Prinsipp

Følgjande rammer er skissert for det internasjonale arbeidet i Utdanningsforbundet:

"Det internasjonale solidaritetsarbeidet må bygge på en strategi der en både gir støtte til fagforeninger og utdanningsformål. Arbeidet må ha som mål å bygge solidariske, faglige og økonomiske allianser mellom fagforeninger i ulike land. Solidaritetsarbeidet i Utdanningsforbundet skal baseres på politisk analyse og ikke på paternalisme og ensidige velgjørsformål. Arbeidet skal også ha som mål å få til et sterkere engasjement og en bredere representasjon av kvinner i fagforeningene, og det skal styrke den sentrale rolla som utdanning har i utviklinga av et samfunn"

Det er viktig for oss å arbeide for:

• Bærekraftig endring av levekår og fattigdomsreduksjon ligg implisitt som grunngjeving i all fagforeiningsverksemd
• I prosjektsamarbeidet med enkeltorganisasjonar ligg eit vilkår som handlar om å prioritere skolering og leiaropplæring for kvinnelege medlemmar
• Aktive og skolerte medlemmar i ei fagforeining er med på å legge premissar for demokrati og konstruktive endringar
• I samarbeidet med fagforeiningar i sør er begge partar avhengige av å ha stor kunnskap om kvarandre og den samfunnsmessige konteksten ein inngår i. Lærarar som yrkesgruppe har ein nøkkelposisjon når det gjeld kunnskapsformidling og når det gjeld etablering av haldningar til demokratisk utvikling og deltaking
• Die fleste prosjekta som Utdanningsforbundet er engasjert i, handlar om skolering i grunnleggande fagforeiningsspørsmål, organisasjonsutvikling og leiing, utdanningsspørsmål, effekten av internasjonal politikk på utdanning spesielt, men også på andre sider av samfunnslivet
• Gode utdanningsmuligheter for pedagogisk personale
• Solidaritetssamarbeidet handlar om å sette dei overordna måla til Utdanningsforbundet om til konkret endringsarbeid. Eit viktig mål er å medvirke til at dette endringsarbeidet skapar varige strukturar, som blir del av det "normale" livet til organisasjonane vi støttar
• Utdanningsforbundets prosjekt skal medverke til å minke kløfta mellom fattige og rike land og styrke menneskerettane.

Samarbeidsprosjekt
Ein stor del av Utdanningsforbundets prosjekt omfattast av rammeavtalen med NORAD. Dette betyr at vi innanfor rammeavtaleperioden er sikra tilskot og ein viss fleksibilitet innanfor ramma. For å kunne søke støtte til prosjekta i NORAD, må vi sjølv kunne bidra med 10% av prosjektkostnadane. Utdanningsforbundet er ein av de få organisasjonane som ikkje har problem med å skaffe denne eigenandelen til veie.

Saman med Education International (EI) deltar vi i verdsomspennande kampanjar for å lauslate fengsla fagforeiningsmedlemmar og rettar merksemda mot brot på menneskerettar, slik som retten til fri organisering, ytringsfridom og streikerett.

Den politiske samanhengen som samarbeidspartnarane våre er ein del av, er svært ofte repressiv og politisk einsretta. I Latin-Amerika øver den ny-liberalistiske politikken eit press mot den offentlege sektor som forverrar levekår og utarmar skoletilbodet for store delar av befolkninga. Nokon stader er det ulovleg eller svært vanskeleg å oppretthalde fagforeiningar, og det er generelt problematisk for fagrørsla å utvikle ei offensiv rolle. Utdanningssektoren har enorme problem, og lærarane må ofte godta arbeidsvilkår som berre kan medverke til ei forverring av desse problema.

Samstundes heng ein del av fagrørsla igjen i eit motsetningsforhold til myndighetene, som til ei viss grad kan stenge for å sjå kvar det er mogleg med ein dialog.

I Afrika er dei post-koloniale statane generelt svake og viser liten vilje til å satse på utdanning. I den økonomisk utarma posisjonen som dei ofte befinn seg i, blir dei pressa til å godta prinsipp for utdanningssektoren som verken tjener kvalitetsutvikling eller lærarprofesjonen. For eksempel har den zambiske regjeringa, i samarbeid med Verdsbanken, innført ei ettårig lærarutdanning som Utdanningsforbundets samarbeidspartnar ZNUT (Zambias National Union of Teachers) ikkje har hatt høve til å innvirke på. I ei eksisterande skolereform som norske myndigheiter er med på å støtte, har ZNUT i samarbeid med Utdanningsforbundet i større grad kunne sette utdanningspolitikken på dagsorden. På same måten krev lærarfagforeininga SADTU i Sør-Afrika å være ein aktiv forhandlingspartnar med styresmaktene når nye utdanningsreformer skal utformast.

I Asia og Midtøsten er fleire av fagforeiningane medspelarar i kompliserte politiske situasjonar, der væpa konfliktar og unntakstilstand pregar røyndommen. Dette gjeld først og fremst Palestina, der General Union of Palestinian Teachers (GUPT) ikkje har kunna oppretthalde eit skoleringstilbod til medlemmane av innlysende årsaker. Men dette gjeld også Indonesia og Nepal, der ulike opprørsgrupper og eit politisk ubalansert system har hemma muligheita for ei målretta utvikling.