forstå Skjervheims relevans i dag, er det andre sider ved tenkinga hans ein må sjå på.

    Med vektlegginga av mennesket som subjekt kjem Skjervheim med viktige innspel i dagens kunnskapsfokuserte debatt om utdanning.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Den sjette grunnleggende ferdighet: Sosiale ferdigheter
  • • Dag Roaldset

    Skolens plandokumenter legger vekt på at læreren skal bidra til å utvikle elevenes sosiale kompetanse, men i praksis blir dette arbeidet nedprioritert til fordel for å utvikle elevenes faglige kompetanse.

    En mulighet er å innføre sosiale ferdigheter som en sjette grunnleggende ferdighet. Argumentet er at sosiale ferdigheter er like viktig som å lese, regne og skrive.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Sammen om god praksisopplæring
  • • Erik Bulie

    Kvalitet i lærerutdanningene er et aktuelt tema som det blir skrevet mye om. Men et tema som likevel sjelden blir berørt, er det relasjonelle grunnlaget mellom lærerutdanning og praksisskole. Det kan være fordi vi har vært vant til å se dette forholdet som en selvfølge.

    Men et godt praksissamarbeid i lærerutdanningene kommer ikke av seg selv – det krever en målrettet innsats der grunnleggende oppfatninger om forholdet mellom teori og praksis blir stilt på prøve.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Profesjonelle læringsfellesskap: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
  • • Kristin Helstad

    I en studie analyseres og spores læreres kunnskapsutvikling gjennom samtaler med utgangspunkt i elevtekster fra ulike fag. Studien ser på sammenhengen mellom lærernes kunnskapsutvikling og forskernes involvering, og den undersøker skoleledelsens arbeid med å institusjonalisere ny kunnskap og nye praksisformer på skolen.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Til ettertanke: Politikk, informasjon og kunnskap
  • • Sølvi Lillejord


    Politikere forventer at lærere skal arbeide kunnskapsbasert. Men hva slags kunnskap er det egentlig politikerne baserer seg på? Når norske resultater i internasjonale prøver blir brukt til å karakterisere utdanningssystemet vårt, er trenden at man trekker slutninger og generaliserer langt ut over det testene kan si noe om.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • Engelskeksamen i ungdomsskulen. Hjelpemiddel til lita hjelp
  • • Gunvald Skeiseid og Kari-Jorunn Lunde

    Denne studien undersøkjer effekten ved bruk av fem typar hjelpemiddel på elevar sine prestasjonar ved eksamen i engelsk i ungdomsskulen.Det vert òg vurdert om desse hjelpemidla hadde ulik e.ekt på sterke og svake elevar.

    Resultata kan tyda på at fri tilgang til hjelpemiddel snarare blir ei sovepute enn ei hjelp, særleg for dei svake elevane.

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
  • John Hatties Visible Learning: Ingen «hellig gral» for undervisningen
  • • Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg

    I markedsføring av boken «Visible Learning» blir det hevdet at boken avslører undervisningens «hellige gral», og mange tror man her vil finne effektstudier som sier om et pedagogisk tiltak virker.

    Men John Hattie inkluderer i sin bok også mange studier som utelukkende ser på sammenhenger, og ikke det vi vanligvis mener med effekt. Det åpner opp for feilaktige og unyanserte konklusjoner.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf
Last ned artiklen som PDF-dokument Artikkel som pdf