Bakgrunn og fakta
Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for at det skal innføres en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Men vi er opptatt av at det ikke blir innført en hvilken som helst veiledningsordning. Vi vil sikre kvaliteten gjennom å sørge for sentralt fastsatte reguleringer av innhold, omfang og vilkår for veiledningen. 

Vi har ikke nådd fram med forsøkene på å få på plass dette. Vi vil fortsatt jobbe for å etablere slike reguleringer. Samtidig må vi gå inn i de lokale prosessene og markere hvilke krav vi mener veiledningsordninger i denne omgang bør møte når det gjelder innhold, omfang, organisering og vilkår.

Også videreutdanning av allerede godt etablerte lærere er et viktig kompetansefremmende tiltak. Ferske tall viser at lærerne vil bruke denne muligheten – i år er det 3700 søkere til 2500 plasser. Men tallene skjuler en stor gruppe lærere som ikke får muligheten til å søke videreutdanning, fordi rektor og skoleeier setter foten ned. Vi mener at fylkeskommunene må ha plikt til å ta i bruk de videreutdanningsplassene staten har frikjøpt ved høgskoler og universiteter til kompetanseutvikling for lærere.

For alle parter i strategien er det er en stor utfordring at ikke alle de frikjøpte studieplassene blir fylt opp. Utdanningsforbundet mener det er svært uheldig at mange fylkeskommuner ikke følger opp, og nekter å søke om videreutdanningsplass for sine lærere.

Stortingsmeldingen om kvalitet sluttet opp om forslagene om nasjonal skolelederutdanning og et varig system for videreutdanning av lærere.

Utdanningsforbundet mener

• Alle nyutdannede lærere skal ha rett og plikt til å gjennomføre et veiledningsopplegg når de er ute i sin første jobb. Det må stilles nasjonale krav til innholdet og organiseringen av veiledningen, samt kompetansekrav og vilkår for de som skal gjennomføre veiledningen.
  
• Den enkelte lærer og leder skal ha både en rett og en plikt til å gjennomføre systematisk kompetanseutvikling av et visst omfang gjennom yrkesløpet. Utviklingen og driften av et slikt system må være et delt ansvar mellom staten og kommunesektoren. Vi har vært positive til at det etableres et varig system for kompetanseutvikling. Et slikt system må omfatte både etter- og videreutdanning.
  
• Utdanningsforbundet mener at søknadsprosessen skal synliggjøre det reelle behovet for videreutdanning, uavhengig av fylkeskommunenes holdning til strategien og eventuell manglende vilje til la sine lærere delta i videreutdanningen. Behovet er større enn søkertallene viser, da mange faktisk ikke har søkt etter- og videreutdanning fordi fylkeskommunen har satt grenser for hvilke fag en kan søke på.
  
• Videreutdanningstilbudet skal være preget av høy kvalitet både innholdsmessig og ved at lærerne som videreutdanner seg får rimelig tid til studiene. Kravet til kvalitet må også ses i lys av målet om at dette skal bli en varig ordning for kompetanseutvikling av lærere.
  
• Fylkeskommuner og lærebedrifter må legge til rette for at hospitering kan tilbys som kompetanseutviklingstiltak til langt flere yrkesfaglærere.

Spørsmål til politikerne

Hvor mange videregående skoler i din fylkeskommune har systematiske ordninger for veiledning av nytilsatte lærere?

Hvor mange av de lærerne i videregående opplæring i din fylkeskommune som søkte videreutdanning, fikk tilbud om slik utdanning?

Hvor mange lærere i din fylkeskommune har deltatt på hospitering?