Nr. 1/2010

«Samfunnsfaget er et lett fag i forhold til de fl este andre fagene. Det er lettere å forstå fordi det handler om det samfunnet vi lever i. Jeg liker at man kan komme fram tilsvaret uten å se i en fasit. Alle kan være med på å komme fram til svaret.»

I denne artikkelen drøftes hvordan lærerne bør ta mer makt over egen arbeidstid og egen tidsbruk. Det er nødvendig både av hensyn til lærernes arbeidsforhold og til deres profesjonalitet.

Utgangspunktet er fem av hovedkonklusjonene til Tidsbrukutvalget som leverte sin innstilling 15. desember 2009.

Å utvikle bindende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse er vanskelig. Samtidig kan skoler som arbeider systematisk med å utvikle prinsipper for vurdering, rapportere om økt bevissthet og faglige løft.

Elevvurdering har mange aktører og interesser, og det er derfor viktig at vi nå legger motsetninger til side og finner gode grep for å håndtere dette feltet.

En evaluering av prosjektet Bedre vurderingspraksis viser at lærerne har hatt problemer med å følge tankegangen som ligger bak Utdanningsdirektoratets formulering av kjennetegn på lav og høy måloppnåelse i matematikk.

Problemet er at kjennetegnene omfatter mange kompetansemål av gangen og går på tvers av hovedområdene i læreplanen. Et nytt utkast til nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i matematikk har tatt hensyn til disse innvendingene, men har samtidig økt kompleksiteten. Slik risikerer man at det som skulle være et nytt ig verktøy for læreren, kan bli for vanskelig å bruke i praksis.

De nasjonale leseprøvene tar utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen, der lesing er en grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Selv om det vanligvis er norsklæreren som gjør selve vurderingsarbeidet, bør oppfølgingen av prøvene involvere lærerne også i de andre fagene.

I denne artikkelen blir de nasjonale leseprøvene beskrevet, og det blir gitt noen råd om hvordan lærerne kan følge opp resultatene slik at elevene kan dra nytte av dem.

Norske elever skal beherske skriving i alle fag, men ingen kan si med sikkerhet hvordan det står til med norske elevers skriving. Man er ikke engang enige om hva som skal kunne betraktes som godt og dårlig. I 2011 kommer nasjonale utvalgsprøver i skriving.

Denne artikkelen omhandler rett sliggjøring i skolen. Begrepet kan forstås som lovforslag som tar sikte på å endre graden av lovregulering av skolens virksomhet. Også andre aspekter ved rettslige reguleringer som er relevante for utviklingen av og i skolen, drøftes.

Et hovedsyn er at økt rett sliggjøring er egnet til å styrke posisjonen for elever som befi nner seg i en marginal situasjon i skolen.

I en spørreundersøkelse om inneklima i skolen svarer rundt tjue prosent at av de ansatte at de opplever tretthet, føler seg tunge i hodet eller har hodepine hver uke. Studien viser også at barne- og ungdomsskolelærere oftere har symptomer fra dårlig inneklima
enn ansatte på videregående skole.

Norsk skole har trolig aldri vært mer styrt enn i dag. Antall mennesker med formelt lederansvar sentralt, regionalt, kommunalt og på den enkelte skole har aldri vært større, og målingsparametrene har aldri vært flere. Men hvor styrer all denne styringen skolen hen?

«Ledelse, ledelse, ledelse er det som behøves mest i norsk skole» sa Kirsti Kolle Grøndahl da hun la fram rapporten fra det såkalte «Tidsbrukutvalget» 15. desember 2009. Her presenteres hele 93 forslag til forbedringer, men viktigst av alt er behovet for bedre ledelse, på alle nivåer.

Dette er ett av de hittil tydeligste signalene om at ledelse bør komme høyere på dagsordenen i utdanningssektoren i Norge.

En undersøkelse har identifisert hvordan læreridentiteten blir konstruert og kommer til syne i læreres egne fortellinger om læreryrket og i offentlige dokumenter. Det viser seg å være læreren som elevsentrert, omsorgsfull og inkluderende som dominerer bildet, sammen med en forståelse av læreren som «barnets vokter» og skolen «insider».

Slike befestede identiteter kan være viktigere for lærerens prioriteringer enn politisk regulering og faglig kunnskap.

I stedet for å gi et ferdig svar, la barn få undersøke og finne fram sammenhenger selv, skape nye tanker og ideer som går ut over det som de kjenner fra før.

Med en slik tilnærming blir det ikke rett fram å svare på spørsmål som: Hva gjør jeg nå? Er det gange eller dele her, lærere?

Evalueringen av Kunnskapsløftet har avdekket betydelige styringsproblemer i norsk skole. Forskningen viser at det er svake koblinger mellom forvaltningsnivåene, og at dialogen mellom sentralt og lokalt nivå ikke fungerer tilfredsstillende. Utfordringene er størst i små kommuner. Forfatteren spør i denne artikkelen om fylkeskommunen
bør overta grunnskolen.

I innlegget "Bevisst misoppfatning?" svarer Nils Vibe fra på lederen i Bedre Skole nr. 4/09. Han går mot det synet at NIFU STEP har oppfattet TALIS-undersøkelsen feil når de hevder at den viser at mange lærere arbeider for lite.

I sitt innlegg "Lokale læreplaner, pålegg og misforståelser" spør lærer Kristin Sandberg om det virkelig er slik at lærere ikke er pålagt å lage lokale læreplaner, slik det fremkommer i et intervju med Laila Fossum fra Utdanningsdirektoratet i Bedre Skole nr. 4/09.