Den siste tiden har frafall i videregående opplæring hatt stort oppmerksomhet, både nasjonalt og lokalt. På nasjonalt plan har Gudmund Hernes presentert FAFO-rapporten ”Gull av gråstein” som peker på problemstillinger og mulige tiltak for å motvirke dette problemet.
Lokalt har mediene tatt tak i Fylkestingets vedtak om SMS-varsling av skoleelever som er borte fra skolen. Medias undersøkelser tyder på at det er lite tillit, både blant skoleledere og elever, til at dette tiltaket har særlig stor effekt.
Utdanningsforbundet er engasjert i dette arbeidet, som til tider er svært frustrerende fordi ressursene som brukes i skolen ikke står i stil til målsettinger og resultatforventninger.
Ekstratilskudd på 3 millioner
Telemark fylkeskommune har i 2010 fått ekstratilskudd fra staten på ca 3 millioner kroner for å bedre oppfølgingen av elever som står i fare for å avbryte utdanningen. Dette er et positivt tiltak, som vi håper kan gi en positiv effekt. Likevel ser vi at andre endringer i telemarksskolene har en større, og negativ, effekt på frafallsproblematikken.
Flere elever, men mindre budsjett
I perioden 2004-2010 har de videregående skolene fått kutt i sine økonomiske rammer med ca 10%. I samme periode har elevtallet i Telemark økt med ca 380 elever.
Konsekvensene av disse innsparingene er mange. Generelt sett har gruppestørrelsene (klassene) økt. Dette gir større utfordringer for lærerne med å gi den enkelte elev et tilpasset læringsopplegg, og det blir mindre tid til å følge opp den enkelte elev.
Samtidig gjøres det innsparinger i kontaktlærerressursen. Antallet elever hver kontaktlærer har ansvar for har økt betydelig de siste årene, parallelt med at tiden kontaktlærerne har til disposisjon er redusert.
Økte gruppestørrelser, enten det gjelder faggrupper eller kontaktgrupper, reduserer muligheten lærerne i skolen har til å arbeide for reduksjon i frafallet blant elevene.
Yrkesfag eller studiespesialisering
Telemark fylkeskommune har tradisjonelt hatt en større andel av elever som søker yrkesfaglig utdanning sammenlignet med andre fylker. Elevplasser innenfor yrkesfaglige programområder koster mer pr elev enn elevplasser innenfor studiespesialisering. På grunn av den økonomiske situasjonen har fylkeskommunen gjort grep for å dreie søkningen fra yrkesfag til studiespesialisering.
Konsekvensen av dette er, for det første, at færre elever får tilbud om plass på sitt primærønske. For det andre fører det til at elever med svakest faglig resultat fra ungdomsskolen får tilbud om elevplass på studiespesialisering, fordi de er utkonkurrert av faglig sterkere elever. Vridning av skoletilbudet, basert på økonomiske motiv, fører derfor neppe til mindre frafall.
Dersom vi skal kunne utføre arbeidet mot frafall på en effektiv måte er vi nå nødt til å se på rammebetingelsene skolene jobber under.
Det viktigste tiltaket vil være vesentlig større lærertetthet. Det er ikke tilrådelig, verken læringsmessig eller for å redusere frafallet, å fortsette med sammenslåtte klasser i fellesfag på yrkesfaglige studieretninger.
Undersøkelser viser at frafallet er størst mot slutten av opplæringsløpet, som følge av at elever ikke består eksamen i ett eller flere fag. Med ressurser til mindre faggrupper og mer midler til tilpasset opplæring vil muligheten til å følge opp enkeltelever bli større, og muligheten for at flere elever består eksamen øker.
Kontaktlærerne i den videregående skole må også få bedre tid til å følge opp hver enkelt elev, gjennom samtaler med eleven og med foresatte. Dette vet vi er en viktig faktor for å hjelpe elever til å fullføre utdanningen. Hernes skriver også i sin FAFO-rapport at det er behov for etterutdanning av kontaktlærer for å øke kompetansen hos disse.
Vi vet også at elevenes motivasjon for skolegang og læring henger sammen med at de får tilbud om skoleplass på sitt primære utdanningsønske. Dette kan man i større grad oppnå ved å gi et bredere tilbud, og øke kapasiteten på populære utdanningsprogram.
Hva skal overskuddet brukes til?
Utdanningsforbundet forventer nå at det gjøres økonomiske prioriteringer som setter oss i stand til å redusere frafallet. SMS-varsling kan være et bidrag til dette, men de virkelige effektene vil man bare oppnå med å snu utviklingen i skolenes økonomiske rammer. Skolene må tilføres mer ressurser, slik at elevene kan få et godt tilbud når de er på skolen.
Telemark fylkeskommune har presentert et resultat for 2009 som viser et overskudd på ca 46 millioner kroner. En vesentlig del av dette overskuddet må disponeres til økte driftsmidler for skolesektoren dersom man vil ta konsekvenser av nasjonale og lokale mål for kvalitet og frafallsreduksjon.
Hans-Otto Jagels og Morten Kleiv
Hovedtillitsvalgte Utdanningsforbundet
A