Israels regjering intensiverer den militære offensiven med mål om å kontrollere hele Gazastripen, etablere et permanent militært nærvær og tvangsflytte befolkningen. Siden mars har Israel blokkert så og si all nødhjelp inn til Gaza, og FN advarer om hungersnød. Samtidig fortsetter den ulovlige okkupasjonen av palestinske områder.

Gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) har Norge investeringer på rundt 220 milliarder kroner i selskaper som knyttes til den ulovlige okkupasjonen av Palestina, ifølge koalisjonen Don’t Buy Into Occupation (lenke: DBIO Data 2024 - DBIO).

– Som borgere i et land med et stort statlig investeringsfond, har vi et etisk ansvar for at våre pensjonspenger ikke bidrar til folkerettsbrudd, krigsforbrytelser, okkupasjon eller folkemord. Vi har en humanitær plikt til å vurdere alle tiltak som kan bidra til en stans i krigsforbrytelsene på Gaza og en slutt på Israels folkerettsbrudd i palestinske områder, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

– Derfor krever vi at Oljefondet trekker alle sine investeringer fra selskaper der det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkuperte palestinske områder, sier Røsvoll.

Sentralstyret har foreslått for representantskapet i Utdanningsforbundet en uttalelse med krav om at Oljefondet trekkes ut av disse selskapene. Forslaget behandles 12. juni.

FN ber om uttrekk

Alle stater har en forpliktelse til å motvirke folkerettsbrudd. Den internasjonale domstolen (ICJ) har slått fast at okkupasjonen er ulovlig, og at stater må hindre investeringer som bidrar til å opprettholde den (lenke: Experts hail ICJ declaration on illegality of Israel’s presence in the occupied Palestinian territory as “historic” for Palestinians and international law | OHCHR).

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de palestinske områdene, Francesca Albanese, har i et brev bedt finansminister Jens Stoltenberg om å avvikle Oljefondets investeringer i selskaper som er involvert i Israels utnyttelse av okkuperte palestinske områder (lenke: Ber Stoltenberg svare om Oljefondets investeringer i Israel – NRK). I brevet ber hun om et tydelig svar på hva som vil gjøres for å få investeringene i henhold til folkeretten.

– Som lærerprofesjon har vi en etisk forpliktelse til å jobbe for alle barn og unges rett til trygghet, frihet og læring, og vi har et tydelig demokratimandat for opplæringen. En regelstyrt internasjonal orden gjennom blant annet respekt for og etterlevelse av folkeretten, menneskerettighetene og humanitær folkerett, inkludert Genèvekonvensjonenes regulering av krigføring, er en naturlig del av dette mandatet, sier Røsvoll.

Regjeringen må følge sine egne råd

Det har vært økende offentlig oppmerksomhet rundt kravet om at Oljefondet må trekke seg ut av selskaper som bidrar til folkerettsbrudd og opprettholdelsen av den ulovlige okkupasjon av palestinske områder, både nasjonalt og internasjonalt.

I 2024 skjerpet regjeringen sin fraråding til norske selskaper om å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde den ulovlige israelske tilstedeværelsen på det okkuperte palestinske territoriet (lenke: Skjerper frarådingen til norsk næringsliv: Unngå handel som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon av Palestina - regjeringen.no). Regjeringen forventer at norske selskaper etterlever åpenhetsloven, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

– Vi mener at også Oljefondets investeringer må være i samsvar med folkeretten, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Disse krever skjerpet aktsomhet i konfliktområder, forklarer Røsvoll.

– Statens pensjonsfond utland må, med andre ord, følge de samme anbefalingene som den norske regjeringen har gitt til norsk næringsliv.

Regelverket ikke godt nok

De etiske retningslinjene for Oljefondet slår fast at en ikke skal investere i selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene; b) alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner (lenke: Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland - Lovdata).

Likevel har både FNs spesialrapportør Albanese og Redd Barna (lenke: Redd Barnas henvendelse til Finansdepartementet) i brev til finansminister Jens Stoltenberg uttrykt bekymring for at systemet for vurdering og utelukkelse av selskaper i Statens pensjonsfond utland ikke samsvarer godt nok med folkeretten eller FNs veiledende prinsipper for ansvarlige investeringer.

– Som fagforening er vi forankret i en lang og stolt tradisjon av solidaritet på tvers av landegrenser. Som en betydelig samfunnsaktør, har vi en forpliktelse til å stå opp mot urett og ta del i den politiske samtalen om aktuelle problemstillinger, sier Røsvoll.

– Derfor støtter vi nå et økende antall samfunnsaktører (lenke: 50 organisasjoner krever at Oljefondet trekker investeringer i ulovlig okkupasjon i Palestina | Landsorganisasjonen i Norge) som krever at Finansdepartementet må gi sterkere føringer til Norges Bank om å utelukke selskaper som bidrar til folkerettsbrudd og grove, systematiske menneskerettighetsbrudd, avslutter Røsvoll.