Aller helst vil vi stå i klasserommet...
…men vi har ikke noe annet valg enn å streike. Når lærerne er lønnstapere for sjette år på rad, er vi nødt til å sette ned foten.
Publisert 04.08.2022
Publisert 04.08.2022
Aller helst vil vi stå i klasserommet...
…men vi har ikke noe annet valg enn å streike. Når lærerne er lønnstapere for sjette år på rad, er vi nødt til å sette ned foten.
Dessverre er det elevene som rammes av at arbeidsgiveren vår (KS) ikke verdsetter vår lange utdanning og brede kompetanse. Vi forstår godt at dette setter mange foresatte i en krevende situasjon, og det er sterkt beklagelig. Men vi ser ingen annen utvei enn å streike.
Til syvende og sist er dette en streik for framtidens skole. Hvis politikerne mener alvor med å satse på elevene, må de satse på lærerne.
Det er ikke å satse på lærerne:
- …når vi år etter år får et dårligere lønnsoppgjør enn de andre ansatte i fylkene og kommunene. Hvorfor er det rimelig at lærerne skal bli lønnstapere for sjette år på rad?
- …når vår lange utdanning og brede kompetanse verdsettes så lavt at det er greit for arbeidsgiveren vår at omtrent hvem som helst kan undervise elevene og kalles lærer.
- …når nesten hver femte «lærer» i skolen ikke er lærerutdannet – uten at lærerkrisen tas på alvor.
- …når lærere med mer enn fire års høyere utdanning lønnes i snitt lavere enn gjennomsnittet i alle andre sektorer (både offentlig og privat). Med andre ord: Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst, lønnsmessig uttelling.
Dette er mildt sagt et paradoks, all den tid samtlige partier har store ambisjoner for skolen. «Alle» vil at elevene skal en utdanning av høy kvalitet som sikrer dem like muligheter og forbereder dem på å møte kravene og utfordringene fremtiden vil gi.
Da er man helt avhengig av dyktige og motiverte lærere. Men morgendagens skole skapes ikke av gårsdagens lærerlønninger.
Lærerne taper – hver gang
Det er KS som må bære ansvaret for lærerstreiken. Den kunne ha vært unngått hvis KS mener alvor med at «hele laget må med».
Samtidig blir det påpekt at «hvis noen får mer, så må andre få mindre.» Problemet er at de som får mindre, det er lærerne. Hver gang!
Lærerne taper både på kort og på lang sikt. Faktisk har lærerne tapt i lønnsutviklingen sammenlignet med andre grupper hvert eneste år siden 2016 (se tabell).
Sagt med andre ord: Gang på gang blir lærerne prioritert aller sist. Gang på gang er det lærerne som er lønnstapere. Gang på gang viser KS at de nedprioriterer skolen.
| År | Lærere (skole) | Andre kommuneansatte | Differanse (prosentpoeng) |
| 2017 | 2,3 % | 2,6 % | - 0,3 |
| 2018 | 2,8 % | 3,0 % | - 0,2 |
| 2019 | 3,0 % | 3,7 % | - 0,7 |
| 2020 | 1,2 % | 1,9% | - 0,7 |
| 2021 | 2,3 % | 2,8 % | - 0,5 |
For 2022 ligger det an til nok et tap. Blir det endelige resultatet lik det tilbudet Utdanningsforbundet har gått til streik på, vil tapet fra 2017 fortsette. Anslått tapt vekst i månedsfortjeneste for lærerne i 2022 er i størrelsesorden 0,2-0,3 prosentpoeng sammenliknet med øvrige kommunalt ansatte.
2022 blir altså sjette år på rad at lærerne er lønnstapere i forhold til andre kommunalt ansatte.
Kilde: TBU (Tallene for 2017-2021 viser årslønnsvekst)
Utdanning må lønne seg
Også i år kommer lærerne i skolen dårligere ut enn alle andre. Resultatet fra meklingen ble en fordeling der lærere med lengst utdanning og ansiennitet kom dårligst ut.
Altså: Jo lenger utdanning du har og jo lenger du har jobbet i skolen, jo mindre lønnsøkning får du.
Det er ingen av lærerorganisasjonene som aksepterer oppgjøret, og det er en samlet lærerstand som nå er i streik.
Når lærerne for sjette år på rad er lønnstapere, setter vi foten ned og sier: Det er nok nå!
Lærerne utgjør om lag en fjerdedel av alle stillingene i kommuner og fylkeskommuner og nesten halvparten av stillingene hvor det kreves høyere utdanning.
Den økonomiske rammen av oppgjøret er ikke mer enn litt i overkant av 3,7 prosent i fylkeskommunene og opp mot 3,9 prosent i primærkommunene ifølge tall fra KS. KS’ dårlige tilbud til lærerne med lang utdanning og ansiennitet trekker lønnsveksten ned i fylkeskommunene hvor det er solid overvekt av lærerstillinger.
Lærernes lavere lønnsvekst trekker den samlede lønnsveksten ned, mer i fylkeskommunen enn i kommunen.
Les også denne: Så lite mener KS lærerne bør få i årets oppgjør
Du kan støtte streiken ved å:
- Del denne artikkelen i dine kanaler
- Gi et smil til og slå av en prat med de streikende du går forbi
- Bli med på et streikearrangement i lokalmiljøet ditt
- Kjenner du en lærer? Fortell dem at de har verdens viktigste jobb og at du støtter dem!
- Kjenner du en politiker eller journalist? Snakk med dem om årets lærerstreik og at det ikke er riktig at lærere er lønnstapere hver gang!
- Bli medlem av gruppen Vi som støtter lærerstreiken på Facebook
- Følg Utdanningsforbundet på Facebook, Instagram og Twitter
Visste du at...
- …lærere med mer enn fire års høyere utdanning lønnes i snitt lavere enn gjennomsnittet i alle andre sektorer (både offentlig og privat)?
- ....at en lærer i snitt tjener 71 kroner for hver 100 kroner en industriansatt med like lang utdanning tjener i snitt?
Differansen mellom gjennomsnittslønnen for lærere i skoleverket med mer enn fire års høyere utdannelse og gjennomsnittslønnen for en industriarbeider med mer enn fire års høyere utdannelse er på over 260.000,- i årslønn.
- ...lærerlønningene relativt sett er lavere i Norge enn andre land i OECD-området?
OECD har sammenlignet gjennomsnittslønnen til lærere i ulike skoleslag med gjennomsnittslønnen i alle andre sektorer hvor de ansatte har tilsvarende utdanning (grønn søyle) eller høyere utdanning (grå søyle).
Hør episoden "Hvorfor streiker lærerne?" i podkasten Lærerrommet, med streikegeneral og leder av Utdanningsforbundet, Steffen Handal.