01/2009

Hva er rektors motivasjon for å gjennomføre et skolebasert program og hvor klar er skolen for oppgaven de går i gang med? Hvordan påvirker hvor klare de er, implementeringsarbeidet? De skolene som var best forberedt på arbeidet møtte færrest utfordringer underveis. I disse skolene gled arbeidet i programmet godt sammen med øvrig arbeid, uten at det krevde for mye energi. Et viktig spørsmål denne studien reiser er hvordan en kan hjelpe skoler som bare er delvis klare til en vellykket implementering?

Stadig flere barn og ungdommer med samspillproblemer, ofte med diagnosen ”Asperger syndrom”, inkluderes i vanlig skole. For mange av disse elevene representerer skolen et sosialt minefelt. Mange blir stresset av de sosiale og faglige kravene − i et skolesamfunn tilrettelagt for typisk utviklede elever. Spørsmålet er hvordan skolen kan møte disse sårbare elevene, særlig når de har det som vanskeligst.

Omfanget av ulike former for angst er større enn det mange er klar over. Ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Bergen gjennomføres en studie med et manualbasert terapiprogram for behandling av slike vansker. Leder for prosjektet er dr. med. Einar Heiervang.

Kun en av tre elever i videregående skole gjennomfører opplæringen i dag. Vi vet at mange av dem som faller ut, er elever med funksjonshemning.

Hvor sikre er anbefalinger av spesielle metoder for opplæring og behandling av personer med bestemte diagnoser? I denne artikkelen går forfatterne nærmere inn på sosiale historier som er en metode som ofte anbefales for barn med diagnose i autismespekteret.

Parent-Child Interaction Therapy (PCIT) er en evidensbasert metode for foreldreveileding for barn mellom to og åtte år. Artikkelen beskriver PCIT brukt i en barnehage som veiledning til spesialpedagog og assistent overfor et barn med særlige opplæringsbehov.

Høsten 2007 inviterte Bup-poliklinikk i Vesterålen barn med diagnosen F 90 til gruppebehandling. Fordi det i regionen er lange avstander og dårlig kommunikasjonsforbindelser, ville foreldrene måtte kjøre og hente barna. Det vokste derfor frem en ide om å gi foreldrene et tilbud samtidig. Erfaringene fra dette opplegget er det forfatterne forteller om i denne artikkelen.

Med utgangspunkt i siste høsts debatt om Nordahl og Sunnevågs rapport ”Spesialundervisningen i grunnskolen – stor avstand mellom idealer og realiteter” legger professor Kjell Skogen i dette innstikket fram en rekke temaer som berører opplæringen av barn, unge og voksne. Temaer som i debatter fremstår som noe man er for − eller noe man er mot.