Bakgrunn og fakta
Grunnskoler skal være helseverngodkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. For å få godkjenning må blant annet inneklimaet, sanitære forhold, rengjøring og vedlikeholdet være tilfredsstillende.
Utdanningsforbundet og Norges Astma- og Allergiforbund foretok en undersøkelse blant ansatte i barne- og ungdomsskoler, videregående skoler og barnehager fra alle fylker i Norge i 2009. Studien kartlegger både bygningsrelaterte symptomer og fysiske inneklimafaktorer. Den viser at:
- 30 prosent av ansatte i skolen plages av innestengt og dårlig luft.
- Over 20 prosent av de ansatte i barne- og ungdomsskolen plages av støv/smuss.
- Det er rapportert om mer plager fra arbeidsmiljøet i eldre bygg enn i bygg mellom 0-10 år.
- Generelle symptomer som tretthet, tung i hodet og hodepine er dominerende blant de ansatte i skolen. Om lag 20 prosent rapporterer om at de har en eller flere av disse plagene hver uke.
Arbeidstilsynet gjennomførte i 2009 tilsyn ved over 500 skoler i Norge. Det ble gitt 2437 pålegg, de aller fleste fordi arbeidsgiveren ikke hadde gjort helsefremmende tiltak for å forebygge sykdom og skade. Tilsynet viste at:
- Én av tre skoler manglet skriftlige rutiner for å melde fra om uønskede hendelser.
- Én av tre skoler manglet rutiner som kartlegger problemer rundt hvordan arbeidet er organisert.
- Halvparten manglet rutiner for å håndtere konflikter, klager, vold, trusler og omstillinger.
- Mer enn halvparten manglet systematisk sikring av skolebyggene.
Ifølge KS (2009) er gjennomsnittsalderen for alle kommunale bygg 35 år. En tredjedel av disse trenger omfattende rehabilitering eller må reinvesteres. En tredjedel har moderate oppgraderingsbehov og den siste tredjedelen er i god stand. Over en tredjedel av den kommunalt eide bygningsmassen er skolebygg.
Noen momenter når det gjelder baseskoler:
- Bygging av baseskoler er omstridt. I Oslo er 5 av 19 nye skoler bygget som tradisjonelle skoler siden 2004.
- En undersøkelse gjennomført av forsker Erlend Vinje viser at 8 av 10 lærere i Oslo foretrekker tradisjonelle klasserom. (Undersøkelse blant 1700 av Oslos om lag 4000 lærere). Lærerne oppgir å ha dårligere forutsetninger for å holde ro og orden, og i mindre grad bruke de læremetodene de finner hensiktsmessig, enn lærerne ved tradisjonelle skoler. Også blant lærere som jobber ved baseskoler, foretrekker det store flertallet tradisjonelle bygg. (Artikkel i Aften, 10. februar 2011).
- Forskning viser at baseskoler er et av de tiltakene som har minst effekt på læring av 138 undersøkte variabler (John Hattie 2009).
Utdanningsforbundet mener
- Utdanningsforbundet støtter helhjertet tiltak som kan føre til bedringer av inneklimaet.
- Et godt arbeidsmiljø bidrar til å forebygge sykdom og utstøting. Dette krever gode rutiner og systematisk og målrettet innsats for tilrettelegging og oppfølging på skolene. Mange skoler kan i enda større grad jobbe målrettet med å sikre et godt og arbeidsmiljø. Skoleledere har ikke nok tid til å ta tak i dette arbeidet.
- Mange skoler sliter med dårlig inneklima som kan virke sykdomsfremkallende både for elever og lærere. På dette området kan mye gjøres med enkle midler, men det krever penger og innsats for opprustning og vedlikehold av mange skolebygg. Myndighetene må sørge for at dette arbeidet blir fulgt opp bedre enn i dag.
- Det er ikke noe i veien med baseskoler i seg selv. Problemet er at de har vært bygget for små. Når man må fylle opp alle rommene til enhver tid som følge av at det ikke er nok plass, blir baseskolene en tvangstrøye. Man får ikke den fleksibiliteten som er meningen at man skal ha (Terje Vilno, fylkesleder Oslo)
Spørsmål til politikerne
- Hvordan vil ditt parti sørge for at skoleeier holder skolebyggene i forskriftsmessig god nok stand?
- Hvordan vil du sørge for at inneklima og sanitære forhold ivaretar elevenes og lærernes helse?