Bakgrunn og fakta
Utdanningsforbundet har lenge arbeidet for å få myndighetene til å innføre en lovbestemmelse som pålegger kommunene en norm for minste antall lærere i undervisningen i forhold til elevtallet på den enkelte skole.
Dette betyr ikke en gjeninnføring av klassedelingsreglene, men en lovbestemmelse som sikrer et minimum antall lærere i forhold til elevgruppene - uten å frata skolen og kommunen frihet til å kunne organisere på andre måter enn kun i like store grupper. Det er altså snakk om et lovfestet minimums ressursnivå til undervisningsoppgavene.
Lærertettheten har over tid gått ned og klassestørrelsen tilsvarende opp på landsbasis. Det er også store variasjoner både mellom og innen kommuner. Det gjør at mange stiller spørsmål ved likeverdigheten og kvaliteten i den opplæringen norske elever tilbys.
Da klassedelingsreglene i opplæringsloven ble fjernet i 2003, fikk kommunene økt frihet til å bruke mindre penger på skole. Ved hjelp av statistikk fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og KOSTRA (SSB’s kommune-statrapportering) har Utdanningsforbundet fulgt utviklingen nøye og påvist en tendens som ikke er i samsvarer med skolepolitikken den nåværende regjeringen har programfestet. Ulikhetene er blitt så store at likt skoletilbud uavhengig av hvor du bor, er redusert til en politisk parole, forskjellig fra den virkelige skolehverdagen.
- GSI-tallene avdekker at kommunene ikke prioriterer flere lærere i skolen og færre elever i gruppene. De foreløpige tallene fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2010–2011 viser at pilen nok en gang peker feil vei: Det blir flere elever pr. lærer.
- Både gruppestørrelse 1 (inkluderer spesialundervisning) og gruppestørrelse 2 (ordinær undervisning) øker. I ordinær undervisning (gruppestørrelse 2) er det nå 17 elever per lærere. Så høyt har tallet aldri vært. GSI-tall viser at elevandelen i skoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse er 20 elever eller mer, har økt fra 9,9 prosent i 2000/01 til 26 prosent i 2010/11.
- Regjeringen lovet i Soria Moria II å legge til rette for flere lærere gjennom blant annet å styrke kommuneøkonomien. De siste års budsjetter har ikke gitt rom for å øke lærertettheten. Regjeringen bedyret at den har som mål å lovfeste en ressursnorm i grunnskolen og at arbeidet med en slik norm vil starte opp med en høring i 2011.
- Forskning viser at klassestørrelse har betydning for elevenes læringsutbytte målt i form av karakterer eller på tester i ulike fag. Denne effekten gjelder først og fremst for yngre elever. Forskning viser også at mindre klasser betyr mest for svake elever, enten faglig og/eller med lavere sosioøkonomisk bakgrunn. For eldre elever er forskningen mer sprikende i sine konklusjoner. (se temanotat)
- Norgesbarometeret utført for Utdanningsforbundet, avdekket at 26 prosent av kommunene vil kutte i lærertettheten og 13,5 prosent av kommunene rapporterte om større grupper/klassestørrelser.
Utdanningsforbundet mener
- Det var sterkt beklagelig at det ikke ble formulert krav og avsatt midler til å sikre en minste lærertetthet i statsbudsjettet for 2011.
- Lærertettheten er for lav i mange grunnskoler. Tilstrekkelig lærertetthet ved alle skoler er en viktig forutsetning for å nå kvalitetsmålene i utdanningssektoren, ikke minst for målet om en likeverdig opplæring for alle. Vi må derfor ha en ressursnorm som setter en maksimumsgrense for antall elever per lærer på en skole. Dette var regjeringens viktigste skoleløfte i valgkampen i 2009. Nå må det på plass.
- Det er ikke nok å legge forsvarlighetsprinsippet til grunn for ressurstildelingen til grunnskolen. Det viser utviklingen siden klassedelingstallet ble borte. Forsvarlighetsbegrepet må derfor konkretiseres.
Spørsmål til politikerne
- Det blir stadig flere elever per lærer, hva vil du som politiker gjøre for å snu denne utviklingen? (Hvis politikeren svarer at det ikke er nødvendig, spør hvorfor.)
- Hvordan vil du og ditt parti sørge for at skoleeier har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse og hvordan vil du følge dette opp?
