Bakgrunn og fakta

En undersøkelse Fafo har foretatt for Utdanningsforbundet viser at bare 15 prosent av lærerne i grunnskolen er sikre på at de vil stå i jobben til de pensjoneres. Det er særlig mange under 45 år som svarer at de vil bytte yrke. Vi vet i dag at det bare er omtrent 15 prosent som faktisk står i jobben til de er 67 år. Vi vet med andre ord at det er krevende å stå i læreryrket en full yrkeskarriere.

• I undersøkelsen kommer det også fram at lønn er viktigst i forhold til å se for seg en videre karriere som lærer. Det norske lønnsnivået for lærere er blant det aller laveste av OECD-landene.
• Halvparten av lærerne over 55 år planlegger å benytte seg av førtidspensjon. Lærere over 55 år har én time nedsatt undervisningsplikt, men mange opplever at de blir satt til forefallende arbeid og velger undervisning i stedet.
• Norge står i fare for å mangle 18 000 lærere i 2020. De første søkertallene (samordna opptak 27. april) til lærerutdanningene for 2011 viser riktignok at den negative trenden er snudd – men ikke så mye som myndighetene hadde håpet og satset på, særlig med tanke på at ungdomskullene er større: Søkingen til lærerutdanningene viser en fremgang på 3,4 prosent fra 2010, størst er økningen til de 5-årige integrerte lærerutdanningene med over 20 prosent økning fra 2010. Ved studiestart høsten 2010 var det  ledige studieplasser på 39 av 57 studietilbud på grunnskolelærerutdanningene.
• OECD har nylig gitt Norge noen råd for en bedre skole – og to av dem er: Det må stilles strengere krav til lærerjobben, og utdanningen må være på masternivå. Lærerne bør også lønnes bedre.
• Flere studier, så vel norske som internasjonale, viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. Blant annet viser en norsk studie fra 2008 (SØF) at for matematikk gir økt formalkompetanse hos lærere bedre faglige prestasjoner, både på nasjonale prøver og på avgangsprøver hos elevene. Det samme bildet ser en i lesing. For engelsk finner en ikke den samme effekten.

Utdanningsforbundet mener

• Yrker med høy status rekrutterer godt. Lønns- og arbeidsvilkår er sentrale sider ved et yrkes status i samfunnet. For å kunne rekruttere og beholde godt kvalifiserte arbeidstakere må lærere ha et lønnsnivå som samsvarer med lønnsnivået for utdanningsgruppene i privat sektor.
• Rekruttering av godt kvalifiserte og motiverte personer til læreryrket må være en sentral utfordring i årene som kommer. Det må utarbeides prognoser for framtidig lærerbehov på ulike nivå og i ulike fag for å møte disse behovene. Det må utvikles forpliktende rekrutteringsplaner for å møte disse behovene.
• Læreryrket er krevende og stiller høye krav til studentene. Grunnskolelærerutdanning må løftes opp på mastergradsnivå. Solid og god grunnutdanning rekrutterer gode yrkesutøvere. Gode yrkesutøvere bidrar til høy status i yrket. Utdanningsforbundet er opptatt av at det ikke må utvikle seg forskjeller mellom de to grunnskolelærerutdanningene slik at den ene utdanningen framstår som mer krevende enn den andre for studentene. Utdanningene er forskjellige, men like krevende og begge må rekruttere godt.
• Lærerkvalifisering må forstås som en prosess som starter i grunnutdanningen og fortsetter gjennom hele yrkeskarrieren. Dette fordrer at det i kommuner er gode strukturer for etter- og videreutdanningstilbud for yrkesetablerte lærere. Utvikling av arenaene for lærerkvalifisering er viktig for å beholde lærere som i dag er i skolen.

Spørsmål til politikerne

• Hva mener ditt parti er de viktigste virkemidlene for å rekruttere og beholde lærere/rektorer i din kommune? Hvilke virkemidler vil dere bruke?
• Hva mener du er viktigst for å heve statusen til læreryrket? Hvordan kan du som politiker bidra til å heve lærernes status?