Nr. 4/2009


  • En bedre vurderingspraksis

  • • Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale

    Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse i fag fungerer for elevene. I undersøkelsen fikk man bekreftet at det er en reell grunn til at elever etterspør en mer rettferdig vurdering.

     

    Også lærere var opptatt av at vurderingen må være mest mulig lik, uavhengig av hvor elevene bor. Forskergruppen gir en rekke anbefalinger for hvordan man bør arbeide videre med elevvurdering.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Mer konkret vurdering

  • • Marianne Ruud

    Utprøvingsprosjektet «Bedre vurdering» ble avsluttet og evaluert våren 2007.

     

    Alle grunnskoler og videregående skoler ble pålagt å innføre nytt vurderingssystem fra 1. august i år. Det går i korte trekk ut på at skolene skal innføre kjennetegn på måloppnåelse i alle fag.

     

    Til sammen 77 skoler har deltatt i utprøvingsprosjektet. Bedre Skole har besøkt tre av skolene.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Veiledninger til læreplaner

  • • Tore Brøyn

    Veiledninger til lokalt arbeid med læreplanene i Kunnskapsløftet er publisert, og flere er under utvikling. Nå ønsker Utdanningsdirektoratet tilbakemeldinger fra lærerne – har de fått det de trenger?

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Veileder til forvirring

  • • Tore Brøyn

    Tankegangen bak Utdanningsdirektoratets veiledninger til lokalt læreplanarbeid er vanskelig å forstå, selv for en med lang trening i vurdering av læreplaner. Man kan spørre seg om hvem disse veiledningene egentlig er laget for.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • TALIS – Teaching and Learning International Survey

  • • Sonia Monfort Roedelé

    TALIS er den første undersøkelsen som fokuserer på ungdomsskolelærernes undervisning og arbeidsbetingelser. Den føyer seg inn i rekken av internasjonale undersøkelser som sammenligner utdanningssystemene.

     

    Andre internasjonale undersøkelser har fått mye oppmerksomhet det siste tiåret, og vi vet at resultatene i økende grad legitimerer nasjonal utdanningspolitikk og reformer.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Opplæring i yrkesfag. Teori – praksis

  • • Torill Solheim

    Det hevdes ofte i den offentlige debatten at fagopplæringen er for teoretisk, og at mange elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer sliter med teorifagene.

     

    Mange elever opplever at den yrkesfaglige opplæringen er for teoretisk og for lite meningsfylt for de yrker de ønsker å utdanne seg til.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Er ikke realfagene dannelsesfag?

  • • Svein Sjøberg

    Denne artikkelen springer ut av en bestemt sammenheng: høsten 2009 la det såkalte Dannelsesutvalget fram sin innstilling. Tittelen er «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre».

     

    Men utvalget ser ut til å ha «glemt» realfagene i sin utredning. Slik sett føyer de seg inn i en lang tradisjon – realfag oppfattes som rene nyttefag, men ikke som kultur- og dannelsesfag.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Naturfag og dannelse – hva alle bør vite om naturvitenskap

  • • Gaute T. Einevoll

    Naturfagene blir gjerne oversett når man snakker om dannelse, selv om naturvitenskapene har preget de siste hundre årene mer enn noen andre vitenskaper. En kort gjennomgang av hva et moderne dannet menneske bør vite om naturfagene presenteres herved.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Noen anbefalinger for god klasseledelse

  • • Monica Karen Kristensen

    Noe av det mest grunnleggende for en lærer er å huske at ens egen opplevelse av en situasjon neppe stemmer overens med alle elevenes opplevelse. En varhet for hvor elevene mentalt befinner seg, er nødvendig for å kunne ivareta dem.

     

    God klasseledelse innebærer selvinnsikt, nysgjerrighet og tydelige rammer. Praktiske eksempler viser her hvordan disse behovene gir seg uttrykk i konkrete klasseromssituasjoner.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Den menneskelige faktors betydning for skoleutvikling

  • • Eyvind Elstad og Are Turmo

    Utdanningsmyndighetene ønsker å forbedre kvaliteten i skolen gjennom å satse spesielt på lærerne. Gjennom å utvikle gode indikatorer for hvordan lærere opplever ulike aspekter ved jobbsituasjonen, vil ledere få mulighet til å bedømme og sammenligne lærerkulturen. Slik får de også et bedre grunnlag for sine beslutninger.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Mobber for å høre til

  • • Sjur O. Anda

    En doktorgradsavhandling viser at mobbing utført av etnisk norske gutter henger sammen med makt, mens mobbing utført av innvandrergutter handler om tilhørighet.

