Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet gjelder alle elever fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Målet med reformen er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet.

Spørsmål og svar om Kunnskapsløftet

Innføring
I skoleåret 2006/2007 tok første til niende trinn i grunnskolen og første trinn i videregående opplæring (Vg1) i bruk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling. Tiende trinn i grunnskolen og andre trinn i videregående opplæring (Vg2) fulgte etter i skoleåret 2007/20008, mens Kunnskapsløftet innføres i tredje trinn i videregående opplæring (Vg3) i skoleåret 2008/2009.

Utdanningsforbundets syn
Utdanningsforbundet vil ta vårt ansvar for en god gjennomføring av Kunnskapsløftet, med fokus på faglighet, bedre læringsutbytte for elevene og tilpasset opplæring. Utdanningsforbundet håper kommunesektoren nå ruster opp den skolefaglige kompetansen og at alle kommuner får gode økonomiske rammevilkår for å satse på skolen. Kommuner og fylkeskommuner må også fortsatt sørge for gode kompetanseutviklingstiltak for lærere og skoleledere.

Høringssvar fra Utdanningsforbundet om Kunnskapsløftet

Hva blir annerledes for lærere og skoleledere?
Læreplanene i Kunnskapsløftet er bygget opp etter nye prinsipper. Læreplanene vektlegger gjennom kompetansemål hva elevene skal ha lært. Kompetansemålene uttrykker læringsutbytte. Læreplanene gir ingen føringer for hvordan målene skal nås eller for hvilke metoder lærere skal bruke. Metodevalget er lærerens profesjonelle ansvar, slik det alltid har vært. 

De nye læreplanene forutsetter et omfattende plan og forarbeid på alle nivåer – kommunene som skoleeiere har fått et stort ansvar, skoleledere og lærere har fått nye utfordringer som må løses lokalt. De nye læreplanene forutsetter at kompetansemålene i læreplanene i det enkelte fag tolkes og konkretiseres. Læreplaner med kompetansemål forutsetter et samarbeid om læreplananalyse og læreplantolkning.

Nye læreplaner betyr også at innholdet i en del fag er endret. Hvilken kompetanse som skal til for å undervise i fag vil derfor være en aktuell diskusjon.

Noen utfordringer med Kunnskapsløftet: 
- Kunnskapsløftet forutsetter at kommuner, fylkeskommuner og den enkelte skole har gjort et grundig forarbeid. Dette har neppe vært gjennomført overalt.
- Kunnskapsløftet kan føre til større forskjeller mellom kommunene på grunn av varierende grad av skolefaglig kompetanse og økonomisk vilje og mulighet til å satse på skolen.
- Kunnskapsløftet forutsetter at skoler og personalet settes i stand til å ta et økt ansvar. Kommuner og fylkeskommuner må legge til rette for samarbeid mellom skoler og mellom skoler og næringsliv.

Evaluering av Kunnskapsløftet
17. juni 2009 ble evalueringsrapportene fra den andre delrapporteringen om Kunnskapsløftet presentert.  Evalueringen av Kunnskapsløftet er nå kommet halvveis. Her kom det fram at det er stort gap mellom intensjonene og gjennomføringen.
Les mer om evalueringen her