Nr. 4/2009

Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse i fag fungerer for elevene. I undersøkelsen fikk man bekreftet at det er en reell grunn til at elever etterspør en mer rettferdig vurdering.

Også lærere var opptatt av at vurderingen må være mest mulig lik, uavhengig av hvor elevene bor. Forskergruppen gir en rekke anbefalinger for hvordan man bør arbeide videre med elevvurdering.

Utprøvingsprosjektet «Bedre vurdering» ble avsluttet og evaluert våren 2007.

Alle grunnskoler og videregående skoler ble pålagt å innføre nytt vurderingssystem fra 1. august i år. Det går i korte trekk ut på at skolene skal innføre kjennetegn på måloppnåelse i alle fag.

Til sammen 77 skoler har deltatt i utprøvingsprosjektet. Bedre Skole har besøkt tre av skolene.

Tankegangen bak Utdanningsdirektoratets veiledninger til lokalt læreplanarbeid er vanskelig å forstå, selv for en med lang trening i vurdering av læreplaner. Man kan spørre seg om hvem disse veiledningene egentlig er laget for.

TALIS er den første undersøkelsen som fokuserer på ungdomsskolelærernes undervisning og arbeidsbetingelser. Den føyer seg inn i rekken av internasjonale undersøkelser som sammenligner utdanningssystemene.

Andre internasjonale undersøkelser har fått mye oppmerksomhet det siste tiåret, og vi vet at resultatene i økende grad legitimerer nasjonal utdanningspolitikk og reformer.

Det hevdes ofte i den offentlige debatten at fagopplæringen er for teoretisk, og at mange elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer sliter med teorifagene.

Mange elever opplever at den yrkesfaglige opplæringen er for teoretisk og for lite meningsfylt for de yrker de ønsker å utdanne seg til.

Denne artikkelen springer ut av en bestemt sammenheng: høsten 2009 la det såkalte Dannelsesutvalget fram sin innstilling. Tittelen er «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre».

Men utvalget ser ut til å ha «glemt» realfagene i sin utredning. Slik sett føyer de seg inn i en lang tradisjon – realfag oppfattes som rene nyttefag, men ikke som kultur- og dannelsesfag.

Naturfagene blir gjerne oversett når man snakker om dannelse, selv om naturvitenskapene har preget de siste hundre årene mer enn noen andre vitenskaper. En kort gjennomgang av hva et moderne dannet menneske bør vite om naturfagene presenteres herved.

Noe av det mest grunnleggende for en lærer er å huske at ens egen opplevelse av en situasjon neppe stemmer overens med alle elevenes opplevelse. En varhet for hvor elevene mentalt befinner seg, er nødvendig for å kunne ivareta dem.

God klasseledelse innebærer selvinnsikt, nysgjerrighet og tydelige rammer. Praktiske eksempler viser her hvordan disse behovene gir seg uttrykk i konkrete klasseromssituasjoner.

Utdanningsmyndighetene ønsker å forbedre kvaliteten i skolen gjennom å satse spesielt på lærerne. Gjennom å utvikle gode indikatorer for hvordan lærere opplever ulike aspekter ved jobbsituasjonen, vil ledere få mulighet til å bedømme og sammenligne lærerkulturen. Slik får de også et bedre grunnlag for sine beslutninger.

En doktorgradsavhandling viser at mobbing utført av etnisk norske gutter henger sammen med makt, mens mobbing utført av innvandrergutter handler om tilhørighet.

Ifølge forsker Hildegunn Fandrem har dette konsekvenser for hvordan man jobber for å minske mobbingen hos ulike grupper.

Foreldre kan bidra på en fruktbar måte i elevenes skolearbeid, og læreren bør oppmuntre dem i dette samarbeidet.

Åtte punkter om hvorfor og hvordan dette bør skje blir presentert, sammen med like mange eksempler – her hentet fra matematikken.

Muntlige ferdigheter vil mange kanskje se som et underbruk av norskfaget. Men å snakke matematikk er noe som må læres særskilt i matematikktimene – og helst så tidlig som mulig.

Muntlige ferdigheter i matematikk, et krav læreplanen riktignok pålegger, men som i praksis blir nedprioritert når elevenes eksamensresultater er det som teller?

Lektor Tone Bakken advarer mot en slik holdning. Hun ser på elevenes evne til å snakke om matematikk som avgjørende for å forstå matematikken, og som en viktig faktor i elevenes selvevaluering.

Ny lærerutdanning for grunnskolen er under utmeisling. Som et ledd i oppfølging av St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – Rollen og utdanningen har Kunnskapsdepartementet nedsatt et utvalg som skal utarbeide forslag til ny rammeplan som skal gjelde for to grunnskolelærerutdanninger; 1.–7. Og 5.–10.

Rammeplanutvalget har allerede fastsatt strukturen for de to utdanningsløpene som fra og med høsten 2010 erstatter nåværende allmennlærerutdanning.

Lærere i videregående skole har et mangfold av utdanningsbakgrunner og undervisningsjobber. Det kan være én av årsakene til at det har vært vanskelig å nå denne gruppen med det nasjonale tiltaket for oppfølging av nye lærere.

Artikkelen trekker fram erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt som hadde som mål å undersøke hvordan nyutdannede lærere i videregående kan følges opp på en god måte.

Et FoU-prosjekt viser at studenter fikk stort utbytte av undervisning med utforskende tilnærming til praksis. I faget Religion, livssyn og etikk (RLE) ble undervisningen lagt opp slik at fagdidaktikken ble nært knyttet til det som skjer i praksisklassene.

Evalueringen viser at studentene opplevde en arbeidsmåte med stor grad av eget ansvar som svært inspirerende og lærerik.

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival som skal skape begeistring og forståelse for forskning. I år ble den arrangert i perioden 18. - 27. september med en rekke arrangementer ved landets høyere utdanningsinstitusjoner.

Festivalen gir anledning til noen refleksjoner rundt temaet forskningsbasert profesjonsutdanning og yrkesutøvelse.