     

    Ifølge forsker Hildegunn Fandrem har dette konsekvenser for hvordan man jobber for å minske mobbingen hos ulike grupper.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Foreldre og involvering i elevens skolearbeid

  • • Frode Olav Haara

    Foreldre kan bidra på en fruktbar måte i elevenes skolearbeid, og læreren bør oppmuntre dem i dette samarbeidet.

     

    Åtte punkter om hvorfor og hvordan dette bør skje blir presentert, sammen med like mange eksempler – her hentet fra matematikken.

     

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Om å delta eller tie i matematikktimene

  • • Tore Brøyn

    Muntlige ferdigheter vil mange kanskje se som et underbruk av norskfaget. Men å snakke matematikk er noe som må læres særskilt i matematikktimene – og helst så tidlig som mulig.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Muntlige ferdigheter i matematikk. Å snakke seg til forståelse

  • • Tore Brøyn

    Muntlige ferdigheter i matematikk, et krav læreplanen riktignok pålegger, men som i praksis blir nedprioritert når elevenes eksamensresultater er det som teller?

     

    Lektor Tone Bakken advarer mot en slik holdning. Hun ser på elevenes evne til å snakke om matematikk som avgjørende for å forstå matematikken, og som en viktig faktor i elevenes selvevaluering.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Nye lærerutdanninger for grunnskolen – struktur for to løp

  • • Milena Adam og Jorunn Dahl Norgård

    Ny lærerutdanning for grunnskolen er under utmeisling. Som et ledd i oppfølging av St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – Rollen og utdanningen har Kunnskapsdepartementet nedsatt et utvalg som skal utarbeide forslag til ny rammeplan som skal gjelde for to grunnskolelærerutdanninger; 1.–7. Og 5.–10.

     

    Rammeplanutvalget har allerede fastsatt strukturen for de to utdanningsløpene som fra og med høsten 2010 erstatter nåværende allmennlærerutdanning.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Gi nye lærere en mulighet

  • • Marit Ulvik, Sissel Aas, Helene Hildremyr, Kat harina Drevland Johansen, Eva Walde Lund, Maria Jose Sanchez Olsen og Kari Smith

    Lærere i videregående skole har et mangfold av utdanningsbakgrunner og undervisningsjobber. Det kan være én av årsakene til at det har vært vanskelig å nå denne gruppen med det nasjonale tiltaket for oppfølging av nye lærere.

    Artikkelen trekker fram erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt som hadde som mål å undersøke hvordan nyutdannede lærere i videregående kan følges opp på en god måte.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Praksisskolen – lærerstudentenes viktigste utdanningsarena

  • • Gullaug Lereim Dybdahl

    Et FoU-prosjekt viser at studenter fikk stort utbytte av undervisning med utforskende tilnærming til praksis. I faget Religion, livssyn og etikk (RLE) ble undervisningen lagt opp slik at fagdidaktikken ble nært knyttet til det som skjer i praksisklassene.

    Evalueringen viser at studentene opplevde en arbeidsmåte med stor grad av eget ansvar som svært inspirerende og lærerik.

Last ned artiklen som PDF-dokument
  • Til ettertanke: Forskningsbasert profesjonsutdanning og yrkesutøvelse

  • • Petter Aasen

    Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival som skal skape begeistring og forståelse for forskning. I år ble den arrangert i perioden 18. - 27. september med en rekke arrangementer ved landets høyere utdanningsinstitusjoner.

    Festivalen gir anledning til noen refleksjoner rundt temaet forskningsbasert profesjonsutdanning og yrkesutøvelse.

     

     

Last ned artiklen som PDF-dokument
Last ned artiklen som PDF-dokument


26.09.09

Utdanningsakademiet

Tlf: +47 24 14 20 00, Faks: +47 24 14 21 50
E-post: bedreskole@utdanningsakademiet.no

A