Bakgrunn og fakta

Det har vært en kraftig økning i antall elever med spesialundervisning siden 2005. Hele 52.000 elever har fått enkeltvedtak om spesialundervisning dette skoleåret. Det er 15.000 flere enn for fem år siden, og over åtte prosent av totalt antall elever i grunnskolen. Tallene er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

13,4 prosent av kommunene kutter i bevilgning til spesialundervisning i 2012. Dette viser Norgesbarometeret, som er laget for Utdanningsforbundet. OECD har nylig gitt Norge noen råd til ungdomsskolen, og ett av dem er at støttetiltak for elever som strever må settes inn så tidlig som mulig.

I Tidsbruksutvalgets rapport vises det til at flere kommuner har god erfaring med å redusere antallet enkeltvedtak, og isteden bruke frigjorte ressurser på tidlig innsats og økt lærertetthet. Utvalget ser det som viktig at skoleeier tidlig setter inn tiltak for elever med spesielle behov. I den sammenhengen er det vesentlig å etablere gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole, og mellom de ulike skoleslagene. Slike rutiner bør ikke være bare av praktisk art, men også ivareta faglige og sosiale vurderinger knyttet til enkeltbarnet/-eleven.

  • Kommuner og skoler klarer ikke å følge opp regelverket for spesialundervisning, mener Riksrevisjonen, som har undersøkt spesialopplæringen i grunnskolen. I rapporten, som ble overlevert til Stortinget 10. mars, går det fram at saksbehandlingstiden er for lang: En av fire saker har mer enn seks måneders behandlingstid. Riksrevisjonen konstaterer at saksbehandlingstiden er over tre måneder ved 70 prosent av pp-tjenestene, og over seks månader ved 25 prosent av pp-tjenestene. Ifølge regelverket skal det ikke gå mer enn tre måneder fra et enkeltvedtak fattes til det følges opp. Lang saksbehandlingstid og mangelfull konkretisering av opplæringsmål svekker elevenes rettssikkerhet, ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo.
  • Riksrevisjonen peker også på at elevens individuelle opplæringsplaner mangler konkrete opplæringsmål, noe som kan føre til at det er vanskelig for skolene å vurdere resultatet av undervisningen. I tillegg etterlever mange kommuner ikke opplæringslovens krav om at de må ha et forsvarlig system for internkontroll. Forståelsen av lovverket er også for svak. Riksrevisjonen konstaterer at det er store og økende forskjeller mellom kommunene  i omfanget av vedtak om spesialundervisning. Forskjellene er ”større enn det som lar seg forklare med en naturlig variasjon i antall elever med spesielle behov.” Riksrevisjonen mener dette gir økt risiko for at bruken av spesialundervisning ikke er i samsvar med kravene i loven. 
  • Norgesbarometeret utført for Utdanningsforbundet avdekket at 13,4 prosent av kommunene har mindre ressurser til tilpasset opplæring i år, mens like mange kommuner har noe mer. 13,4 prosent av kommune kutter i bevilgning til spesialundervisning, mens hver fjerde kommune vil bruke mindre penger på vikarer.

Utdanningsforbundet mener

  • Dette er en bekymringsfull utvikling. Særlig bekymringsfullt er det at spesialundervisningen stadig oftere utføres av ufaglærte assistenter. Elever som trenger spesialundervisning, trenger lærere med relevant pedagogisk kompetanse.
  • Tidlig innsats og lærere med relevant kompetanse er helt grunnleggende for god kvalitet i spesialundervisningen, mens tilstrekkelige lærerressurser kan redusere behovet for spesialundervisning. Derfor venter vi utålmodig på en minstenorm for lærertetthet, som regjeringen har lovet skal komme.
  • Tidlig innsats – da må ventetiden ned i PP-tjenesten. Vi slutter oss til Tidsbrukutvalget, som peker på at flere kommuner har god erfaring med å redusere antallet enkeltvedtak, og isteden bruke frigjorte ressurser på tidlig innsats og økt lærertetthet. Ved å sørge for tilstrekkelige lærerressurser i ordinær undervisning får man løftet de svake elevene – og mindre behov for enkelttiltak og spesialundervisning.

Spørsmål til politikerne

  • Mange kommuner kutter i bevilgningene til spesialundervisning, og hver fjerde kommune vil bruke mindre penger på vikarer. Mener du/dere dette er en uheldig utvikling? I tilfelle hvorfor? Hvis ikke, hva vil ditt parti gjøre for å endre dette?
  • Hvordan vil du sørge for at kommunen følger opp regelverket for spesialundervisning?
  • Hva mener du er viktigst når det gjelder å ivareta elever med behov for spesialundervisning?
  • Hver fjerde kommune kutter ned på bevilgningene til vikarer i skolen - hvordan vil du sørge for at elevene får god nok undervisning når det ikke er nok lærere til å dekke undervisningen?