Bakgrunn og fakta

Som følge av stortingsmelding om kvalitet, var det enighet om å kartlegge tidsbruk og organisering blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunen og fylkeskommunen med sikte på å sikre at tidsbruk rettes mot undervisning og læring.

Rapporten fra Tidsbrukutvalget var basert på undersøkelse av tidsbruk fra 1. til 10. klasse. Videregående opplæring er med andre ord ikke med i grunnlaget for rapporten, men situasjonen er på mange områder lik. Resultatene og ikke minst tiltakene er derfor aktuelle i begge skoleslag. I forhold til tidsbruk i videregående opplæring er borttelling av timer og utnyttelse av årsverket til den enkelte et område som også har vært svært aktuelt.

Tidsbrukrapporten inneholdt mange konkrete tiltak som både nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærerne selv må ta tak i:

• Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon, og skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav utover forskrift til opplæringsloven
• Skoleeier må sørge for å ha nødvendig skolefaglig kompetanse
• Skoleledere og lærere må sammen sørge for effektiv møtestruktur og god møtekultur, kompetanseheving og kompetansedeling

Rapporten framhevet betydningen av at lærere får bruke den arbeidsplanfestede tiden målrettet og effektivt til kjerneoppgavene undervisning, vurdering og planlegging av undervisning. Dette er først og fremst skolelederes ansvar.

Rapporten understreket at god ledelse på alle nivåer er den viktigste forutsetningen for bedre tidsbruk i skolen.

Utredningen fra tidsbrukutvalget pekte tydelig på de problemene som eksisterer.

Lærerløse timer
Flere steder slås teoritimer for yrkesfaglige elever sammen. I tillegg er det en økning i bruken av lærerløse timer. Mange kreative løsninger finnes. Flere skoler setter ikke inn vikar den første uken lærere er borte fra undervisning. Enkelttimer planlegges uten lærere og elevene overlates til seg selv, eller at elevene har tilsyn og skal jobbe på egen hånd.

Det finnes også eksempler på at elevene kan tilbys lærere og faste timer i tre av timene i et femtimersfag, slik at de to resterende timene er studietid med ”tilgjengelig” lærer. Da kan den ”tilgjengelige” læreren ta seg av flere grupper samtidig.

En økende del av undervisningstiden blir også brukt til såkalt alternative aktiviteter som fører til redusert tid til undervisning i fag. Et annet problem er at det på enkelte skoler ikke er mulig å oppdrive kvalifiserte vikarer.

Skoleledernes tidsklemme
I følge Tidsbrukutvalget framstod god ledelse som den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse. Skoleledelse har en vesentlig innvirkning på læring og læringsmiljø, og virker gjennom å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene, og for å vurdere om målene er oppnådd.

Skoleledelsen må prioritere tilgjengelige ressurser på best mulig måte. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og det er derfor avgjørende at skoleledelsen har et bevisst forhold til utvikling av lærernes kompetanse, utnyttelse av den samlede kompetansen på skolen og bruk av lærernes tid.

Fellestiden må benyttes til å diskutere og utvikle profesjonskunnskap som er nyttig for lærernes arbeid.

Utdanningsforbundet mener

• Etter at Stortinget behandlet meldingen basert på tidsbrukutvalgets rapport sitter en igjen med mange ord, en del forståelse og få løsninger. Nasjonale myndigheter har i stor grad fraskrevet seg ansvaret for prioritering av tidsbruk. I mange tilfeller er det heller ikke prioritering av kjerneoppgavene som er hovedproblemet, men for lite ressurser til å utføre helt nødvendig arbeid.
• Arbeidsgivere og arbeidstakere burde sammen kunne finne fram til brukbare løsninger, der en også tar hensyn til behovet for nødvendig dokumentasjon og rapportering. Det har skjedd flere steder, og det burde være mulig over alt.
• Det er godt planlagt og gjennomført undervisning og konkrete, konstruktive tilbakemeldinger til elevene som er det viktigste skolen kan gjøre for å gi elevene gode læringsvilkår.
• Lærere må få anledning til å konsentrere seg om læringsarbeidet.
• Godt lærerarbeid forutsetter selvstendighet og tillit. Et omfattende test- og rapporteringssystem underminerer disse viktige sidene ved læreres profesjonsutøvelse.
• Byråkratisering gjennom unødige krav om rapportering og dokumentasjon går ut over arbeidet med undervisningen og må derfor begrenses.
• Kravet til skriftlig dokumentasjon av opplæringen må ikke stjele for mye tid fra selve læringsarbeidet. Omfanget av lokale og nasjonale tester må holdes på et fornuftig nivå.
• Lærerløse timer: Elevenes rett til et visst antall undervisningstimer skal forstås og praktiseres slik at de her rett til lærerledet undervisning i alle timene.
• Skoleledernes tidsklemme: Omfanget av oppgavene rektorene skal gjøre er blitt alt for stort. Rektorene er blitt alt fra vaktmestere til kontormedarbeidere. Det er viktig å se nærmere på hvordan rektorene kan få bedre hjelp med slikt arbeid. Rektor må få tid til å drive pedagogisk ledelse og konsentrere seg om kjernevirksomheten. Det gir rom for å tenke helhetlig og skape en god skole for elevene.
   

Spørsmål til politikerne

• Hvordan vil du sørge for at lærerne bruker mest mulig av sin tid på skolens kjerneoppgaver?
• I hvilken grad – og på hvilken måte - vil ditt parti legge til rette for at kommunens rektorer får tid til å fokusere på skolens undervisning og elevenes læring, og ikke minst tid til å tilrettelegge for målrettet kvalitetsarbeid og å bygge støttestrukturer rundt lærernes arbeid?
• Hvordan vil du og ditt parti redusere bruken av lærerløse timer?
• Hvordan vil du og ditt parti sikre rektorene tilstrekkelig tid til å drive pedagogisk ledelse?